Esekiel 18:19
Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære straffen for farens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt alle mine lover, og gjort dem, skal han visselig leve.
Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære straffen for farens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt alle mine lover, og gjort dem, skal han visselig leve.
Og dere sier: Hvorfor? Skal ikke sønnen bære farens skyld? Når sønnen gjør det som er rett og rettferdig, og holder alle mine forskrifter og gjør dem, da skal han sannelig leve.
Men dere sier: «Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?» – Sønnen har jo gjort rett og rettferd, han har holdt alle mine forskrifter og gjort etter dem; han skal sannelig leve.
Og dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld? Sønnen har jo gjort rett og rettferd, han har holdt alle mine forskrifter og handlet etter dem. Han skal sannelig leve.
Men dere sier: Hvorfor bærer ikke sønnen farens misgjerning? Når sønnen gjør det som er rett og riktig og holder alle mine forskrifter og gjør etter dem, skal han visselig leve.
Men dere sier: ‘Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning?’ Sønnen har gjort det som er rett og rettferdig, holdt alle mine bud og fulgt dem. Han skal visselig leve.
Og dere sier: Hvorfor? Bærer ikke sønnen sin fars urett? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt alle mine forskrifter, og gjort dem, skal han helt sikkert leve.
Og dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld? Nei, sønnen gjorde rett og rettferdighet, og holdt alle mine lover, han skal leve.
Men dere sier: 'Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?' Når sønnen har gjort rett og rettferdighet, har holdt alle mine lover og handlet etter dem, da skal han visselig leve.
Likevel sier dere: Hvorfor? Skal ikke sønnen bære faderens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt mine forskrifter, og har utført dem, skal han sikkert leve.
Men dere spør: «Hvorfor? Bærer ikke sønnen sin fars urett?» Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har overholdt alle mine bud, skal han utvilsomt leve.
Likevel sier dere: Hvorfor? Skal ikke sønnen bære faderens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt mine forskrifter, og har utført dem, skal han sikkert leve.
Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? Sønnen har gjort rett og rettferdighet, holdt alle mine bud og levd dem etter. Han skal sikkert leve.
Yet you ask, ‘Why does the son not bear the guilt of his father?’ Since the son has done what is just and right, has carefully observed all my statutes, and has kept them, he will surely live.
Men dere sier: ‘Hvorfor skal ikke sønnen bære sin fars synder?’ Når sønnen har gjort det som er rett og rettferdig, har holdt alle mine forskrifter og handlet etter dem, skal han sannelig leve.
Og I sagde: Hvorfor skal Sønnen ikke bære Faderens Misgjerning? nei, Sønnen gjorde Ret og Retfærdighed, og haver holdt alle mine Skikke og gjort derefter, og han skal visselig leve.
Yet say ye, Why? doth not the son bear the iniquity of the father? When the son hath done that which is lawful and right, and hath kept all my statutes, and hath done them, he shall surely live.
Men dere sier: Hvorfor? Bærer ikke sønnen farens synd? Når sønnen har gjort det som er lovfullt og riktig, og har holdt alle mine lover, og har gjort dem, skal han leve.
Yet you say, ‘Why? Does not the son bear the iniquity of the father?’ When the son has done what is lawful and right, and has kept all My statutes, and has done them, he shall surely live.
Likevel sier dere, Hvorfor bærer ikke sønnen farens urett? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, har holdt alle mine forskrifter og gjort dem, skal han visselig leve.
Og dere sier, Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? Men sønnen har gjort rett og rettferdighet, holdt alle Mine lover og handlet etter dem – han skal sannelig leve.
Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt alle mine forskrifter, og har gjort dem, skal han leve.
Men dere spør, hvorfor blir ikke sønnen straffet for farens synder? Fordi sønnen har gjort det rette og holdt mine lover og utført dem, skal han leve.
And yet saye ye: Wherfore the shulde not this sonne beare his fathers synne? Therfore: because the sonne hath done equyte and right, hath kepte all my commaundementes, and done them: therfore, shall he lyue in dede.
Yet say ye, Wherefore shall not the sonne beare the iniquitie of the father? because ye sonne hath executed iudgement & iustice, and hath kept all my statutes, and done them, he shal surely liue,
And yet say ye, wherfore then should not this sonne beare his fathers sinne? Because the sonne hath done iudgment and righteousnesse, he hath kept all my statutes and done them: therefore shall he liue in deede.
Yet say ye, Why? doth not the son bear the iniquity of the father? When the son hath done that which is lawful and right, [and] hath kept all my statutes, and hath done them, he shall surely live.
Yet say you, Why does not the son bear the iniquity of the father? when the son has done that which is lawful and right, and has kept all my statutes, and has done them, he shall surely live.
And ye have said, Wherefore hath not the son, Borne of the iniquity of the father? And -- the son judgment and righteousness hath done, All My statutes he hath kept, And he doeth them, he surely liveth.
Yet say ye, Wherefore doth not the son bear the iniquity of the father? when the son hath done that which is lawful and right, and hath kept all my statutes, and hath done them, he shall surely live.
Yet say ye, Wherefore doth not the son bear the iniquity of the father? when the son hath done that which is lawful and right, and hath kept all my statutes, and hath done them, he shall surely live.
But you say, Why does not the son undergo punishment for the evil-doing of the father? When the son has done what is ordered and right, and has kept my rules and done them, life will certainly be his.
Yet you say, Why doesn't the son bear the iniquity of the father? When the son has done that which is lawful and right, and has kept all my statutes, and has done them, he shall surely live.
“Yet you say,‘Why should the son not suffer for his father’s iniquity?’ When the son does what is just and right, and observes all my statutes and carries them out, he will surely live.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens synd, heller ikke skal faren bære sønnens synd: rettferdigheten til den rettferdige skal være på ham, og ondskapen til den onde skal være på ham.
21Men hvis den onde vender om fra alle sine synder som han har gjort, og holder alle mine lover og gjør det som er lovlig og rett, skal han visselig leve, han skal ikke dø.
22Alle hans overtredelser som han har gjort, skal ikke komme i hu mot ham: i hans rettferdighet som han har gjort, skal han leve.
23Har jeg noe behag i at den onde skal dø? sier Herren Gud. Og ikke i at han skulle vende om fra sine veier, og leve?
24Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet, og gjør urett, ifølge alle de avskyelige ting som den onde gjør, skal han da leve? Alle hans rettferdighet som han har gjort, skal ikke komme i hu: i sin overtredelse som han har gjort, og i sin synd som han har syndet, skal han dø.
25Likevel sier dere, Herrens vei er ikke rett. Hør nå, Israels hus: Er ikke mine veier rette? Er ikke deres veier urette?
26Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rettferdighet, og gjør urett, og dør i dem; for sin urett som han har gjort, skal han dø.
27Igjen, når den onde mannen vender seg bort fra sin ondskap som han har gjort, og gjør det som er lovlig og rett, skal han redde sin sjel i live.
28Fordi han overveier, og vender om fra alle sine overtredelser som han har gjort, skal han visselig leve, han skal ikke dø.
29Likevel sier Israels hus, Herrens vei er ikke rett. O Israels hus, er ikke mine veier rette? Er ikke deres veier urette?
16undertrykker ikke noen, holder ikke tilbake panten, røver ikke ved vold, gir sitt brød til den som er sulten, dekker den nakne med et plagg,
17holder hånden borte fra den fattige, tar ikke imot rente eller økning, gjør mine dommer, vandrer i mine lover: han skal ikke dø for sin fars synd, han skal visselig leve.
18Som for hans far, fordi han grusomt undertrykte, røvet sin bror med vold, og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal dø for sin synd.
13gir ut mot rente, og tar økning: skal han da leve? Han skal ikke leve: han har gjort alle disse avskyelige tingene; han skal dø, hans blod skal komme over ham.
14Hvis han så får en sønn, som ser alle sin fars synder som han har gjort, overveier dem, og gjør ikke slike ting,
8ikke låner ut mot rente, heller ikke tar noen slags økning, holder hånden borte fra urett, gjør sann dom mellom menneske og menneske,
9vandrer i mine lover, og beholder mine dommer for å gjøre dem: han er rettferdig, han skal visselig leve, sier Herren Gud.
10Hvis han får en sønn som er en røver, en som utgyter blod, og gjør noe av disse tingene,
12Du, menneskesønn, si til ditt folks barn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke redde ham på overtrederens dag, og den ugudeliges ugudelighet skal ikke føre ham til fall på omvendelsens dag, like lite som den rettferdige kan leve på sitt rettferdige verk den dagen han synder.
13Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger huskes, men for den urettens skyld som han har gjort, skal han dø.
14Og når jeg sier til den ugudelige: Du skal dø, og han vender om fra sin synd og gjør det som er rett og rettferdig,
15gir tilbake det han har gjenstjålet, følger livets lover uten å gjøre urett, skal han leve og ikke dø.
16Ingen av de syndene han har begått, skal huskes mot ham; han har gjort det som er rett og rettferdig, han skal visselig leve.
17Men ditt folks barn sier: Herrens vei er ikke rettferdig! Det er deres egne veier som ikke er rettferdige.
18Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for det.
19Men hvis den ugudelige vender seg bort fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, skal han leve for det.
16Fedre skal ikke dø for sine barn, og barn skal ikke dø for sine fedre; enhver skal dø for sin egen synd.
1Herrens ord kom til meg igjen, og sa,
2Hva mener dere med å bruke dette ordtaket om Israels land, og si: Fedrene har spist sure druer, og barnas tenner blir såre?
3Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
4Se, alle sjeler tilhører meg. Som sjelen til faren, tilhører også sjelen til sønnen meg. Den sjel som synder, den skal dø.
5Men hvis en mann er rettferdig og gjør det som er lovlig og rett,
5Dere skal derfor holde mine lover og mine dommer. Den som gjør dem, skal leve ved dem. Jeg er Herren.
18Når jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø, og du ikke advarer ham, eller taler for å advare den ugudelige fra hans onde vei for å redde hans liv, skal den ugudelige dø i sin synd, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
19Men hvis du advarer den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ondskap eller fra sin onde vei, skal han dø i sin synd, men du har frelst din sjel.
20Når en rettferdig vender bort fra sin rettferdighet, og gjør urett, og jeg legger et snublestein foran ham, skal han dø; fordi du ikke har advart ham, skal han dø i sin synd, og hans rettferdighet som han har gjort, skal ikke bli husket; men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
21Men hvis du advarer den rettferdige om at den rettferdige ikke skal synde, og han ikke synder, skal han sannelig leve fordi han er advart, og du har frelst din sjel.
10Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus: Slik sier dere: Hvis våre overtredelser og synder er over oss, og vi visner bort i dem, hvordan skal vi da leve?
4Men han drepte ikke barna deres, men handlet som det er skrevet i Moseloven, der Herren befalte, med ordene: Fedrene skal ikke dø for barna, og barna skal ikke dø for fedrene, men hver mann skal dø for sin egen synd.
1Og Herren sa til Aron: Du og dine sønner og din fars hus skal bære skylden for helligdommen. Og du og dine sønner med deg skal bære skylden for prestedømmet deres.
17Hvis en person synder og gjør noe som er forbudt ved Herrens bud, uten å vite det, er han skyldig og skal bære sin skyld.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også dette har deres fedre spottet meg med, ved å begå overtredelse mot meg.
6Men barn av morderne lot han ikke drepe, i samsvar med det som er skrevet i Moseloven, der Herren befaler: Fedrene skal ikke straffes med døden for sine barns skyld, heller ikke skal barna straffes med døden for fedrenes skyld, men enhver skal dø for sin egen synd.
31Kast bort fra dere alle deres overtredelser som dere har syndet med; og lag dere et nytt hjerte og en ny ånd: for hvorfor vil dere dø, Israels hus?
21Men barna gjorde opprør mot meg; de fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover for å gjøre dem – den som gjør dem, skal leve ved dem; de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i ørkenen.
39De som er igjen av dere skal pines bort i deres ugjerninger i deres fienders land, og også for deres fedres synder skal de pines bort sammen med dem.
18Om en mann har en trassig og opprørsk sønn, som ikke adlyder sin fars eller mors stemme, og de har tuktes ham, men han vil ikke lytte til dem,
4Vil du dømme dem, menneskesønn, vil du dømme dem? La dem få vite deres fedres avskyeligheter.
18For han foraktet eden ved å bryte pakten, og se, han ga sin hånd til dette og gjorde alle disse tingene, han skal ikke slippe unna.
7Våre fedre har syndet; de er borte, og vi bærer vår egen skyld.