2 Mosebok 10:28
Farao sa til ham: Gå bort fra meg; ta deg i akt, se ikke mitt ansikt mer, for på den dag du ser mitt ansikt, skal du dø.
Farao sa til ham: Gå bort fra meg; ta deg i akt, se ikke mitt ansikt mer, for på den dag du ser mitt ansikt, skal du dø.
Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Ta deg i vare! Se ikke mitt ansikt mer, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og vis deg ikke for meg igjen; for den dagen du ser ansiktet mitt, skal du dø.
Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Vokt deg, se ikke mitt ansikt mer! For den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
Da sa farao til ham: «Gå bort fra meg! Pass på at du aldri mer ser ansiktet mitt, for den dagen du ser ansiktet mitt, skal du dø.»
Og Farao sa til ham: Gå bort fra meg; vær forsiktig; kom ikke tilbake; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
Farao sa til ham: Gå bort fra meg, og pass deg så du ikke ser mitt ansikt igjen, for den dagen du gjør det, skal du dø.
Farao sa til Moses: «Gå bort fra meg! Vokt deg så du ikke ser ansiktet mitt mer, for den dagen du ser mitt ansikt igjen, skal du dø.»
Og farao sa til ham: Gå bort fra meg, pass på deg selv, se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
Farao sa til Moses: Bort med deg fra meg, ta vare på deg selv og se ikke mitt ansikt igjen, for den dag du møter mitt ansikt, skal du dø.
Og farao sa til ham: Gå bort fra meg, pass på deg selv, se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
Farao sa til ham: 'Gå bort fra meg! Se til at du ikke ser mitt ansikt mer, for den dag du ser mitt ansikt, vil du dø.'
Pharaoh said to Moses, "Leave me! Make sure you do not appear before me again! The day you see my face, you will die."
Farao sa til Moses: «Gå bort fra meg! Vokt deg, se ikke mitt ansikt mer, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.»
Og Pharao sagde til ham: Gak fra mig, vogt dig, at du ikke mere seer mit Ansigt; thi paa hvilken Dag, du seer mit Ansigt, skal du døe.
And Pharaoh said unto him, Get thee from me, take heed to thyself, see my face no more; for in that day thou seest my face thou shalt die.
Da sa faraoen til Moses: Gå bort fra meg! Pass deg at du ikke ser meg i ansiktet igjen, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
And Pharaoh said to him, Get away from me, take heed to yourself, see my face no more; for in the day you see my face, you shall die.
Farao sa til ham: "Gå bort fra meg! Se til at du ikke ser mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø!"
Farao sa til ham: «Gå bort fra meg! Ta deg i vare; du skal ikke mer se mitt ansikt, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.»
Da sa farao til ham: Gå bort fra meg! Vokt deg, se meg ikke mer, for den dagen du ser meg, skal du dø.
Farao sa til ham: Gå bort fra meg, og se til at du aldri kommer for mine øyne igjen; for den dagen du ser meg, skal du dø.
And Pharao sayde vnto him: get the fro me ad take heade to thy selfe that thou see my face no moare, For whesoeuer thou comest in my syghte, thou shalt dye.
And Pharao sayde vnto him: Get the hence fro me, & bewarre, that thou come nomore in my sight: For loke what daie so euer thou comest in my sight, thou shalt dye.
And Pharaoh sayde vnto him, Get thee from mee: looke thou see my face no more: for whensoeuer thou commest in my sight, thou shalt dye.
And Pharao sayde vnto hym: Get thee from me, and take heede vnto thy selfe that thou seest my face no more: for whensoeuer thou commest in my syght, thou shalt dye.
And Pharaoh said unto him, Get thee from me, take heed to thyself, see my face no more; for in [that] day thou seest my face thou shalt die.
Pharaoh said to him, "Get away from me! Be careful to see my face no more; for in the day you see my face you shall die!"
and Pharaoh saith to him, `Go from me, take heed to thyself, add not to see my face, for in the day thou seest my face thou diest;'
And Pharaoh said unto him, Get thee from me, take heed to thyself, see my face no more; for in the day thou seest my face thou shalt die.
And Pharaoh said unto him, Get thee from me, take heed to thyself, see my face no more; for in the day thou seest my face thou shalt die.
And Pharaoh said to him, Go away from me, take care that you come not again before me; for the day when you see my face again will be your last.
Pharaoh said to him, "Get away from me! Be careful to see my face no more; for in the day you see my face you shall die!"
Pharaoh said to him,“Go from me! Watch out for yourself! Do not appear before me again, for when you see my face you will die!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Moses sa: Det er riktig hva du har sagt; jeg skal ikke se ditt ansikt mer.
20Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for ingen kan se meg og leve.
27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå.
31Og han kalte på Moses og Aron om natten og sa: Stå opp, gå ut fra folket mitt, både du og Israels barn, og gå, tjen Herren som dere har sagt.
8Da skal alle dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, du og hele folket som følger deg. Og etter det vil jeg dra ut. Og han dro ut fra farao i stor vrede.
9Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke høre på dere, for at mine under kan bli mangfoldiggjort i Egypts land.
23Og Jeg sier til deg: La min sønn dra, så han kan tjene Meg; og hvis du nekter å la ham dra, se, da vil Jeg slå ihjel din sønn, din førstefødte.
20Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og still deg for farao; se, han kommer ut til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
1Og Herren sa til Moses: Enda en plage vil jeg føre over farao og Egypt. Etter dette skal han la dere dra herfra, og når han lar dere dra, vil han drive dere helt ut.
13Moses sa til folket: 'Frykt ikke! Stå stille og se Herrens frelse, som Han vil vise dere i dag. For egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se igjen.
28Da sa farao: Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men ikke dra for langt bort: Be for meg.
23Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.
15Men da farao så at det ble en lettelse, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
5Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet. Da snudde faraos hjerte og hans tjeneres hjerter seg mot folket, og de sa: 'Hvorfor har vi gjort dette, at vi har latt Israel gå fra å tjene oss?'
10Og han sa til dem: Måtte Herren være med dere, som jeg vil la dere gå, og deres småbarn, men pass på, for noe ondt ligger foran dere.
11Ikke så; gå nå dere menn og tjen Herren, for det er det dere har ønsket. Og de ble jaget ut fra faraos nærvær.
3Og Moses og Aron kom inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud, hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
4Hvis du nekter å la mitt folk gå, se, i morgen vil jeg bringe gresshopper over landet ditt.
12Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, og still deg for farao, og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
34Når farao så at regnet og haglet og tordenen hadde stanset, syndet han igjen, og forherdet sitt hjerte, han og hans tjenere.
35Slik ble faraos hjerte forherdet, og han lot ikke Israels barn gå, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
14Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt, han nekter å la folket gå.
2Men Farao sa: «Hvem er Herren, så jeg skulle lyde hans ord og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke la Israel gå.»
7Og faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ikke ennå at Egypt er ødelagt?
8Moses og Aron ble kalt tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem er det som skal gå?
14Han svarte: Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss? Tenker du å drepe meg som du drepte egypteren i går? Da ble Moses redd og sa: Sannelig, saken er kjent.
15Da Farao hørte om dette, prøvde han å få Moses drept. Men Moses flyktet fra Farao og bosatte seg i landet Midian, hvor han satte seg ved en brønn.
4Men kongen av Egypt sa til dem: «Hvorfor forstyrrer dere, Moses og Aron, folkets arbeid? Gå tilbake til deres plikt.»
20Og de møtte Moses og Aron som sto i veien når de kom ut fra Farao.
21Og de sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme det, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne, slik at de har fått et sverd i hånden til å drepe oss.»
10Og Herren talte til Moses og sa:
11Gå inn og tal til farao, kongen av Egypt, så han lar Israels barn dra ut av sitt land.
29at Herren talte til Moses og sa: Jeg er Herren. Tal til farao, kongen av Egypt, alt det jeg sier til deg.
23Og Farao snudde seg og gikk inn i sitt hus, og han tok heller ikke dette til hjertet.
16Da kalte farao i hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17Nå, tilgi, jeg ber deg, min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud, at han må ta bort fra meg denne død bare.
1Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan vise disse tegnene mine for ham.
6Den samme dag befalte Farao oppsynsmennene for folket og deres tilsynsmenn og sa:
10Og han sa: I morgen. Og Moses sa: Så skal det bli etter ditt ord, for at du skal vite at ingen er som Herren vår Gud.
21Og Herren sa til Moses: Når du drar tilbake til Egypt, se da til at du gjør alle disse undrene for Farao, som Jeg har lagt i din hånd; men Jeg vil gjøre hans hjerte hardt, så han ikke lar folket dra.
19Og de sa til Moses: Tal du til oss, så skal vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi.
1Da sa Herren til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao; for med sterk hånd skal han la dem dra, og med sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
1Og Herren talte til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.