1 Mosebok 32:31

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Og mens han gikk over Penuel, stod solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 19:15 : 15 Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli drept i byens synd.»
  • 1 Mos 19:23 : 23 Solen hadde gått opp over landet da Lot gikk inn i Soar.
  • 1 Mos 32:25 : 25 Og da han så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteleddet; og Jakobs hofteledd ble ute av ledd mens han kjempet med ham.
  • Dom 8:8 : 8 Derfra dro han opp til Penuel og talte på samme måte til dem. Mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort.
  • Sal 38:17 : 17 Jeg er klar til å falle, og min sorg er alltid for meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    21Så gikk gaven foran ham, og han overnattet den natten i leiren.

    22Og han sto opp den natten og tok sine to koner og sine to tjenestekvinner og sine elleve sønner og korss for Jabboks vadested.

    23Og han tok dem og sendte dem over bekken, og sendte over det han hadde.

    24Og Jakob ble igjen alene; og en mann kjempet med ham til daggry.

    25Og da han så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteleddet; og Jakobs hofteledd ble ute av ledd mens han kjempet med ham.

    26Og han sa: Slipp meg, for dagen gryr. Og han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.

    27Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.

    28Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.

    29Og Jakob spurte ham og sa: Fortell meg ditt navn! Og han sa: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.

    30Og Jakob kalte navnet på stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og min sjel ble spart.

  • 32Derfor spiser ikke Israels barn den senen som ligger over hofteskålen, til denne dag; fordi han rørte ved Jakobs hofteskål i senen.

  • 69%

    3Han tok tak i sin brors hæl i mors liv, og med sin styrke kjempet han med Gud.

    4Ja, han kjempet mot engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham om nåde. Han fant ham i Betel, og der snakket han med oss.

  • 21Så flyktet han med alt han eide; han sto opp og dro over elven, og satte sitt mål mot Gileads fjell.

  • 68%

    11Han kom til et sted hvor han ble værende over natten, for solen var gått ned. Han tok noen av steinene fra stedet og la dem under hodet, og la seg til å sove der.

    12Og han drømte, og se, en stige var satt opp på jorden, og toppen nådde himmelen. Og se, Guds engler steg opp og ned på den.

  • 67%

    9Gud viste seg på nytt for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.

    10Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn." Og han kalte ham Israel.

  • 26Etterpå kom hans bror ut, og hans hånd grep Esaus hæl, så han ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.

  • 25Da Laban nådde Jakob igjen. Og Jakob hadde slått opp sitt telt på fjellet; og Laban med sine brødre slo opp sitt telt på Gileads fjell.

  • 64%

    1Og Jakob gikk videre på sin vei, og Guds engler møtte ham.

    2Når Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.

  • 10Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.

  • 64%

    11Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: Jakob. Og jeg sa, Her er jeg.

    12Og han sa: Løft nå dine øyne og se, alle værerne som hopper på buskapen er stripete, flekkete og spraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.

  • 13Gud steg opp fra ham på det sted hvor han hadde talt med ham.

  • 2Og Jakob så på ansiktet til Laban, og se, det var ikke vennlig mot ham som før.

  • 63%

    18Jakob sto tidlig opp om morgenen, tok stenen han hadde hatt under hodet, reiste den opp som en støtte, og helte olje over toppen av den.

    19Og han kalte stedet Betel, men tidligere het byen Luz.

  • 17Og han rev ned tårnet i Penuel og drepte mennene i byen.

  • 5og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.

  • 8Derfra dro han opp til Penuel og talte på samme måte til dem. Mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort.

  • 42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks frykt vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt arbeid, og formanet deg i går.

  • 36Esau sa: Var det ikke med rette at han fikk navnet Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: Han tok min førstefødselsrett, og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?

  • 9Jakob sa: Gud, min far Abrahams Gud, og min far Isaks Gud, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg.

  • 6Så kom Jakob til Luz i Kanaans land, det er Betel, han og alt folket som var med ham.

  • 29Jakob kokte en suppe, og Esau kom hjem fra marken, og han var sliten.

  • 15Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.

  • 36Da ble Jakob vred og kjeftet på Laban: og Jakob svarte og sa til Laban: Hva er mitt lovbrudd? Hva er min synd, som du har forfulgt meg slik for?