1 Mosebok 19:7
og sa: «Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke denne ondskapen.»
og sa: «Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke denne ondskapen.»
og sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke noe så ondt.
Han sa: «Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt!»
Han sa: "Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt."
Han sa: 'Vær så snill, mine brødre, gjør dem ikke noe vondt.'
Og han sa: Jeg ber dere, brødre, ikke vær onde.
og sa: Kjære brødre, gjør ikke noe ondt.
og sa: 'Kjære brødre, ikke gjør noe ondt.'
Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
Han sa: «Vennligst, brødre, oppfør dere ikke så ondt.»
Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
og sa: «Mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke noe ondt!»
He said, "No, my brothers. Please, don’t do this wicked thing.
og sa: 'Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ille ting.'
Og han sagde: Mine Brødre, Kjære, gjører (dem) ikke Ondt.
And said, I pray you, brethren, do not so wickedly.
Og han sa, "Vær så snill, brødre, gjør ikke så ondt.
And said, I pray you, brothers, do not do so wickedly.
Han sa: "Vennligst, mine brødre, ikke gjør denne onde handlingen.
og sa: 'Jeg ber dere, brødre, ikke gjør noe ondt.
Og han sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ondt.
Han sa: Brødre, dere må ikke gjøre noe ondt.
and sayde: nay for goddes sake brethren do not so wekedly.
and sayde: O brethren, do not so wickedly.
And said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And sayde: Nay, for Gods sake brethren, do not so wickedly.
And said, I pray you, brethren, do not so wickedly.
He said, "Please, my brothers, don't act so wickedly.
and saith, `Do not, I pray you, my brethren, do evil;
And he said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And he said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And he said, My brothers, do not this evil.
He said, "Please, my brothers, don't act so wickedly.
He said,“No, my brothers! Don’t act so wickedly!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Se nå, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, jeg ber dere, ta dem ut til dere, og gjør med dem som det synes godt for dere. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, siden de har kommet under taket av min beskyttelse.»
9Men de sa: «Flytt deg!» Og de sa: «Denne ene mannen kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han dømme oss? Nå skal vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» Og de presset Lot hardt og trådte nær for å bryte opp døren.
10Men mennene rakte ut sine hender og dro Lot inn i huset til seg og lukket døren.
11De slo mennene som stod ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de famlet for å finne døren.
12Mennene sa til Lot: «Har du noen andre her? Svigersønn, dine sønner, dine døtre, og alle du har i byen, ta dem ut av dette stedet.»
13For vi skal ødelegge dette stedet, fordi klageropet over dem har blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Lot gikk ut og talte til sine svigersønner, de som hadde giftet seg med hans døtre, og sa: «Stå opp, gå bort fra dette stedet, for Herren vil ødelegge denne byen.» Men han var som en som spøkte i øynene på sine svigersønner.
15Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli drept i byens synd.»
16Mens han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtres hender, for Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Det skjedde, da de hadde ført dem ut, at han sa: «Fly for ditt liv, se deg ikke tilbake, og opphold deg ikke på hele slettelandet. Fly til fjellene, for at du ikke skal bli drept.»
18Lot sa til dem: «Å, nei, min Herre,
19se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet som du har gjort mot meg ved å frelse mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for da vil ulykken ramme meg og jeg vil dø.
22Mens de gledet seg, se, da omringet byens menn huset, noen utskeielsens menn, og de banket på døren. De snakket til husets herre, den gamle mannen, og sa: «Før ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.»
23Men mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa til dem: «Nei, brødre, vær så snill, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne uhyrligheten.
24Se, her er min datter som er jomfru, og hans medhustru. Jeg skal føre dem ut til dere, så ydmyk dem og gjør med dem som dere synes godt, men mot denne mannen må dere ikke gjøre noe så fryktelig.»
4Før de la seg, omringet mennene i byen, nemlig mennene i Sodoma, huset fra alle kanter, både unge og gamle.
5De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Ta dem ut til oss, så vi kan kjenne dem.»
6Lot gikk ut til dem ved inngangen, og lukket døren etter seg,
1På kvelden kom to engler til Sodoma, og Lot satt ved porten til byen. Da Lot så dem, reiste han seg opp for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot bakken.
2Lot sa: «Se nå, mine herrer, kom inn i deres tjeners hus og bli der natten over, og vask føttene deres. Dere kan stå opp tidlig og dra videre.» Men de sa: «Nei, vi vil tilbringe natten på gaten.»
29Da Gud ødela byene i lavlandet, husket Gud på Abraham. Han lot Lot gå bort fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde bodd.
30Lot gikk opp fra Soar og bodde i fjellene, sammen med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og hans to døtre.
31Den førstefødte sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det er ingen mann i landet som kan komme inn til oss etter som det er over hele jorden.
22Og mennene vendte ansiktet derfra og dro mot Sodoma; men Abraham sto fortsatt foran Herren.
23Og Abraham nærmet seg og sa: Vil du også ødelegge de rettferdige sammen med de urettferdige?
24Forvent at det er femti rettferdige i byen; vil du også ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
25Det må være langt fra deg å gjøre slik, å drepe de rettferdige sammen med de urettferdige: at de rettferdige skal være som de urettferdige, langt fra deg: Skal ikke hele jordens dommer gjøre rett?
26Og Herren sa: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
20Og Herren sa: Fordi klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig,
12Abram bodde i Kanaan-landet, og Lot bodde i byene i dalen og slo sine telt opp til Sodoma.
13Mennene i Sodoma var onde og store syndere mot Herren.
8Abram sa derfor til Lot: "La det ikke være strid mellom meg og deg, eller mellom mine gjetere og dine gjetere; Vi er jo brødre.
35De ga også deres far vin å drikke den natten, og den yngste gikk og la seg hos ham, og han merket ikke når hun la seg og når hun stod opp.
36Så ble begge Lot's døtre med barn ved sin far.
7Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
21Han sa til ham: «Se, jeg har også tatt hensyn til deg angående dette, at jeg ikke vil ødelegge byen som du har nevnt.
22Skynd deg, fly dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit.» Derfor blir byens navn kalt Soar.
30Og han sa: Herre, bli ikke vred, og jeg vil tale: Forvent at det er tretti funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
31Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren: Forvent at det er tyve funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for tyves skyld.
32Og han sa: Herre, bli ikke vred, og jeg vil tale bare denne ene gangen: Forvent at det er ti funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for tis skyld.
12Men hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke; for slik en ting gjøres ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige handlingen.
3Og sa: Min herre, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
17Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det som jeg gjør?