2 Mosebok 3:5
Da sa Gud: "Kom ikke nærmere hit. Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn."
Da sa Gud: "Kom ikke nærmere hit. Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn."
Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.
Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.
Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn.
Gud sa: 'Kom ikke nærmere; ta av deg skoene, for det stedet du står på, er hellig grunn.'
Og han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene fra føttene, for stedet hvor du står, er hellig grunn.
Og han sa: "Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn."
Gud sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg sandalene for føttene dine, for stedet du står på, er hellig jord.
Da sa han: Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
Gud sa: 'Kom ikke nærmere. Ta av deg skoene, for stedet der du står, er hellig jord.'
Da sa han: Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
Han sa: «Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.»
God said, 'Do not come any closer. Take off your sandals, for the place where you are standing is holy ground.'
Gud sa: ”Kom ikke nærmere! Ta av skoene dine, for stedet du står på er hellig jord.”
Og han sagde: Kom ikke nær her hid, drag dine Skoe af dine Fødder; thi det Sted, som du staaer paa, er en hellig Jord.
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
Og han sa: «Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.»
And he said, Do not draw near here; take off your shoes from your feet, for the place where you stand is holy ground.
Han sa: "Kom ikke nærmere. Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn."
Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.»
Gud sa: Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på er hellig grunn.»
And he sayde: come not hither, but put thy shooes off thi fete: for the place whereon thou stondest is holy grounde.
He sayde: Come not hither, put thy shues of thy fete, for the place where vpon thou stondest, is an wholy groude.
Then he saide, Come not hither, put thy shooes off thy feete: for the place whereon thou standest is holy ground.
And he said: Draw not nigh hither, put thy shoes of thy feete, for the place whereon thou standest, is holy ground.
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest [is] holy ground.
He said, "Don't come close. Take off your sandals from off your feet, for the place you are standing on is holy ground."
And He saith, `Come not near hither: cast thy shoes from off thy feet, for the place on which thou art standing is holy ground.'
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
And he said, Draw not nigh hither: put off thy shoes from off thy feet, for the place whereon thou standest is holy ground.
And he said, Do not come near: take off your shoes from your feet, for the place where you are is holy.
He said, "Don't come close. Take your sandals off of your feet, for the place you are standing on is holy ground."
God said,“Do not approach any closer! Take your sandals off your feet, for the place where you are standing is holy ground.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Moses gjette saueflokken til Jetro, sin svigerfar, som var prest i Midian. Han ledet flokken til baksiden av ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.
2Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra en tornebusk. Og han så at tornebusken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
3Moses sa: "Jeg vil nå gå bort og se dette store synet, hvorfor busken ikke brenner opp."
4Da Herren så at han snudde seg for å se, ropte Gud til ham fra midt i tornebusken og sa: "Moses, Moses". Og han svarte: "Her er jeg."
6Videre sa han: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses sitt ansikt, fordi han fryktet for å se på Gud.
15Og høvdingen over HERRENS hær sa til Josva: Ta skoen av foten din, for stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde slik.
3Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte på ham fra fjellet og sa: Så skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn:
23Og Moses sa til Herren: Folket kan ikke komme opp til Sinai-fjellet, for du har advart oss og sagt: Sett grenser omkring fjellet og hellig det.
24Og Herren sa til ham: Gå ned, og kom opp igjen, du og Aron med deg; men prestene og folket skal ikke trenge seg gjennom for å komme opp til Herren, for at han ikke skal bryte ut mot dem.
20Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
21Herren sa: Se, det er et sted hos meg; du skal stå på klippen.
17Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de sto nederst ved fjellet.
20Moses sa til folket: Vær ikke redde! Gud har kommet for å sette dere på prøve, og for at hans frykt skal være foran dere, så dere ikke synder.
21Folket sto langt borte, men Moses nærmet seg tåken der Gud var.
5mens jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å forkynne Herrens ord til dere, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
6Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.
5Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk. Om jeg kom opp midt iblant dere, kunne jeg i et øyeblikk ødelegge dere. Ta nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
3Og Han sa: Kast den på jorden. Så kastet han den på jorden, og den ble til en slange; og Moses flyktet for den.
2Vær klar om morgenen, og gå tidlig opp på fjellet Sinai, og stå fram for meg på toppen av fjellet.
3Ingen må komme opp sammen med deg, og ingen må vise seg noe sted på fjellet. Heller ikke må flokkene eller buskapen beite foran dette fjellet.
5Opphøy Herren vår Gud, og tilbe ved hans fotskammel; for han er hellig.
6Så sa Moses: Dette er det som Herren befaler at dere skal gjøre, og Herrens herlighet skal åpenbares for dere.
11Og vær klare til den tredje dag; for på den tredje dag vil Herren komme ned for hele folkets øyne på Sinai-fjellet.
12Du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Pass dere for å gå opp på fjellet eller røre ved grensene; den som rører fjellet, skal visselig dø.
8Og Moses skyndte seg, bøyde seg til jorden og tilba.
2Og Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren.
1Og Herren talte til Moses og sa,
2Tal til hele forsamlingen av Israels barn og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.
11Moses sa til Gud: "Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?"
12Og Gud sa: "Jeg skal være med deg, og dette skal være et tegn for deg, at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere dyrke Gud på dette fjellet."
20Og Herren steg ned på Sinai-fjellet, på fjellets topp; og Herren kalte Moses opp på fjellets topp, og Moses gikk opp.
2«Moses alene skal tre fram for Herren, men de andre skal ikke komme nær, og folket skal heller ikke gå opp med ham.»
1Og Herren kalte på Moses og talte til ham fra telthelligdommen og sa,
18Og hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som røk. Da folket så dette, rykket de unna og sto langt borte.
14Og Gud sa til Moses: "JEG ER DEN JEG ER." Og han sa: "Slik skal du si til israelittene: 'JEG ER har sendt meg til dere.'"
15Gud sa videre til Moses: "Slik skal du si til israelittene: 'HERREN, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.' Dette er mitt navn til evig tid, og dette er min omtanke gjennom alle slekter.
1Og Herren talte til Moses og sa:
15Så sa Moses til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med, før oss ikke videre herfra.
5Og Herren talte til Moses og sa,
3Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren talte om, når Han sa: 'Jeg vil bli helliget blant dem som kommer nær meg, og for hele folket vil jeg bli æret.' Og Aron tiet.
18Moses sa: Jeg ber deg, la meg få se din herlighet.
1Og HERREN talte til Moses og sa,
6Moses og Aron gikk fra menighetens forsamling til inngangen til sammenkomstens telt, og de falt på ansiktet. Da viste Herrens herlighet seg for dem.
8Og Moses sa til dem: Vent her, så skal jeg høre hva Herren vil befale angående dere.
45For jeg er Herren som fører dere opp fra landet Egypt for å være deres Gud. Dere skal derfor være hellige, for jeg er hellig.