1 Mosebok 27:13

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Men hans mor sa til ham: Din forbannelse være over meg, min sønn! Bare hør på min røst og gå hent dem til meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 25:24 : 24 Hun falt for hans føtter og sa: Min herre, la denne urett komme over meg alene. La din tjenerinne få tale i ditt påhør, og hør din tjenerinnes ord.
  • 2 Sam 14:9 : 9 Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre konge, skylden være på meg og min fars hus; men kongen og hans trone være uten skyld.
  • 1 Mos 25:23 : 23 Og Herren sa til henne: Det er to folkeslag i ditt liv, og to folk skal skilles fra ditt indre. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
  • 1 Mos 25:33 : 33 Jakob sa: Sverg for meg i dag. Så sverget han til ham og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.
  • 1 Mos 27:8 : 8 Så nå, min sønn, hør på min røst etter det jeg befaler deg.
  • 1 Mos 43:9 : 9 Jeg skal være garanti for ham. Av min hånd vil du kreve ham. Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg og stiller ham foran deg, vil jeg bære skylden for alltid.
  • 1 Sam 14:24-28 : 24 Men Israels menn var i nød den dagen; for Saul hadde bundet folket med en ed og sagt: "Forbannet er den mannen som spiser noe denne dagen, før jeg har hevnet meg på mine fiender." Så ingen av folket smakte mat. 25 Hele landet kom inn i en skog, og der var det honning på marken. 26 Og da folket kom inn i skogen, se, honningen dryppet; men ingen rakte hånden til munnen, for folket fryktet eden. 27 Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far sverget folket, så han rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken, og førte hånden til munnen; og hans øyne ble opplyst. 28 Da svarte en av folket og sa: "Din far har med ed bundet folket og sagt: 'Forbannet er den mann som spiser mat denne dagen.' Og folket var svært utmattet.
  • 1 Sam 14:36-45 : 36 Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og plyndre dem til morgenens lys, og la oss ikke etterlate oss noen av dem." Og de sa: "Gjør alt som virker godt for deg." Da sa presten: "La oss nærme oss Gud her." 37 Saul spurte Gud: "Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen. 38 Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets ledere; finn ut og se hva denne synden har vært i dag. 39 For så sant Herren lever, som frelste Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, han skal sikkert dø." Men det var ingen blant folket som svarte ham. 40 Så sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som virker godt for deg." 41 Derfor sa Saul til Herren, Israels Gud: "Skjenk et fullkomment lodd." Og lodd falt på Jonatan og Saul, men folket slapp unna. 42 Saul sa: "Kast lodd mellom meg og Jonatan min sønn." Og Jonatan ble tatt. 43 Da sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Og Jonatan fortalte ham og sa: "Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i min hånd, og se, jeg må dø." 44 Saul svarte: "Gud gjør slik og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan." 45 Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, som har frelst denne store seieren i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke ett hår av hans hode skal falle til jorden, for han har arbeidet med Gud denne dagen." Og folket reddet Jonatan, så han ikke døde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 12 Kanskje min far vil kjenne på meg, og jeg vil komme til å synes som en bedrager i hans øyne, og jeg vil bringe en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.

  • 14 Og han gikk, hentet dem og brakte dem til sin mor. Og hans mor laget en velsmakende rett, slik hans far elsket.

  • 77%

    4 Lag deretter en velsmakende rett for meg, slik jeg elsker, og bring den til meg så jeg kan spise, for at min sjel kan velsigne deg før jeg dør.

    5 Rebekka hørte da Isak talte til Esau, sin sønn. Esau gikk da til marken for å fange et vilt dyr og bringe det.

    6 Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si,

    7 Bring meg et vilt dyr og lag en velsmakende rett for meg så jeg kan spise, og velsigne deg for Herren før jeg dør.

    8 Så nå, min sønn, hør på min røst etter det jeg befaler deg.

    9 Gå nå til flokken, og hent meg derfra to gode kje fra geitene, så vil jeg lage dem til en velsmakende rett for din far, slik han elsker.

    10 Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.

  • 77%

    2 Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, om hvilke du forbannet og som du også talte om i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.

    3 Da han hadde gitt de elleve hundre sekel sølv tilbake til sin mor, sa hun: Jeg hadde innviet sølvet fullstendig til Herren fra min hånd for min sønn, for å lage et utskåret og støpt bilde. Nå vil jeg gi det tilbake til deg.

  • 16 Forbannet er den som ringeakter sin far eller sin mor. Og hele folket skal si: Amen.

  • 11 Det finnes en generasjon som forbanner sin far og ikke velsigner sin mor.

  • 20 Min sønn, hold fast ved din fars bud, og forlat ikke din mors lov:

  • 19 Han sa til sin far: "Hodet mitt, hodet mitt." Faren sa til en tjener: "Bær ham til hans mor."

  • 29 La folk tjene deg, og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være den som forbanner deg, og velsignet være den som velsigner deg.

  • 29 Hvis dere også tar denne fra meg, og det skjer ham en ulykke, vil dere bringe mine grå hår ned i sorg til graven.

  • 70%

    17 Så ga hun den velsmakende retten og brødet hun hadde laget, i Jakobs, sin sønns, hånd.

    18 Han gikk deretter inn til sin far og sa: Min far! Og han sa: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?

    19 Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du har bedt meg. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.

  • 34 For hvordan kan jeg dra opp til min far og gutten ikke er med meg? La det ikke skje at jeg ser den onde som vil ramme min far.

  • 31 Han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.

  • 9 Hver den som forbanner sin far eller mor, skal sannelig dø. Han har forbannet sin far eller mor; hans blod er over ham.

  • 26 Den som ødelegger sin far og driver sin mor bort, er en sønn som forårsaker skam og vanære.

  • 69%

    14 Forbannet være den dagen da jeg ble født, la ikke den dagen min mor fødte meg, bli velsignet.

    15 Forbannet være den mannen som brakte min far nyheten og sa: Et guttebarn er født til deg, og som gjorde ham meget glad.

  • 17 Den som forbanner sin far eller sin mor, skal sannelig settes til døden.

  • 7 Nå har hele familien reist seg mot meg, din tjenestekvinne, og de sier: Gi ut ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ta broderens liv, som han har drept; vi vil også ødelegge arvingen. Og slik vil de utslukke den siste gløden som er igjen for meg, og ikke la min mann verken navn eller etterkommere på jorden.

  • 29 Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun har gjemt sin sønn.

  • 22 Lytt til din far som har fostret deg, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel.

  • 69%

    18 Om en mann har en trassig og opprørsk sønn, som ikke adlyder sin fars eller mors stemme, og de har tuktes ham, men han vil ikke lytte til dem,

    19 da skal hans far og mor ta tak i ham og føre ham ut til de eldste i byen hans, til porten av hans sted,

  • 7 Og at Jakob hadde adlydt sin far og mor og reist til Paddan-Aram,

  • 2 Hva, min sønn? Hva, sønn av mitt mage? Og hva, sønn av mine løfter?

  • 20 Den som forbanner sin far eller sin mor, skal hans lampe slokkes i dypeste mørke.

  • 43 Nå da, min sønn, hør på min røst; stå opp, flykt til Laban, min bror, i Haran,

  • 10 Ve meg, min mor, at du har født meg, en mann med strid og krangel for hele jorden! Jeg har verken lånt dem, eller lånt fra dem, men likevel forbanner de meg.

  • 2 Og han sa: Ta nå din sønn, din eneste sønn Isak, som du elsker, og dra til Moria land og ofre ham der som et brennoffer på et av fjellene som jeg skal fortelle deg om.

  • 17 Forbannet skal være din kurv og ditt forråd.

  • 8 Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du fri fra denne ed. Bare før ikke min sønn tilbake dit igjen.

  • 34 Da Esau hørte sin fars ord, skrek han med et meget høyt og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, min far!