2 Mosebok 33:23
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.
Så tar jeg hånden min bort, og du skal få se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke bli sett.
Deretter tar jeg hånden bort, og du skal se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke ses.
Siden vil jeg ta hånden min bort, og du skal se meg bakfra, men mitt ansikt kan ikke ses.
Så vil jeg ta min hånd bort, og du skal se meg bakfra. Men mitt ansikt kan ingen se.
Så vil Jeg ta bort Min hånd, og du skal se Min rygg, men Mitt ansikt kan ikke ses."
Og jeg vil ta bort hånden min, og du skal se min baksiden, men mitt ansikt skal ikke bli sett.
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se meg bakfra, men mitt ansikt kan ikke ses.
Deretter vil jeg ta bort min hånd, så du kan se meg bakfra. Men mitt ansikt kan ingen se.
Deretter vil jeg fjerne min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.
Når jeg trekker bort min hånd, skal du få se mine bakre sider, men mitt ansikt skal du ikke se.
Deretter vil jeg fjerne min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.
Deretter vil jeg ta bort hånden, og du skal se meg bakfra. Men mitt ansikt skal ingen se.»
Then I will remove My hand, and you will see My back; but My face must not be seen.'
Deretter vil jeg ta bort min hånd, og du skal se meg bakfra, men mitt åsyn kan ingen se.'
Og naar jeg borttager min Haand, da skal du see mig bag til; men mit Ansigt kan ikke sees.
And I will take away mine hand, and thou shalt see my back parts: but my face shall not be seen.
Og jeg vil ta bort hånden min, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke ses.
And I will take away my hand, and you shall see my back parts: but my face shall not be seen.
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke ses.»
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt kan ikke sees.'
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke bli sett.
Da vil jeg ta bort min hånd, og du vil se min rygg; men mitt ansikt skal ikke sees.
And then I will take awaye myne hande, and thou shalt se my backe partes: but my face shall not be sene.
And whan I take awaye myne hande from the, thou shalt se my back partes, but my face shal not be sene.
After I will take away mine hande, & thou shalt see my backe parts: but my face shal not be seene.
And I wyll take away myne hande, and thou shalt see my backe partes: but my face shall not be seene.
And I will take away mine hand, and thou shalt see my back parts: but my face shall not be seen.
then I will take away my hand, and you will see my back; but my face shall not be seen."
and I have turned aside My hands, and thou hast seen My back parts, and My face is not seen.'
and I will take away my hand, and thou shalt see my back; but my face shall not be seen.
and I will take away my hand, and thou shalt see my back; but my face shall not be seen.
Then I will take away my hand, and you will see my back: but my face is not to be seen.
then I will take away my hand, and you will see my back; but my face shall not be seen."
Then I will take away my hand, and you will see my back, but my face must not be seen.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
13Om jeg da har funnet nåde i dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Husk på at dette folket er ditt folk.
14Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
15Så sa Moses til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med, før oss ikke videre herfra.
16Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke nettopp ved at du går med oss, så vi blir atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jordens overflate?
17Herren sa til Moses: Jeg vil også gjøre det du har bedt om, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Moses sa: Jeg ber deg, la meg få se din herlighet.
19Han svarte: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne mitt navn, Herren, for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig, og ha medfølelse med den jeg har medfølelse med.
20Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
21Herren sa: Se, det er et sted hos meg; du skal stå på klippen.
22Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en kløft i klippen og dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi.
20Bare to ting må du ikke gjøre mot meg, så vil jeg ikke skjule meg for deg.
21Trekk din hånd langt bort fra meg, og la ikke din frykt skremme meg.
8Se, jeg går framover, men han er ikke der; og bakover, men jeg kan ikke oppfatte ham.
9Til venstre, hvor han arbeider, men jeg kan ikke se ham; han gjemmer seg til høyre, så jeg kan ikke få øye på ham.
28Farao sa til ham: Gå bort fra meg; ta deg i akt, se ikke mitt ansikt mer, for på den dag du ser mitt ansikt, skal du dø.
29Moses sa: Det er riktig hva du har sagt; jeg skal ikke se ditt ansikt mer.
17Da vil min vrede opptennes mot dem på den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de bli fortært. Mange ulykker og trengsler vil komme over dem, og de vil si den dagen: Har ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
18Og jeg vil faktisk skjule mitt ansikt den dagen for alle de onde gjerningene de har gjort, ved å vende seg til andre guder.
4Da Herren så at han snudde seg for å se, ropte Gud til ham fra midt i tornebusken og sa: "Moses, Moses". Og han svarte: "Her er jeg."
5Da sa Gud: "Kom ikke nærmere hit. Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn."
6Videre sa han: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses sitt ansikt, fordi han fryktet for å se på Gud.
27Han som jeg skal se for meg selv, og mine øyne skal se ham, ikke en annen; mine nyrer fortærer seg i mitt indre.
12Herren skal dømme mellom meg og deg, og Herren skal hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være mot deg.
13Som ordtaket fra de gamle sier: ‘Ondskap kommer fra de onde,’ men min hånd skal ikke være mot deg.
33Og da Moses var ferdig med å tale med dem, la han et slør over sitt ansikt.
34Men når Moses gikk inn foran Herren for å tale med ham, tok han av sløret til han kom ut. Og han kom ut og fortalte Israels barn hva som var blitt pålagt ham.
35Og Israels barn så på Moses' ansikt, at huden på Moses' ansikt strålte; og Moses tok sløret over sitt ansikt igjen, til han gikk inn for å tale med ham.
7Se, min frykt skal ikke skremme deg, og min hånd skal ikke være tung over deg.
8Øyet til den som har sett meg, skal ikke se meg mer; dine øyne vil være på meg, men jeg vil ikke være her.
17Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det som jeg gjør?
8Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, og ikke i gåter; og han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?
3Din nakenhet skal bli avdekket, ja, din skam skal sees. Jeg vil ta hevn, og jeg vil ikke møte deg som et menneske.
11Jeg vil lære dere om Guds hånd; det som er hos Den Allmektige vil jeg ikke skjule.
28Som utseendet til buen som er i skyen på en regnværsdag, slik var utseendet til glansen rundt omkring. Dette var utseendet til likheten av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg ned på ansiktet, og jeg hørte en stemme som talte.
20Derfor vil jeg strekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre midt i dets land, og etter det vil han la dere gå.
12Og Gud sa: "Jeg skal være med deg, og dette skal være et tegn for deg, at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere dyrke Gud på dette fjellet."
20Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende skal bli: for de er en fordervet slekt, barn i hvem det ikke er tro.
12Jeg vil ikke skjule hans deler, heller ikke hans styrke, eller hans vakre form.
3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke dra opp midt iblant dere, for dere er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å utrydde dere på veien.
3Ingen må komme opp sammen med deg, og ingen må vise seg noe sted på fjellet. Heller ikke må flokkene eller buskapen beite foran dette fjellet.
10Og Han sa: Se, jeg oppretter en pakt. Foran hele ditt folk vil jeg gjøre store under, som ikke har vært gjort i hele jorden eller blant noen nasjon. Og hele folket du er blant skal se Herrens verk, for det er forferdelig det jeg vil gjøre med deg.
30Og Jakob kalte navnet på stedet Peniel, for jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og min sjel ble spart.
5Jeg har hørt om deg med øret, men nå har mine øyne sett deg.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og anser meg som din fiende?
17Han sa til Herren: Om jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
8Mitt hjerte sier om deg: «Søk mitt ansikt!» Ditt ansikt, Herre, søker jeg.
11Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han farer forbi, men jeg merker det ikke.
5Du omslutter meg bakfra og forfra, og legger din hånd på meg.