Esra 7:13
Jeg gir herved en befaling om at alle de av Israels folk, og hans prester og levitter i mitt rike, som frivillig ønsker å dra opp til Jerusalem, kan dra med deg.
Jeg gir herved en befaling om at alle de av Israels folk, og hans prester og levitter i mitt rike, som frivillig ønsker å dra opp til Jerusalem, kan dra med deg.
Jeg utsteder et dekret: Alle av Israels folk, og deres prester og levitter i mitt rike, som av egen fri vilje ønsker å dra opp til Jerusalem, kan dra sammen med deg.
Fra meg er det gitt påbud at hver den som i mitt rike blant Israels folk, deres prester og levitter, frivillig vil dra til Jerusalem sammen med deg, kan dra.
Fra meg er det utstedt et påbud at hver den som i mitt rike frivillig vil, av Israels folk, deres prester og levitter, kan dra til Jerusalem sammen med deg.
Jeg gir ordre om at alle som frivillig ønsker å dra med deg fra Israels folk, inkludert prester og levitter, skal få lov til å dra til Jerusalem.
Jeg utfører et dekret, at alle dere av Israels folk som ønsker å dra opp til Jerusalem, skal dra med deg.
Jeg gir befaling om at enhver blant Israels folk, prestene og levittene i mitt rike, som frivillig vil dra til Jerusalem, kan dra med deg.
Jeg har gitt befaling at enhver av folket i Israel som ønsker å dra til Jerusalem, sammen med sine prester og levitter, skal kunne dra med deg.
Jeg fastsetter en lov, at alle av Israels folk og deres prester og levitter i mitt rike, som av egen fri vilje ønsker å gå opp til Jerusalem, skal dra med deg.
Jeg gir pålegg om at alle Israels folk, sammen med deres prester og levitter i mitt rike, som fritt ønsker å dra opp til Jerusalem, skal reise med deg.
Jeg fastsetter en lov, at alle av Israels folk og deres prester og levitter i mitt rike, som av egen fri vilje ønsker å gå opp til Jerusalem, skal dra med deg.
Fra meg er det gitt en befaling at enhver som vil av folket Israel, og deres prester og levitter i mitt rike, kan dra opp til Jerusalem med deg.
I issue a decree that any willing person from the people of Israel, including the priests and Levites in my kingdom, may go with you to Jerusalem.
Jeg har gitt ordre om at alle som frivillig vil dra fra mitt rike, av Israels folk, deres prester og levitter, skal dra til Jerusalem med deg.
Der er given Befaling af mig, at hver, som er frivillig i mit Rige, af Israels Folk og dets Præster og Leviter, at drage til Jerusalem, maa drage med dig;
I make a decree, that all they of the people of Israel, and of his priests and Levites, in my realm, which are minded of their own freewill to go up to Jerusalem, go with thee.
Jeg gir en befaling om at alle som tilhører Israels folk, og deres prester og levitter i mitt rike, og som villig ønsker å dra opp til Jerusalem, kan dra med deg.
I make a decree, that all of the people of Israel, and of his priests and Levites, in my realm, who are minded of their own freewill to go up to Jerusalem, go with you.
Jeg utsteder en forordning om at alle de av Israels folk, deres prester og levitter, i mitt rike, som frivillig ønsker å dra til Jerusalem, kan dra med deg.
Jeg har besluttet at enhver som ønsker, av folket Israel, prestene og levittene i mitt rike, kan dra til Jerusalem med deg.
Jeg gir befaling om at alle i Israels folk, deres prester og levitter i mitt rike, som ønsker å dra til Jerusalem av egen fri vilje, kan dra med deg.
Nå befaler jeg at alle Israels folk, og deres prester og levitter i mitt rike, som er villige og har lyst til å dra til Jerusalem, kan dra med deg.
I{H4481} make{H7761} a decree,{H2942} that all{H3606} they of{H4481} the people{H5972} of Israel,{H3479} and their priests{H3549} and the Levites,{H3879} in my realm,{H4437} that are minded of their own free will{H5069} to go to{H1946} Jerusalem,{H3390} go{H1946} with thee.{H5974}
I{H4481} make{H7761}{(H8752)} a decree{H2942}, that all{H3606} they of{H4481} the people{H5972} of Israel{H3479}, and of his priests{H3549} and Levites{H3879}, in my realm{H4437}, which are minded of their own freewill{H5069}{(H8723)} to go up{H1946}{(H8749)} to Jerusalem{H3390}, go{H1946}{(H8748)} with thee{H5974}.
I haue commaunded, that all they of the people of Israel, and of the prestes and Leuites in my realme, which are mynded of their awne good wyll to go vp to Ierusalem, that they go with the,
I haue giuen commaundement, that euery one, that is willing in my kingdome of the people of Israel, and of the Priestes, and Leuites to goe to Ierusalem with thee, shall goe.
I haue commaunded that all they of the people of Israel, and of the priestes and Leuites in my realme, which are minded of their owne good wyll to go vp to Hierusalem, go with thee:
I make a decree, that all they of the people of Israel, and [of] his priests and Levites, in my realm, which are minded of their own freewill to go up to Jerusalem, go with thee.
I make a decree, that all those of the people of Israel, and their priests and the Levites, in my realm, who are minded of their own free will to go to Jerusalem, go with you.
By me hath been made a decree that every one who is willing, in my kingdom, of the people of Israel and of its priests and Levites, to go to Jerusalem with thee, doth go;
I make a decree, that all they of the people of Israel, and their priests and the Levites, in my realm, that are minded of their own free will to go to Jerusalem, go with thee.
I make a decree, that all they of the people of Israel, and their priests and the Levites, in my realm, that are minded of their own free will to go to Jerusalem, go with thee.
And now it is my order that all those of the people of Israel, and their priests and Levites in my kingdom, who are ready and have a desire to go to Jerusalem, are to go with you.
I make a decree, that all those of the people of Israel, and their priests and the Levites, in my realm, who are minded of their own free will to go to Jerusalem, go with you.
I have now issued a decree that anyone in my kingdom from the people of Israel– even the priests and Levites– who wishes to do so may go up with you to Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Det som ser godt ut for deg og dine brødre å gjøre med resten av sølvet og gullet, det gjør dere etter deres Guds vilje.
19 Og de karene som er gitt deg for tjenesten i huset til din Gud, de skal du overlevere foran Jerusalems Gud.
20 Hva enn mer som er nødvendig for din Guds hus, som du kan ha behov for å gi, gi det fra kongens skattkammer.
21 Jeg, Artaxerxes, kongen, gir herved befaling til alle skattmestere bortenfor elven, at hva enn Ezra, presten, skriveren av himmelens Guds lov, måtte kreve av dere, skal det gjøres raskt,
22 opp til hundre talenter av sølv, hundre kor av hvete, hundre bat av vin, hundre bat av olje, og salt uten grense.
23 Hva enn som er befalt av himmelens Gud, la det bli ivrig gjort for huset til himmelens Gud. For hvorfor skulle det være vrede over kongens rike og hans sønner?
24 Vi gir også beskjed til dere om at angående noen av prestene og levittene, sangerne, portvokterne, Nethinimene eller ministrene i dette Guds hus, skal det ikke være lovlig å pålegge dem toll, skatt eller avgift.
25 Og du, Ezra, etter visdommen til din Gud, som er i din hånd, sett dommere og rettferdige som kan dømme alle folk bortenfor elven, alle som kjenner din Guds lov; og de som ikke kjenner den, skal dere undervise.
26 Og den som ikke vil følge din Guds lov, og kongens lov, skal dommen bli utført raskt over ham, enten det er til døden, forvisning, inndragning av eiendom eller fengsling.
27 Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik ting i kongens hjerte, for å forskjønne Herrens hus som er i Jerusalem.
28 Og han har vist nåde mot meg foran kongen, hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Og jeg ble styrket av Herrens, min Guds, hånd over meg, og jeg samlet Israels ledende menn til å dra opp med meg.
9 For på den første dagen i den første måneden begynte reisen fra Babylon, og på den første dagen i den femte måneden kom de til Jerusalem, ifølge hans Guds gode hånd over ham.
10 For Ezra hadde forberedt sitt hjerte til å søke Herrens lov, og til å følge den, og til å undervise i lover og påbud i Israel.
11 Dette er en kopi av brevet som kong Artaxerxes ga til Ezra, presten og skriveren, en skriver av ordene fra Herrens bud og hans påbud til Israel.
12 Artaxerxes, kongenes konge, til Ezra, presten, skriveren av himmelens Guds lov: Fullkommen fred, og så videre.
14 For du er sendt av kongen og hans syv rådgivere, for å undersøke angående Juda og Jerusalem, etter din Guds lov, som er i din hånd;
15 og å ta med sølv og gull, som kongen og hans rådgivere frivillig har ofret til Israels Gud, hvis bolig er i Jerusalem,
16 og alt sølv og gull du finner i hele provinsen Babylon, sammen med folkets frivillige offergaver, og prestene som villig ofrer for huset til deres Gud som er i Jerusalem;
6 Denne Ezra kom opp fra Babylon; han var en dyktig skriver i Moseloven, som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen innvilget alle hans ønsker, i samsvar med Herrens, hans Guds, hånd over ham.
7 Og noen av Israels barn, prestene, levittene, sangerne, portvokterne og Nethinim dro opp til Jerusalem, i det syvende året av kong Artaxerxes.
7 La arbeidet på dette Guds hus fortsette. La jødenes guvernør og jødenes eldste bygge opp dette Guds hus på stedet der det står.
8 Videre gir jeg denne befaling om hva dere skal gjøre for de eldste av disse jødene for byggingen av dette Guds hus: La utgiftene betales omgående av kongens rikdom, altså av det som kreves inn vestenfor elven, så de ikke blir hindret.
5 Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og dersom din tjener har funnet velvilje for ditt ansikt, da send meg til Juda, til byen hvor mine fedres gravsteder er, for å bygge den.
6 Og kongen sa til meg, mens dronningen satt ved hans side: Hvor lenge skal reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham.
7 Jeg sa også til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne på den andre siden av elven, så de kan gi meg trygg passasje til jeg kommer til Juda.
23 Så sier Kyros, kongen av Persia: Alle jordens riker har Herren, himmelens Gud, gitt meg. Han har befalt meg å bygge et tempel for ham i Jerusalem, som er i Juda. Er det noen blant dere av hans folk? Må Herren hans Gud være med ham, og la ham dra opp.
7 Og de utropte i Juda og Jerusalem til alle barn av fangenskapet at de skulle samle seg i Jerusalem;
3 Hvem blant dere av alle hans folk er det? Måtte hans Gud være med ham, og la ham dra opp til Jerusalem, som er i Juda, og bygge Herrens, Israels Guds hus; han er Gud, som er i Jerusalem.
4 Og hver den som er blitt igjen på et hvilket som helst sted hvor han bor som fremmed, la folkene fra hans bosted hjelpe ham med sølv, gull, gods og dyr, i tillegg til de frivillige gavene til Guds hus som er i Jerusalem.
5 Da reiste overhodene for Juda og Benjamins fedre seg, samt prestene og levittene, alle hvis ånd Gud hadde oppildnet, for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
6 Alle rundt dem styrket deres hender med sølvkar, med gull, med varer, med dyr og med kostbare ting, i tillegg til alt som ble gitt frivillig.
17 Derfor, hvis det synes godt for kongen, la det bli gjennomført en undersøkelse i kongens skattekammer der i Babylon, om det virkelig ble gitt en befaling av kong Kyros om å bygge dette Guds hus i Jerusalem, og la kongen sende oss sin beslutning om denne saken.
12 Og den Gud som har latt sitt navn bo der, må tilintetgjøre enhver konge og folk som strekker ut sin hånd for å endre eller ødelegge dette Guds hus i Jerusalem. Jeg, Darius, har utstedt en befaling; la den bli utført i hast.
13 Da gjorde Tatnai, guvernøren vestenfor elven, Shetar-Boznai og deres følgesvenner raskt slik Darius kongen hadde sendt.
3 La oss nå gjøre en pakt med vår Gud om å skille oss fra alle hustruene og barna som de har født, etter min herres og de som skjelver for vår Guds bud, råd, og la det skje etter loven.
4 Stå opp, for denne saken angår deg, og vi vil være med deg. Vær modig og handle.
5 Da reiste Esra seg og fikk overprestene, levittene og hele Israel til å sverge på at de ville handle etter dette ordet. Og de sverget.
36 Og de overbragte kongens påbud til kongens statholdere og landshøvdingene bortenfor elven. Og de støttet folket og Guds hus.
17 Og jeg gav dem beskjed til Iddo, lederen på stedet Kasifia, og jeg la ord i munnen deres for å si til Iddo og hans brødre, tempeltjenerne, på stedet Kasifia, at de skulle bringe oss tjenere for vår Guds hus.
1 Etter disse hendelsene, i regimet til Artaxerxes, konge av Persia, var Ezra, sønn av Seraiah, sønn av Azariah, sønn av Hilkiah,
6 Men i denne tiden var jeg ikke i Jerusalem, for i det trettitredje året av kong Artaxerxes av Babylon vendte jeg tilbake til kongen. Etter en viss tid fikk jeg tillatelse fra kongen.
13 På den andre dagen samlet de seg, høvdingene for fedrene for hele folket, prestene, og levittene, til Esra, skriveren, for å få innsikt i lovens ord.
30 Så renset jeg dem fra alt fremmed, og bestemte prestene og levittene til å oppfylle sitt ansvar, hver i sin tjeneste.
1 Her er prestene og levittene som dro opp med Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Jesjua: Seraja, Jeremia, Esra,
5 Og min Gud la i mitt hjerte å samle edle menn, myndigheter og folket, for å registrere slektene deres. Og jeg fant en oversikt over dem som først hadde kommet opp, og fant skrevet i den:
6 Dette er innbyggerne i provinsen som kom opp fra fangenskapet, fra dem som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort, og som kom igjen til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
13 Men i det første året av Kyros, kongen av Babylon, ga den samme kong Kyros en befaling om å bygge dette Guds hus.
3 Men Serubbabel og Jesjua og resten av overhodene for Israels fedre svarte dem: "Det er ikke for dere og oss å bygge et hus for vår Gud, men vi alene vil bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har pålagt oss."