1 Mosebok 32:30
Og Jakob kalte navnet på stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og min sjel ble spart.
Og Jakob kalte navnet på stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og min sjel ble spart.
Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og livet mitt ble berget.
Jakob spurte: «Si meg, vær så snill, hva du heter.» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
Jakob spurte: «Si meg, jeg ber deg, hva er navnet ditt?» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Og han velsignet ham der.
Og Jakob kalte stedet Peniel; for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er bevart.
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt spart.
Jakob spurte: 'Fortell meg ditt navn!' Men mannen svarte: 'Hvorfor spør du etter mitt navn?' Og der velsignet han Jakob.
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel har mitt liv blitt bevart."
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt bevart.»
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel har mitt liv blitt bevart."
Jakob spurte og sa: «Fortell meg navnet ditt, jeg ber deg.» Mannen svarte: «Hvorfor spør du om mitt navn?» Og han velsignet ham der.
Jacob said, 'Please tell me your name.' But he replied, 'Why do you ask my name?' Then he blessed him there.
Jakob spurte: 'Si meg ditt navn, jeg ber deg.' Men han svarte: 'Hvorfor spør du om mitt navn?' Så velsignet han ham der.
Og Jakob kaldte Stedets Navn Pnuel; thi (han sagde:) jeg haver seet Gud, Ansigt til Ansigt, og min Sjæl er frelst.
And Jacob called the name of the place Peniel: for I have seen God face to face, and my life is preserved.
Jakob kalte stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt spart.
And Jacob called the name of the place Peniel: for I have seen God face to face, and my life is preserved.
Jakob kalte stedet Penuel: for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er berget."
Så kalte Jakob stedet Peniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og mitt liv er blitt bevart.'
Jakob kalte stedet Pniel, for han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og ennå har jeg beholdt livet.
Jakob kalte stedet Peniel, fordi han sa: Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda har jeg beholdt livet.
And Jacob{H3290} called{H7121} the name{H8034} of the place{H4725} Peniel:{H6439} for, [said he], I have seen{H7200} God{H430} face{H6440} to face,{H6440} and my life{H5315} is preserved.{H5337}
And Jacob{H3290} called{H7121}{(H8799)} the name{H8034} of the place{H4725} Peniel{H6439}: for I have seen{H7200}{(H8804)} God{H430} face{H6440} to face{H6440}, and my life{H5315} is preserved{H5337}{(H8735)}.
And Iacob called the name of the place Peniel for I haue sene God face to face and yet is my lyfe reserved.
And Iacob called the place Peniel, for I haue sene God face to face, & my soule is recouered.
And Iaakob called the name of the place, Peniel: for, saide he, I haue seene God face to face, and my life is preserued.
And Iacob called the name of the place Peniel: for I haue seene God face to face, and my life is preserued.
And Jacob called the name of the place Peniel: for I have seen God face to face, and my life is preserved.
Jacob called the name of the place Peniel{Peniel means "face of God."}: for, he said, "I have seen God face to face, and my life is preserved."
And Jacob calleth the name of the place Peniel: for `I have seen God face unto face, and my life is delivered;'
And Jacob called the name of the place Peniel: for, `said he', I have seen God face to face, and my life is preserved.
And Jacob called the name of the place Peniel: for, [said he], I have seen God face to face, and my life is preserved.
And Jacob gave that place the name of Peniel, saying, I have seen God face to face, and still I am living.
Jacob called the name of the place Peniel: for, he said, "I have seen God face to face, and my life is preserved."
So Jacob named the place Peniel, explaining,“Certainly I have seen God face to face and have survived.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Og Jakob ble igjen alene; og en mann kjempet med ham til daggry.
25 Og da han så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteleddet; og Jakobs hofteledd ble ute av ledd mens han kjempet med ham.
26 Og han sa: Slipp meg, for dagen gryr. Og han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.
27 Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.
28 Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
29 Og Jakob spurte ham og sa: Fortell meg ditt navn! Og han sa: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
31 Og mens han gikk over Penuel, stod solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.
10 Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.
5 og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.
9 Gud viste seg på nytt for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
10 Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn." Og han kalte ham Israel.
8 og sa: Hvis Esau kommer til den ene leiren og slår den, kan den andre leiren som er igjen, unnslippe.
9 Jakob sa: Gud, min far Abrahams Gud, og min far Isaks Gud, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg.
1 Og Jakob gikk videre på sin vei, og Guds engler møtte ham.
2 Når Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
15 Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
16 Da våknet Jakob av sin søvn og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
17 Og han var redd og sa: Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Det er ingen annen enn Guds hus, og dette er himmelens port.
30 Og Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du fortsatt lever.»
42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks frykt vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt arbeid, og formanet deg i går.
11 Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: Jakob. Og jeg sa, Her er jeg.
12 Og han sa: Løft nå dine øyne og se, alle værerne som hopper på buskapen er stripete, flekkete og spraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
20 Og si dere også: Se, din tjener Jakob er bak oss. For han sa: Jeg vil forsone ham med gaven som går foran meg, og deretter vil jeg se hans ansikt; kanskje vil han godta meg.
2 Og Jakob så på ansiktet til Laban, og se, det var ikke vennlig mot ham som før.
3 Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land, og til din slekt, og jeg vil være med deg.
20 Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
22 Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
3 Og Jakob sa til Josef: «Gud den Almektige åpenbarte seg for meg i Lus i Kanaans land, og velsignet meg.
2 Og Gud talte til Israel i nattens drømmer og sa: «Jakob, Jakob!» Han svarte: «Her er jeg.»
19 Og han kalte stedet Betel, men tidligere het byen Luz.
20 Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud vil være med meg, beskytte meg på den veien jeg går, gi meg brød å spise og klær å ha på,
21 slik at jeg trygt vender tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
6 Videre sa han: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses sitt ansikt, fordi han fryktet for å se på Gud.
11 Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har til og med latt meg se din avkom.»
7 Der bygget han et alter og kalte stedet El-Betel, fordi Gud hadde vist seg for ham der da han flyktet fra sin brors ansikt.
3 La oss så reise og gå opp til Betel. Der vil jeg bygge et alter til Gud, som svarte meg på dagen for min nød, og som har vært med meg på den veien jeg gikk."
13 Og hun kalte navnet på Herren som talte til henne: Du er en Gud som ser meg, for hun sa: Har jeg virkelig fått se han som ser meg?
1 Gud sa til Jakob: "Reis, dra opp til Betel, og bo der. Bygg der et alter for Gud, som viste seg for deg da du flyktet fra din bror Esaus ansikt."
23 Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.
13 Gud steg opp fra ham på det sted hvor han hadde talt med ham.
29 Det er i min makt å gjøre deg ondt; men din fars Gud talte til meg i går, og sa: Pass deg, at du ikke taler til Jakob, verken godt eller ondt.