1 Mosebok 28:17
Og han var redd og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Det er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Og han var redd og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Det er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette er ikke annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble grepet av frykt og sa: Fryktinngytende er dette stedet! Dette er ikke noe annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Da ble han grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende er dette stedet! Dette er ikke noe annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble redd og sa: « Hvor skremmende er ikke dette stedet! Dette er virkelig Guds hus, og dette er himmelens port.»
Og han ble redd og sa: Hvor forferdelig dette stedet er! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble fylt av frykt og sa: Hvor forferdelig er ikke dette stedet! Dette er virkelig Guds hus, og dette er himmelens port.
Frykt grep ham, og han sa: "Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette må være Guds hus, og selv himmelens port."
Og han ble grepet av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Og han ble redd og sa: Hvor fryktelig dette stedet er! Det er ingen annen enn Guds hus, og det er himmelens port.
Og han ble grepet av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
Han ble grepet av frykt og sa: Hvor fryktsomt er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
He was afraid and said, 'How amazing is this place! This is none other than the house of God; this is the gate of heaven.'
Han ble fylt med frykt og sa: «Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er sannelig Guds hus, og dette er himmelens port.»
Og han frygtede og sagde: Hvor forfærdeligt er dette Sted! dette er ikke andet end Guds Huus, og dette er Himmelens Port.
And he was afraid, and said, How dreadful is this place! this is none other but the house of God, and this is the gate of heaven.
Han ble fylt av ærefrykt og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
And he was afraid, and said, How awesome is this place! This is none other than the house of God, and this is the gate of heaven.
Han ble grepet av frykt og sa: «Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er ikke noe mindre enn Guds hus, og dette er himmelens port.»
Han ble redd, og sa: 'Hvor fryktinngytende er dette stedet; dette er intet annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.'
Og han ble redd og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Her er jo Guds hus, og her er himmelens port.
Frykt kom over ham, og han sa: Dette er et hellig sted; dette er ikke mindre enn Guds hus og himmelens port.
And he was afrayde and sayde how fearfull is this place? it is none other but euen the house of God and the gate of heaue.
And he was afraied, and sayde: How fearfull is this place? here is nothinge els but an house of God, & a gate vnto heaue.
And he was afraid, & said, How fearefull is this place! this is none other but the house of God, and this is the gate of heauen.
And he was a frayde, and saide: howe dreadefull is this place? it is none other but euen the house of God, & it is the gate of heauen.
And he was afraid, and said, How dreadful [is] this place! this [is] none other but the house of God, and this [is] the gate of heaven.
He was afraid, and said, "How dreadful is this place! This is none other than God's house, and this is the gate of heaven."
and he feareth, and saith, `How fearful `is' this place; this is nothing but a house of God, and this a gate of the heavens.'
And he was afraid, and said, How dreadful is this place! This is none other than the house of God, and this is the gate of heaven.
And he was afraid, and said, How dreadful is this place! this is none other than the house of God, and this is the gate of heaven.
And fear came on him, and he said, This is a holy place; this is nothing less than the house of God and the doorway of heaven.
He was afraid, and said, "How dreadful is this place! This is none other than God's house, and this is the gate of heaven."
He was afraid and said,“What an awesome place this is! This is nothing else than the house of God! This is the gate of heaven!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og se, jeg er med deg, vil bevare deg hvor du enn går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har oppfylt det jeg har lovet deg.
16Da våknet Jakob av sin søvn og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
18Jakob sto tidlig opp om morgenen, tok stenen han hadde hatt under hodet, reiste den opp som en støtte, og helte olje over toppen av den.
19Og han kalte stedet Betel, men tidligere het byen Luz.
20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud vil være med meg, beskytte meg på den veien jeg går, gi meg brød å spise og klær å ha på,
21slik at jeg trygt vender tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
22Og denne stenen som jeg har satt opp som en støtte, skal være Guds hus. Og av alt du gir meg skal jeg gi deg tiende.
11Han kom til et sted hvor han ble værende over natten, for solen var gått ned. Han tok noen av steinene fra stedet og la dem under hodet, og la seg til å sove der.
12Og han drømte, og se, en stige var satt opp på jorden, og toppen nådde himmelen. Og se, Guds engler steg opp og ned på den.
13Og se, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din far, og Isaks Gud. Det landet du ligger på vil jeg gi til deg og din ætt.
1Gud sa til Jakob: "Reis, dra opp til Betel, og bo der. Bygg der et alter for Gud, som viste seg for deg da du flyktet fra din bror Esaus ansikt."
13Gud steg opp fra ham på det sted hvor han hadde talt med ham.
14Jakob reiste en minnestein på stedet hvor han hadde talt med Gud, en stein, og han helte ut et drikkeoffer på den og helte olje over den.
15Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
6Så kom Jakob til Luz i Kanaans land, det er Betel, han og alt folket som var med ham.
7Der bygget han et alter og kalte stedet El-Betel, fordi Gud hadde vist seg for ham der da han flyktet fra sin brors ansikt.
1Og Jakob gikk videre på sin vei, og Guds engler møtte ham.
2Når Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
7Jorden skalv for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn;
13Jeg er Gud fra Betel, hvor du salvet en bautastein og hvor du avla et løfte til meg. Nå, stå opp, dra ut av dette landet og vend tilbake til ditt slektsland.
3La oss så reise og gå opp til Betel. Der vil jeg bygge et alter til Gud, som svarte meg på dagen for min nød, og som har vært med meg på den veien jeg gikk."
11Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: Jakob. Og jeg sa, Her er jeg.
2Og Gud talte til Israel i nattens drømmer og sa: «Jakob, Jakob!» Han svarte: «Her er jeg.»
3Da sa Gud: «Jeg er Gud, din fars Gud. Frykt ikke for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
30Og Jakob kalte navnet på stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og min sjel ble spart.
53Abrahams Gud, og Nahors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss. Og Jakob sverget ved sin far Isaks frykt.
9Han svarte: Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.
10Da ble mennene meget redde, og de sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet fra Herrens åsyn, for han hadde fortalt dem det.
8Derfra dro han videre til et fjell øst for Betel og slo opp teltet sitt med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.
31Og Jakob svarte og sa til Laban: Fordi jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt.
27Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.
6Videre sa han: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses sitt ansikt, fordi han fryktet for å se på Gud.
28Han sa til sine brødre: Mine penger er gitt tilbake; se, de er i sekken min! Da smeltet hjertene deres, og de var redde mens de sa til hverandre: Hva har Gud gjort mot oss?
5Før jeg finner et sted for HERREN, en bolig for Den mektige i Jakob.
20Der reiste han et alter og kalte det El Elohe Israel.
2Hvordan han sverget til HERREN og lovet Den mektige i Jakob.
22Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
9Jakob sa: Gud, min far Abrahams Gud, og min far Isaks Gud, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg.
9Gud viste seg på nytt for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
45Og Jakob tok en stein og satte den opp som en bautastein.