1 Mosebok 3:9
Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Men Gud Herren ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Men HERREN Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Gud Herren ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: "Hvor er du?"
Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: «Hvor er du?»
HERREN Gud kalte på Adam og spurte: «Hvor er du?»
Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: «Hvor er du?»
Men Herren Gud kalte på Adam og sa til ham: "Hvor er du?"
But the LORD God called out to the man and said to him, 'Where are you?'
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Og Gud Herren kaldte ad Adam og sagde til ham: Hvor er du?
And the LORD God called unto Adam, and said unto him, Where art thou?
Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: "Hvor er du?"
Then the LORD God called to Adam and said to him, Where are you?
Herren Gud ropte til mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: "Hvor er du?"
Men Gud Herren ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
And Jehovah{H3068} God{H430} called{H7121} unto the man,{H120} and said{H559} unto him, Where art thou?{H335}
And the LORD{H3068} God{H430} called{H7121}{(H8799)} unto Adam{H120}, and said{H559}{(H8799)} unto him, Where art thou{H335}?
And the LORde God called Adam and sayd vnto him where art thou?
And ye LORDE God called Adam, and sayde vnto him: Where art thou?
But the Lord God called to the man, and said vnto him, Where art thou?
And the Lorde called Adam, & sayde vnto hym: where art thou?
¶ And the LORD God called unto Adam, and said unto him, Where [art] thou?
Yahweh God called to the man, and said to him, "Where are you?"
And Jehovah God calleth unto the man, and saith to him, `Where `art' thou?'
And Jehovah God called unto the man, and said unto him, Where art thou?
And Jehovah God called unto the man, and said unto him, Where art thou?
And the voice of the Lord God came to the man, saying, Where are you?
Yahweh God called to the man, and said to him, "Where are you?"
But the LORD God called to the man and said to him,“Where are you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 For Gud vet at den dagen dere eter av det, skal øynene deres bli åpnet, og dere skal bli som Gud, og kjenne godt og ondt.
6 Da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var en lyst for øynene, og et tre å begjære for visdom, tok hun av frukten og åt. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han åt.
7 Da ble øynene på dem begge åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og laget seg belter.
8 Og de hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen da det ble kveld, og Adam og hans kone skjulte seg for Herrens Guds ansikt blant trærne i hagen.
10 Og han svarte: Jeg hørte din stemme i hagen og ble redd, fordi jeg var naken, så jeg skjulte meg.
11 Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?
12 Adam sa: Kvinnen du ga meg til å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
13 Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Og kvinnen sa: Slangen narret meg, og jeg spiste.
17 Til Adam sa han: Fordi du hørte på din kones stemme og spiste av det treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld; med smerte skal du ete av den alle dine levedager.
18 Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete markens planter.
19 Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for jord er du, og til jord skal du vende tilbake.
20 Adam kalte sin kones navn Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21 Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
22 Og Herren Gud sa: Se, mannen er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og også ta av livets tre, spise og leve evig.
23 Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
24 Så jaget han mannen ut, og ved inngangen til Edens hage satte han kjeruber og et flammende sverd som svingte rundt for å vokte veien til livets tre.
15 Og Herren Gud tok mennesket og satte ham i Eden-hagen for å dyrke og passe den.
16 Og Herren Gud befalte mennesket og sa: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt.
8 Og Herren Gud plantet en hage øst i Eden, og der satte han mennesket han hadde formet.
9 Og ut av jorden lot Herren Gud vokse hvert tre som er behagelig å se på, og godt å spise; livets tre i midten av hagen, og kunnskapens tre om godt og ondt.
1 Nå var slangen mer listig enn alle dyr på marken som Herren Gud hadde skapt. Og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?
2 Kvinnen sa til slangen: Vi kan spise av frukten fra trærne i hagen.
3 Men om frukten fra treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise den, heller ikke røre den, ellers vil dere dø.
9 Og Herren sa til Kain: Hvor er Abel din bror? Og han sa: Jeg vet ikke; er jeg min brors vokter?
10 Og han sa: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
4 Da Herren så at han snudde seg for å se, ropte Gud til ham fra midt i tornebusken og sa: "Moses, Moses". Og han svarte: "Her er jeg."
7 Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Fra å streife rundt på jorden og vandre omkring på den.
25 Og de var begge nakne, mannen og hans hustru, og de ble ikke skamfulle.
19 Og Herren Gud formet av jorden hvert dyr på marken, og hver fugl under himmelen; og han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og hva enn Adam kalte hver levende skapning, det var dets navn.
16 Da kalte Eli på Samuel og sa: "Samuel, min sønn." Og han svarte: "Her er jeg."
14 Se, du har drevet meg ut denne dag fra jordens overflate, og fra ditt åsyn skal jeg være skjult. Og jeg skal være en flyktning og en vandrer på jorden, og det skal skje at hvem som helst som finner meg, vil drepe meg.
2 Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Og Satan svarte Herren og sa: Fra å vandre hit og dit på jorden, og fra å gå omkring på den.
17 Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det som jeg gjør?
15 En mann fant ham, og se, han vandret omkring på marken. Og mannen spurte ham og sa: Hva leter du etter?
6 Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du sint? Og hvorfor er ditt ansikt falt?
11 Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Og han sa: Her er jeg.
33 Om jeg skjulte mine forseelser som Adam, ved å skjule min ondskap i mitt bryst;
21 Og Herren Gud lot en dyp søvn falle på Adam, og han sov; og han tok en av hans ribben, og lukket igjen kjøttet under der.
1 Dette er boken om Adams slekt. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han ham i Guds bilde.
4 Da kalte Herren på Samuel, og han svarte: "Her er jeg!"
23 Og Adam sa: Dette er nå ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.
16 Og Kain gikk bort fra Herrens åsyn og bodde i landet Nod, øst for Eden.
8 Herren kalte på Samuel igjen, for tredje gang. Så sto han opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte på meg." Da forstå Eli at Herren kalte på gutten.
2 Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn, for å se om det er noen som forstår, noen som søker Gud.
10 Herren kom, stilte seg der og kalte som de andre gangene: "Samuel, Samuel!" Da svarte Samuel: "Tal, for din tjener lytter."