2 Kongebok 6:29

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun har gjemt sin sønn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: Gi sønnen din, så vi kan spise ham. Men hun har gjemt sønnen sin.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Så kokte vi min sønn og åt ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg sønnen din, så skal vi spise ham. Men hun gjemte sønnen sin.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: Gi sønnen din, så spiser vi ham. Men hun skjulte sønnen sin.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: 'Gi meg din sønn, så vi kan spise ham,' men hun hadde skjult sin sønn."

  • Norsk King James

    Så kokte vi min sønn og spiste ham; og jeg sa til henne den neste dagen: "Gi meg din sønn, så vi kan spise ham; men hun har skjult sin sønn."

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Så kokte vi min sønn og spiste ham. Dagen etter sa jeg til henne: 'Gi din sønn, så spiser vi ham,' men hun hadde gjemt sin sønn.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Vi kokte da min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi nå sønnen din, så vi kan spise ham. Men hun har gjemt sønnen sin.'

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sønnen sin.'

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    So we cooked my son and ate him. The next day, I said to her, 'Give me your son so we may eat him,' but she had hidden her son."

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Så kokte vi min sønn og spiste ham. Den neste dagen sa jeg til henne: 'Gi din sønn, så vi kan spise ham.' Men hun skjulte sin sønn."

  • Original Norsk Bibel 1866

    Saa have vi kogt min Søn og ædet ham; men der jeg sagde til hende paa den anden Dag: Giv din Søn hid og lad os æde ham, da havde hun skjult sin Søn.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    So we boiled my son, and did eat him: and I said unto her on the next day, Give thy son, that we may eat him: and she hath hid her son.

  • KJV 1769 norsk

    Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi sønnen din, så vi kan spise ham. Men hun hadde skjult sønnen sin.

  • KJV1611 – Modern English

    So we boiled my son, and did eat him: and I said to her on the next day, Give your son, that we may eat him: and she has hidden her son.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Så kokte vi min sønn og spiste ham, og jeg sa til henne neste dag: Gi din sønn, så vi kan spise ham; men hun har gjemt bort sin sønn.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Så kokte vi min sønn og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sin sønn.»

  • Norsk oversettelse av BBE

    Så kokte vi min sønn, og vi spiste. Neste dag sa jeg til henne: Nå skal du gi din sønn, så vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt ham bort.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    So we boiled{H1310} my son,{H1121} and did eat{H398} him: and I said{H559} unto her on the next{H312} day,{H3117} Give{H5414} thy son,{H1121} that we may eat{H398} him; and she hath hid{H2244} her son.{H1121}

  • King James Version with Strong's Numbers

    So we boiled{H1310}{(H8762)} my son{H1121}, and did eat{H398}{(H8799)} him: and I said{H559}{(H8799)} unto her on the next{H312} day{H3117}, Give{H5414}{(H8798)} thy son{H1121}, that we may eat{H398}{(H8799)} him: and she hath hid{H2244}{(H8686)} her son{H1121}.

  • Coverdale Bible (1535)

    So we sod my sonne, & haue eaten him, and I sayde vnto her on ye thirde daye: Geue vs thy sonne and let vs eate him, but she hath hyd him awaye.

  • Geneva Bible (1560)

    So we sod my sonne, and did eate him: & I saide to her the day after, Giue thy sonne, that we may eate him, but she hath hid her sonne.

  • Bishops' Bible (1568)

    And so we dressed my sonne, and dyd eate him: And I sayde to her the other day, bring thy sonne, that we may eate him: And she hath hyd her sonne.

  • Authorized King James Version (1611)

    So we boiled my son, and did eat him: and I said unto her on the next day, Give thy son, that we may eat him: and she hath hid her son.

  • Webster's Bible (1833)

    So we boiled my son, and ate him: and I said to her on the next day, Give your son, that we may eat him; and she has hid her son.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and we boil my son and eat him, and I say unto her on the next day, Give thy son, and we eat him; and she hideth her son.'

  • American Standard Version (1901)

    So we boiled my son, and did eat him: and I said unto her on the next day, Give thy son, that we may eat him; and she hath hid her son.

  • American Standard Version (1901)

    So we boiled my son, and did eat him: and I said unto her on the next day, Give thy son, that we may eat him; and she hath hid her son.

  • Bible in Basic English (1941)

    So, boiling my son, we had a meal of him; and on the day after I said to her, Now give your son for our food; but she has put her son in a secret place.

  • World English Bible (2000)

    So we boiled my son, and ate him: and I said to her on the next day, 'Give your son, that we may eat him;' and she has hidden her son."

  • NET Bible® (New English Translation)

    So we boiled my son and ate him. Then I said to her the next day,‘Hand over your son and we’ll eat him.’ But she hid her son!”

Henviste vers

  • 3 Mos 26:29 : 29 Dere skal ete kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise.
  • 5 Mos 28:53 : 53 Og du skal spise frukten av din egen kroppens, kjøttet av dine sønner og døtre, som Herren din Gud har gitt deg, i beleiringen og presset din fiende setter deg under.
  • 5 Mos 28:57 : 57 og mot fosteret som kommer fra hennes liv, og mot barna som hun skal bære: for hun skal spise dem hemmelig for mangel på alt i beleiringen og trangen som din fiende vil legge på deg i dine porter.
  • 1 Kong 3:26 : 26 Da talte kvinnen som var mor til det levende barnet til kongen, for hennes morskjærlighet brant for hennes sønn, og hun sa: Å, herre, gi henne det levende barnet, men drep det ikke! Men den andre sa: La det være verken mitt eller ditt, del det!
  • Jes 49:15 : 15 «Kan en kvinne glemme sitt diebarn, så hun ikke har medlidenhet med sitt mors livs barn? Ja, de kan glemme, men jeg vil ikke glemme deg.
  • Jes 66:13 : 13 Som en som hans mor trøster, slik vil jeg trøste dere, og dere skal bli trøstet i Jerusalem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 28 Kongen sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og vi skal spise min sønn i morgen.

  • 79%

    30 Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær. Mens han gikk på muren, så folket, og se, han hadde sekkestrie på kroppen innvendig.

    31 Da sa han: Måtte Gud gjøre så og enda mer med meg om hodet til Elisa, Saphats sønn, står på ham i dag.

  • 29 Dere skal ete kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise.

  • 76%

    19 Denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun la seg oppå det.

    20 Hun sto opp midt på natten og tok min sønn fra meg mens din tjenestekvinne sov, og la ham i sitt fang. Og sitt døde barn la hun i mitt fang.

    21 Da jeg sto opp om morgenen for å gi barnet mitt die, se, da var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, da var det ikke mitt barn, det som jeg hadde født.

    22 Da sa den andre kvinnen: Nei, men den levende er min sønn, og den døde er din sønn. Men denne sa: Nei, den døde er din sønn, og den levende er min sønn. Så talte de foran kongen.

    23 Da sa kongen: Den ene sier: Dette er min sønn som lever, og din sønn er død. Den andre sier: Nei, din sønn er den døde, og min er den som lever.

  • 10 De medfølende kvinners hender har kokt sine egne barn; de ble deres mat under ødeleggelsen av mitt folks datter.

  • 73%

    6 Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de to begynte å sloss på marken, og det var ingen der som kunne skille dem. Da slo den ene den andre og drepte ham.

    7 Nå har hele familien reist seg mot meg, din tjenestekvinne, og de sier: Gi ut ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ta broderens liv, som han har drept; vi vil også ødelegge arvingen. Og slik vil de utslukke den siste gløden som er igjen for meg, og ikke la min mann verken navn eller etterkommere på jorden.

  • 73%

    25 Og kongen sa: Del det levende barnet i to og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre.

    26 Da talte kvinnen som var mor til det levende barnet til kongen, for hennes morskjærlighet brant for hennes sønn, og hun sa: Å, herre, gi henne det levende barnet, men drep det ikke! Men den andre sa: La det være verken mitt eller ditt, del det!

    27 Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet og drep det ikke. Hun er barnets mor.

  • 9 Jeg vil få dem til å spise kjøttet av sine sønner og døtre, og de vil spise hverandres kjøtt under beleiringen og trengselen som deres fiender og de som søker deres liv, vil påføre dem.

  • 3 dere som eter kjøttet av folket mitt, flår huden av dem, knuser deres bein, og hugger dem i småstykker som til kjelen, lik kjøtt i gryten.

  • 72%

    17 Etter at dette hadde hendt, ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk; hans sykdom ble så alvorlig at det ikke var noen livsånde igjen i ham.

    18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å føre min sønn til døden?

    19 Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet hvor han bodde, og la ham på sin seng.

    20 Så ropte han til Herren og sa: Herre min Gud, hvorfor har du også brakt ondt over denne enken jeg bor hos, slik at hennes sønn er død?

  • 71%

    33 Han sa: Kast henne ned. Så kastet de henne ned, og litt av hennes blod sprutet på veggen og på hestene, og han trampet henne ned under føttene.

    34 Da han hadde gått inn, spiste og drakk han og sa: Se etter denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.

  • 53 Og du skal spise frukten av din egen kroppens, kjøttet av dine sønner og døtre, som Herren din Gud har gitt deg, i beleiringen og presset din fiende setter deg under.

  • 71%

    55 Så han vil ikke gi noen av dem av kjøttet av sine barn som han skal spise: fordi ingenting er igjen ham i beleiringen og nøden som din fiende vil legge på deg i alle dine byer.

    56 Den ømme og delikate kvinnen blant deg, som ikke ville våge å sette fotsålen sin på bakken av sedvanlighet og ømhet, hennes øyne skal være onde mot mannen i hennes bryst, hennes sønn, og hennes datter,

    57 og mot fosteret som kommer fra hennes liv, og mot barna som hun skal bære: for hun skal spise dem hemmelig for mangel på alt i beleiringen og trangen som din fiende vil legge på deg i dine porter.

  • 70%

    11 Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med et stykke brød til meg.

    12 Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke annet enn en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå samler jeg noen vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg selv og min sønn; vi skal spise det og så dø.

    13 Elia sa til henne: Vær ikke redd. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg av det du har, og bring den til meg. Deretter kan du lage til deg selv og din sønn.

  • 27 Så tok han sin eldste sønn, som skulle ha regjert i hans sted, og ofret ham som et brennoffer på muren. Og det ble stor harme mot Israel; og de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.

  • 24 Kvinnen hadde en fettet kalv i huset, og hun skyndte seg og slaktet den. Hun tok mel og eltet det og bakte usyret brød av det.

  • 69%

    20 Du tok dessuten dine sønner og dine døtre som du hadde født til meg, og ofret dem til dem å fortære. Var det en liten ting av ditt utroskap?

    21 Da du slaktet mine barn, og overga dem til dem for å la dem gå gjennom ilden?

  • 13 Men hans mor sa til ham: Din forbannelse være over meg, min sønn! Bare hør på min røst og gå hent dem til meg.

  • 17 Så ga hun den velsmakende retten og brødet hun hadde laget, i Jakobs, sin sønns, hånd.

  • 21 Hans tjenere sa til ham: "Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du for ham, men når barnet er dødt, står du opp og spiser brød."

  • 68%

    40 De serverte det til mennene for å spise. Men da de begynte å spise suppen, ropte de ut: "Mannen til Gud, det er død i gryten!" Og de kunne ikke spise den.

    41 Men han sa: "Bring hit litt mel." Han kastet det i gryten, og sa: "Hell opp til folket så de kan spise." Og det var ingen skade i gryten.

  • 21 Elisha vendte tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet med åkene til oksene og ga det til folket, og de spiste. Så reiste han seg, gikk etter Elia og tjente ham.

  • 9 Så sa jeg: Jeg vil ikke fø dere: det som dør, la det dø; det som skal kuttes av, la det bli avskåret; og la resten spise kjøttet fra hverandre.

  • 26 Mens Israels konge gikk på murene, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, min herre, konge!

  • 28 Da svarte en av folket og sa: "Din far har med ed bundet folket og sagt: 'Forbannet er den mann som spiser mat denne dagen.' Og folket var svært utmattet.

  • 19 Han sa til sin far: "Hodet mitt, hodet mitt." Faren sa til en tjener: "Bær ham til hans mor."

  • 5 Jonadab sa til ham: Legg deg på din seng og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg noe å spise, og lage maten i min nærvær, så jeg kan se det, og spise den fra hennes hånd.

  • 23 Samuel sa til kokken: «Bring frem delen som jeg ga deg, som jeg sa du skulle legge til side.»

  • 8 Så nå, min sønn, hør på min røst etter det jeg befaler deg.

  • 15 Før de brente fettet, kom prestens tjener og sa til mannen som ofret: Gi kjøtt å steke for presten, for han vil ikke ha kokt kjøtt fra deg, men rått.

  • 7 Det min sjel vegret seg for å røre ved, er blitt min bedrøvelige mat.