Daniel 7:11
Jeg så da på grunn av de store ordene som hornet talte. Jeg så inntil dyret ble drept, og dets kropp ble ødelagt og kastet i den brennende ild.
Jeg så da på grunn av de store ordene som hornet talte. Jeg så inntil dyret ble drept, og dets kropp ble ødelagt og kastet i den brennende ild.
Jeg så videre på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte; jeg så til dyret ble drept, kroppen ble ødelagt og gitt til den brennende ilden.
Jeg så videre på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, kroppen ble ødelagt og gitt til å brennes i ild.
Jeg fortsatte å se på, på grunn av røsten av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept og kroppen ødelagt og gitt til å brennes i ild.
‘Jeg fortsatte å se på grunn av den store lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og gitt til brennende ild.’
Jeg så da på grunn av stemmen til de store ordene hornet talte; jeg så inntil beistet ble drept, og kroppen dens ble ødelagt og kastet i flamme.
Deretter så jeg på grunn av de store ordene som hornet talte; jeg så til dyret ble drept og kroppen ødelagt og kastet i ildens flammer.
Jeg så videre fordi lyden av de store ordene som hornet talte, til dyret ble drept, og dets kropp ble ødelagt og kastet inn i ilden for å brennes opp.
Jeg så fordi lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og kastet i den brennende ilden.
Så oppfattet jeg lyden av de store ordene som hornet fremførte; jeg så inntil dyret ble slaktet, ødelagt og overgitt den brennende ilden.
Jeg så fordi lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og kastet i den brennende ilden.
Jeg så da på grunn av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, kroppen ødelagt og kastet i ildens flamme.
I continued to watch because of the sound of the boastful words spoken by the horn. I watched until the beast was slain, and its body was destroyed and given over to be burned with fire.
Jeg så da på grunn av de store ordene det lille hornet talte; jeg så til dyret ble drept, og dets kropp ble brakt til telling til å brennes med ild.
Da saae jeg til for de store Talers Røst, som Hornet talede, jeg saae til, indtil det Dyr blev ihjelslaget, og dets Legeme omkom og blev hengivet til at brænde i Ilden.
I beheld then because of the voice of the great words which the horn spake: I beheld even till the beast was slain, and his body destroyed, and given to the burning flame.
Jeg så på grunn av lyden av de store ord som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept og kroppen ødelagt og kastet i ilden.
Then I watched because of the voice of the great words which the horn spoke. I watched until the beast was slain, and its body destroyed and given to the burning flame.
Jeg så på grunn av stemmen til de store ordene som hornet talte; jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og kastet i ild for å brennes.
Jeg så på grunn av de store ord som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og kastet i ildsjøen.
Jeg så på den tiden på grunn av røsten av de store ordene som hornet talte; jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og kastet i ild for å brennes.
Så jeg – på grunn av stemmen av de store ordene som hornet talte – jeg så til dyret ble drept, og dets kropp ble gitt til ødeleggelse, og dyret ble gitt til den brennende ilden.
Then toke I hede there vnto, because of the voyce of the proude wordes, which that horne spake. I behelde, till the beest was slayne, and his body destroyed, & geuen ouer to be brent in the fyre.
Then I behelde, because of the voyce of the presumptuous wordes, which the horne spake: I behelde, euen till the beast was slaine, and his body destroyed, and giuen to the burning fire.
Then toke I heede therunto, because of the voyce of the proude words which the horne spake: I behelde till the beast was slaine, and his body destroyed, and geuen to be brent in the fire.
I beheld then because of the voice of the great words which the horn spake: I beheld [even] till the beast was slain, and his body destroyed, and given to the burning flame.
I saw at that time because of the voice of the great words which the horn spoke; I saw even until the animal was slain, and its body destroyed, and it was given to be burned with fire.
`I was seeing, then, because of the voice of the great words that the horn is speaking, I was seeing till that the beast is slain, and his body hath been destroyed, and given to the burning fire;
I beheld at that time because of the voice of the great words which the horn spake; I beheld even till the beast was slain, and its body destroyed, and it was given to be burned with fire.
I beheld at that time because of the voice of the great words which the horn spake; I beheld even till the beast was slain, and its body destroyed, and it was given to be burned with fire.
Then I saw--because of the voice of the great words which the horn said--I saw till the beast was put to death, and its body was given to destruction, and the beast was given to the burning of fire.
I saw at that time because of the voice of the great words which the horn spoke; I saw even until the animal was slain, and its body destroyed, and it was given to be burned with fire.
“Then I kept on watching because of the arrogant words of the horn that was speaking. I was watching until the beast was killed and its body destroyed and thrown into the flaming fire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og fire store dyr steg opp fra havet, hvert forskjellige fra det andre.
4Det første var som en løve og hadde ørnevinger. Jeg så til vingene ble revet av, og det ble løftet opp fra jorden og stående på to føtter som et menneske, og et menneskehjerte ble gitt det.
5Og se, et annet dyr, det andre, var lik en bjørn, og det reiste seg på den ene siden, og det hadde tre ribbein i munnen mellom tennene; og de sa til det: Reis deg, et mye kjøtt!
6Deretter så jeg, og se, et annet, som en leopard, og det hadde fire fuglevinger på ryggen; dyret hadde også fire hoder, og herskeretten ble gitt til det.
7Deretter så jeg i nattens syner, og se, et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig, og uhyre sterkt; og det hadde store jerntenner, det slukte og knuste og trampet resten ned med føttene; det var forskjellig fra alle de andre dyrene før det, og det hadde ti horn.
8Jeg betraktet hornene, og se, et annet horn, et lite, kom opp blant dem, og tre av de første hornene ble revet opp av roten for dets skyld. Og se, i dette hornet var det øyne som et menneskes øyne, og en munn som talte store ting.
9Jeg så til tronene ble satt opp, og Den gamle av dager satte seg, hans klær var hvite som snø, og håret på hans hode som ren ull; hans trone var som ilds flamme, og hjulene som brennende ild.
10En ildstrøm fløt ut og gikk fram for ham; tusen tusener tjente ham, og ti tusener tidoblet seg og stod foran ham. Dommen ble satt, og bøkene ble åpnet.
19Deretter ønsket jeg å vite sannheten om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte fryktelig, hvis tenner var av jern og klør av bronse, som slukte og knuste, og trampet resten ned med føttene sine;
20og om de ti hornene på hodet, og om det andre hornet som kom opp, og de tre som falt for det; nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og hvis skikkelse var mektigere enn de andre.
21Jeg så på, og det samme hornet gjorde krig med de hellige, og vant over dem,
22inntil Den gamle av dager kom, og retten ble gitt til Den høyestes hellige; og tiden kom da de hellige tok riket i eie.
23Så sa han: Det fjerde dyret skal være det fjerde riket på jorden, som skal være forskjellig fra alle riker, og det skal oppsluke hele jorden, og tråkke den ned og knuse den.
24De ti hornene fra dette riket er ti konger som skal reise seg, og det skal komme en annen etter dem; og han skal være forskjellig fra de første, og han skal underlegge seg tre konger.
25Og han skal tale store ord mot Den høyeste, og skal trette ut Den høyestes hellige, og han skal tenke å forandre tider og lover, og de skal bli overgitt i hans hånd inntil en tid og tider og halv tid.
26Men dommen skal sette seg, og de skal ta bort hans herredømme, for å utrydde og ødelegge det til slutt.
12Når det gjelder de andre dyrene, ble deres herredømme tatt fra dem, men deres liv ble forlenget for en tid og en stund.
13Jeg så i nattsyner, og se, en som liknet en menneskesønn, kom med himmelens skyer, og han kom til Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
14Det ble gitt ham herredømme, og ære og et rike, slik at alle folk, nasjoner og språk skulle tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal forgå, og hans rike skal aldri ødelegges.
16Jeg kom nær en av dem som stod der og spurte ham om sannheten i alt dette. Så fortalte han meg, og gjorde meg kjent med tydningen av sakene.
17Disse store dyrene, som er fire, er fire konger som skal stå fram fra jorden.
4Jeg så væren stange mot vest, mot nord og mot sør, og ingen dyr kunne stå imot den, og ingen kunne fri seg fra dens makt; den gjorde som den ville, og ble stor.
5Mens jeg tenkte over dette, se, kom en geitebukk fra vest, og den beveget seg raskt over hele jorden uten å berøre bakken. Bukken hadde et ypperlig horn mellom øynene.
6Den kom mot væren med de to horn, som jeg hadde sett stå foran elven, og den angrep den i fult raseri.
7Jeg så den nærme seg væren, og den var fylt av harme mot den. Den slo væren og brøt begge hornene av, og væren hadde ingen kraft til å stå imot den. Den kastet væren ned på jorden og trampet på den, og ingen kunne redde væren fra bukken.
8Og bukken ble meget stor. Da den var på høyden av sin styrke, brakk det store hornet, og fire andre fremstående horn vokste frem i stedet, mot himmelens fire vinder.
10Det vokste helt opp til himmelens hær, kastet en del av hæren og stjernene ned til jorden, og trampet på dem.
11Det ophøyet seg selv til og med mot hærens fyrste, og det daglige offer ble tatt bort fra ham, og stedet for hans helligdom ble nedlagt.
23Og at kongen så en vokter, en hellig, komme ned fra himmelen og si: Hugg treet ned og ødelegg det, men la stammen med røttene bli igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse, blant markens gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la dets del være med markens dyr, til syv tider går over det,
7Og jeg, Daniel, var den eneste som så synet; de mennene som var med meg så ikke synet, men en stor skjelving kom over dem, så de rømte og gjemte seg.