1 Mosebok 32:31
Og mens han gikk over Penuel, stod solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.
Og mens han gikk over Penuel, stod solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.
Da han gikk forbi Penuel, steg solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel berget jeg livet.»
Jakob kalte stedet Peniel. «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og jeg berget livet», sa han.
Og solen rant da han gikk forbi Penuel, og han haltet på sin hofte.
Jakob kalte stedet Pniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel er mitt liv blitt spart.'
Og da han krysset over Penuel, steget solen opp over ham, og han haltet på hoften.
Solen sto opp idet han passerte Peniel, og han haltet på hoften.
Jakob kalte stedet Penuel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og dog ble mitt liv spart.'
Da han hadde passert Penuel, steg solen opp, og han haltet på grunn av hoften.
Da han passerte Peniel, steg solen opp over ham, og han haltet med sitt lår.
Da han hadde passert Penuel, steg solen opp, og han haltet på grunn av hoften.
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel ble mitt liv spart.»
So Jacob called the name of that place Peniel, saying, 'I have seen God face to face, and yet my life was spared.'
Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: 'Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og allikevel er mitt liv spart.'
Og der han kom forbi Pnuel, gik Solen op for ham, og han haltede paa sin Hofte.
And as he passed over Penuel the sun rose upon him, and he halted upon his thigh.
Da han passerte forbi Penuel, rant solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.
And as he passed over Penuel the sun rose upon him, and he limped on his hip.
Solen steg opp over ham da han krysset Penuel, og han haltet på grunn av hoften.
Solen sto opp for ham da han hadde gått over Penuel, og han haltet på grunn av hoften.
Solen steg over ham da han krysset Pniel, og han haltet på hoften.
Da han gikk forbi Peniel, rant solen opp. Han haltet på grunn av hoften.
And as he went ouer Peniel the sonne rose vpon him and he halted vpon his thye:
And as he came ouer fro Peniel, ye Sonne rose vpo him, & he halted vpon his thye.
And the sunne rose vp to him as he passed Peniel, and he halted vpon his thigh.
And as he went ouer Peniel, the sunne rose vpon hym, and he halted vpon his thigh.
And as he passed over Penuel the sun rose upon him, and he halted upon his thigh.
The sun rose on him as he passed over Peniel, and he limped because of his thigh.
and the sun riseth on him when he hath passed over Penuel, and he is halting on his thigh;
And the sun rose upon him as he passed over Penuel, and he limped upon his thigh.
And the sun rose upon him as he passed over Penuel, and he limped upon his thigh.
And while he was going past Peniel, the sun came up. And he went with unequal steps because of his damaged leg.
The sun rose on him as he passed over Peniel, and he limped because of his thigh.
The sun rose over him as he crossed over Penuel, but he was limping because of his hip.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Så gikk gaven foran ham, og han overnattet den natten i leiren.
22Og han sto opp den natten og tok sine to koner og sine to tjenestekvinner og sine elleve sønner og korss for Jabboks vadested.
23Og han tok dem og sendte dem over bekken, og sendte over det han hadde.
24Og Jakob ble igjen alene; og en mann kjempet med ham til daggry.
25Og da han så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteleddet; og Jakobs hofteledd ble ute av ledd mens han kjempet med ham.
26Og han sa: Slipp meg, for dagen gryr. Og han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.
27Og han sa til ham: Hva er ditt navn? Og han sa: Jakob.
28Og han sa: Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel; for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
29Og Jakob spurte ham og sa: Fortell meg ditt navn! Og han sa: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
30Og Jakob kalte navnet på stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og min sjel ble spart.
32Derfor spiser ikke Israels barn den senen som ligger over hofteskålen, til denne dag; fordi han rørte ved Jakobs hofteskål i senen.
3Han tok tak i sin brors hæl i mors liv, og med sin styrke kjempet han med Gud.
4Ja, han kjempet mot engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham om nåde. Han fant ham i Betel, og der snakket han med oss.
21Så flyktet han med alt han eide; han sto opp og dro over elven, og satte sitt mål mot Gileads fjell.
11Han kom til et sted hvor han ble værende over natten, for solen var gått ned. Han tok noen av steinene fra stedet og la dem under hodet, og la seg til å sove der.
12Og han drømte, og se, en stige var satt opp på jorden, og toppen nådde himmelen. Og se, Guds engler steg opp og ned på den.
9Gud viste seg på nytt for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
10Gud sa til ham: "Ditt navn er Jakob. Du skal ikke lenger kalles Jakob, men Israel skal være ditt navn." Og han kalte ham Israel.
26Etterpå kom hans bror ut, og hans hånd grep Esaus hæl, så han ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
25Da Laban nådde Jakob igjen. Og Jakob hadde slått opp sitt telt på fjellet; og Laban med sine brødre slo opp sitt telt på Gileads fjell.
1Og Jakob gikk videre på sin vei, og Guds engler møtte ham.
2Når Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahanaim.
10Men Jakob sa: Nei, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd. For å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.
11Og Guds engel talte til meg i en drøm og sa: Jakob. Og jeg sa, Her er jeg.
12Og han sa: Løft nå dine øyne og se, alle værerne som hopper på buskapen er stripete, flekkete og spraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
13Gud steg opp fra ham på det sted hvor han hadde talt med ham.
2Og Jakob så på ansiktet til Laban, og se, det var ikke vennlig mot ham som før.
18Jakob sto tidlig opp om morgenen, tok stenen han hadde hatt under hodet, reiste den opp som en støtte, og helte olje over toppen av den.
19Og han kalte stedet Betel, men tidligere het byen Luz.
17Og han rev ned tårnet i Penuel og drepte mennene i byen.
5og han sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt at det ikke er mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.
8Derfra dro han opp til Penuel og talte på samme måte til dem. Mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaks frykt vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt arbeid, og formanet deg i går.
36Esau sa: Var det ikke med rette at han fikk navnet Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: Han tok min førstefødselsrett, og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
9Jakob sa: Gud, min far Abrahams Gud, og min far Isaks Gud, Herren, som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og til din slekt, og jeg vil gjøre vel mot deg.
6Så kom Jakob til Luz i Kanaans land, det er Betel, han og alt folket som var med ham.
29Jakob kokte en suppe, og Esau kom hjem fra marken, og han var sliten.
15Jakob kalte stedet hvor Gud hadde talt med ham, Betel.
36Da ble Jakob vred og kjeftet på Laban: og Jakob svarte og sa til Laban: Hva er mitt lovbrudd? Hva er min synd, som du har forfulgt meg slik for?