5 Mosebok 30:12
Det er ikke i himmelen, så du skulle si: 'Hvem skal gå opp til himmelen for oss og hente det ned til oss, så vi kan høre det og gjøre det?'
Det er ikke i himmelen, så du skulle si: 'Hvem skal gå opp til himmelen for oss og hente det ned til oss, så vi kan høre det og gjøre det?'
Det er ikke i himmelen, så du skulle si: Hvem vil stige opp for oss til himmelen og hente det ned til oss, så vi kan høre det og gjøre det?
Det er ikke i himmelen, så du må si: Hvem vil stige opp til himmelen for oss og hente det ned til oss, så han kan la oss høre det og vi kan gjøre det?
Det er ikke i himmelen, så du må si: Hvem skal stige opp til himmelen for oss og hente det ned for oss og la oss høre det, så vi kan gjøre det?
Det er ikke i himmelen, så du skulle si: Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente det ned til oss, så vi kan høre det og gjøre det?
Det er ikke i himmelen, så du kan si: 'Hvem vil stige opp til himmelen for oss og hente det ned til oss, så vi kan høre og gjøre det?'
Det er ikke i himmelen, så du skal si: Hvem skal gå opp for oss til himmelen og hente det til oss, så vi kan høre og gjøre etter det?
Det er ikke i himmelen, så du må si: Hvem vil dra opp til himmelen for oss og hente det, og la oss høre det, så vi kan gjøre det?
Det er ikke i himmelen, så du skulle si: ‘Hvem skal stige opp til himmelen for oss og hente det ned, slik at vi kan høre det og følge det?’
Det er ikke i himmelen, slik at du skulle si: Hvem skal gå opp for oss til himmelen og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre det?
Den er ikke i himmelen, så du skal si: 'Hvem skal gå opp til himmelen for oss og bringe den ned, så vi kan høre den og gjøre den?'
Det er ikke i himmelen, slik at du skulle si: Hvem skal gå opp for oss til himmelen og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre det?
Det er ikke i himmelen, så man måtte si: 'Hvem vil stige opp til himmelen for oss og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre det?'.
It is not in heaven, that you should say, ‘Who will go up to heaven for us to bring it to us so we may hear it and do it?’
Det er ikke i himmelen, så du skulle si: 'Hvem skal stige opp til himmelen for oss og hente det ned til oss, så vi kan høre det og gjøre det?'
Det er ikke i Himmelen, at du maatte sige: Hvo vil fare os op til Himmelen og hente os det, og lade os høre det, at vi maae gjøre det?
It is not in heaven, that thou shoulst say, Who shall go up for us to heaven, and bring it unto us, that we may hear it, and do it?
Det er ikke i himmelen, slik at du skulle si: Hvem vil gå opp til himmelen for oss og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre det?
It is not in heaven, that you should say, Who shall go up for us to heaven, and bring it unto us, that we may hear it, and do it?
Det er ikke i himmelen, så du skulle si: Hvem skal dra opp til himmelen for oss og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre det?
Det er ikke i himmelen, så man kan si: Hvem skal gå opp til himmelen for oss og hente det ned, slik at vi kan høre det og gjøre det?
Den er ikke i himmelen, at du skal si, Hvem vil gå opp til himmelen for oss og bringe den til oss, så vi kan høre den og gjøre den?
De er ikke i himmelen, så noen må si, Hvem skal gå opp til himmelen for oss og gi oss kunnskap om dem så vi kan gjøre dem?
It is not in heauen, that thou neadest to saye: who shall goo vpp for us in to heauen, and fett it us, that we maye heare it ad doo it:
ner yet in heauen, that thou neadest to saye: Who wil go vp for vs in to heauen, and brynge it vnto vs, that we maie heare it and do it?
It is not in heauen, that thou shouldest say, Who shall go vp for vs to heauen, & bring it vs, and cause vs to heare it, that we may doe it?
It is not in heauen, that thou needest to say: Who shall go vp for vs to heauen, and bryng it vnto vs, that we may heare it, and do it?
It [is] not in heaven, that thou shouldest say, Who shall go up for us to heaven, and bring it unto us, that we may hear it, and do it?
It is not in heaven, that you should say, Who shall go up for us to heaven, and bring it to us, and make us to hear it, that we may do it?
It is not in the heavens, -- saying, Who doth go up for us into the heavens, and doth take it for us, and doth cause us to hear it -- that we may do it.
It is not in heaven, that thou shouldest say, Who shall go up for us to heaven, and bring it unto us, and make us to hear it, that we may do it?
It is not in heaven, that thou shouldest say, Who shall go up for us to heaven, and bring it unto us, and make us to hear it, that we may do it?
They are not in heaven, for you to say, Who will go up to heaven for us and give us knowledge of them so that we may do them?
It is not in heaven, that you should say, "Who shall go up for us to heaven, and bring it to us, and make us to hear it, that we may do it?"
It is not in heaven, as though one must say,“Who will go up to heaven to get it for us and proclaim it to us so we may obey it?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Det er ikke heller på den andre siden av havet, så du skulle si: 'Hvem skal gå over havet for oss og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre det?'
14Nei, ordet er meget nær for deg, i din munn og i ditt hjerte, så du kan gjøre det.
11For dette budet som jeg gir deg i dag, er ikke skjult for deg, og det er ikke langt borte.
27Gå du nærmere og hør alt Herren vår Gud vil si. Og du skal tale til oss alt Herren vår Gud taler til deg, så skal vi høre det og gjøre det.
12Er ikke Gud i himmelens høyde? Og se hvordan stjernenes høyde er opphøyd!
12Og boken blir gitt til en som ikke er lærd, da man sier: Les dette, vær så snill. Men han sier: Jeg kan ikke lese.
13Derfor sier Herren: Fordi dette folket nærmer seg meg med munnen og ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg, og deres frykt for meg er tillært av menneskers bud,
42Og HERREN sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått ned av deres fiender.
32For spør nå om de dager som har vært før deg, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene himmelens ende til den andre, om noe så stort har vært som dette, eller har vært hørt om lignende?
36Fra himmelen lot han deg høre sin stemme for å undervise deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord ut fra ilden.
15men med ham som står her med oss i dag foran Herren vår Gud, og også med ham som ikke er her med oss i dag.
13å holde Herrens bud og hans forskrifter, som jeg befaler deg i dag for ditt eget beste?
14Se, himmelen og himlenes himmel tilhører Herren din Gud, jorden også, med alt som er i den.
6Herren sa da til meg: Forkynn alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater, og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem.
39Vit derfor i dag, og tenk over det i ditt hjerte, at Herren han er Gud i himmelen over og på jorden under; der er ingen annen.
42Gå ikke opp, for Herren er ikke blant dere, for at dere ikke skal bli slått ned av deres fiender.
10Vi har heller ikke lyttet til Herrens, vår Guds, stemme, for å vandre i Hans lover som han har gitt foran oss ved sine tjenere profetene.
3Herren gjorde ikke denne pakten med våre fedre, men med oss, ja, med oss alle som er her i dag og lever.
23Hvis vi har bygd et alter for å vende oss bort fra å følge Herren, eller for å ofre brennoffer eller matoffer på det, eller for å ofre fredsoffer derpå, så la Herren selv kreve det.
24Men hvis vi ikke gjorde det av frykt for denne ting, siende: I tider som kommer kan deres barn si til våre barn: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?
28Samle alle de eldste av dine stammer og offiserene deres til meg, så jeg kan tale disse ordene i deres ører og kalle til vitner mot dem himmelen og jorden.
19Og løft ikke dine øyne opp mot himmelen for å se solen, månen og stjernene, hele himmelens hærskarer, og bli dratt til å tilbe dem og tjene dem, som Herren din Gud har fordelt til alle folk under hele himmelen.
16Etter alt som du ba Herren din Gud om på Horeb, på dagen for samlingen, sa du: La meg ikke igjen høre Herrens min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ild, for at jeg ikke skal dø.
4Slik skal dere ikke gjøre mot Herren deres Gud.
11Da vi hørte dette, smeltet vårt hjerte bort, og det fantes ikke mer mot igjen i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe, og på jorden her nede.
29Gud forby at vi skal gjøre opprør mot Herren, og vende oss i dag fra å følge Herren, for å bygge et alter for brennoffer, for matoffer, eller for offer, utenfor Herrens, vår Guds, alter som er foran hans tabernakel."
6Han bøyer seg for å se på det som skjer i himmelen og på jorden.
10Derfor skal du høre Herrens, din Guds, røst og holde hans bud og forskrifter, som jeg befaler deg i dag.
20Forkynn dette i Jakobs hus, og kunngjør det i Juda, og si:
8Den er høyere enn himmelen; hva kan du gjøre? Dypere enn dødsriket; hva kan du vite?
13Men om dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet» og ikke adlyder Herrens stemme,
23Er jeg en Gud nær ved, sier Herren, og ikke en Gud langt borte?
24Kan noen skjule seg på hemmelige steder så jeg ikke skal se ham? sier Herren. Fyller jeg ikke himmelen og jorden? sier Herren.
24Og hvis veien er for lang for deg, så du ikke kan bære det; eller hvis stedet er for langt fra deg, der Herren din Gud skal velge å sette sitt navn, når Herren din Gud har velsignet deg:
5Se opp mot himmelen og merk, og se skyene som er høyere enn deg.
37Hvem er den som taler, og det skjer, når Herren ikke har befalt det?
13For fordi dere ikke gjorde det første gang, brøt Herren vår Gud ut mot oss, for vi søkte ham ikke etter forskriften.
14Derfor har Herren våket over ulykken og ført den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør; for vi har ikke adlydt hans røst.
21Og hvis du sier i ditt hjerte: Hvordan skal vi kjenne det ordet som Herren ikke har talt?
14Dypet sier: 'Den er ikke i meg'; og havet sier: 'Den er ikke hos meg'.
22Og Herren sa til Moses: Dette skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
17Å, Herre Gud! Se, du har skapt himmelen og jorden med din store kraft og utstrakte arm, og ingenting er for vanskelig for deg.
47For dette er ingen tom ting for dere; for det er deres liv: og gjennom dette ord skal dere forlenge dagene i landet dere krysser Jordan for å erobre.
30vokt deg så du ikke blir fanget av å følge dem etter at de er utslettet foran deg, og at du ikke spør etter deres guder og sier: «Hvordan tjente disse nasjonene sine guder? Det vil jeg også gjøre.»
11når hele Israel kommer for å møte Herren din Gud på det stedet han velger, skal du lese denne loven for hele Israel, slik at de kan høre det.
3Men vår Gud er i himmelen, han gjør alt han vil.
11Be om et tegn fra Herren din Gud; be om det enten i dypet eller i høyden ovenfor.
3Så må Herren din Gud vise oss den vei vi skal gå, og det vi skal gjøre.»
1Det skal skje, hvis du lytter nøye til Herren din Guds røst, og holder og gjør alle hans bud som jeg befaler deg i dag, at Herren din Gud vil opphøye deg over alle jordens nasjoner.