1 Mosebok 3:9
Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Men Gud Herren ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Men HERREN Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Gud Herren ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: "Hvor er du?"
Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: «Hvor er du?»
HERREN Gud kalte på Adam og spurte: «Hvor er du?»
Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: «Hvor er du?»
Men Herren Gud kalte på Adam og sa til ham: "Hvor er du?"
But the LORD God called out to the man and said to him, 'Where are you?'
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Og Gud Herren kaldte ad Adam og sagde til ham: Hvor er du?
And the LORD God called unto Adam, and said unto him, Where art thou?
Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: "Hvor er du?"
Then the LORD God called to Adam and said to him, Where are you?
Herren Gud ropte til mannen og sa til ham: «Hvor er du?»
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: "Hvor er du?"
Men Gud Herren ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
And the LORde God called Adam and sayd vnto him where art thou?
And ye LORDE God called Adam, and sayde vnto him: Where art thou?
But the Lord God called to the man, and said vnto him, Where art thou?
And the Lorde called Adam, & sayde vnto hym: where art thou?
¶ And the LORD God called unto Adam, and said unto him, Where [art] thou?
Yahweh God called to the man, and said to him, "Where are you?"
And Jehovah God calleth unto the man, and saith to him, `Where `art' thou?'
And Jehovah God called unto the man, and said unto him, Where art thou?
And Jehovah God called unto the man, and said unto him, Where art thou?
And the voice of the Lord God came to the man, saying, Where are you?
Yahweh God called to the man, and said to him, "Where are you?"
But the LORD God called to the man and said to him,“Where are you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For Gud vet at den dagen dere eter av det, skal øynene deres bli åpnet, og dere skal bli som Gud, og kjenne godt og ondt.
6Da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var en lyst for øynene, og et tre å begjære for visdom, tok hun av frukten og åt. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han åt.
7Da ble øynene på dem begge åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og laget seg belter.
8Og de hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen da det ble kveld, og Adam og hans kone skjulte seg for Herrens Guds ansikt blant trærne i hagen.
10Og han svarte: Jeg hørte din stemme i hagen og ble redd, fordi jeg var naken, så jeg skjulte meg.
11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?
12Adam sa: Kvinnen du ga meg til å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Og kvinnen sa: Slangen narret meg, og jeg spiste.
17Til Adam sa han: Fordi du hørte på din kones stemme og spiste av det treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld; med smerte skal du ete av den alle dine levedager.
18Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete markens planter.
19Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for jord er du, og til jord skal du vende tilbake.
20Adam kalte sin kones navn Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
22Og Herren Gud sa: Se, mannen er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og også ta av livets tre, spise og leve evig.
23Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
24Så jaget han mannen ut, og ved inngangen til Edens hage satte han kjeruber og et flammende sverd som svingte rundt for å vokte veien til livets tre.
15Og Herren Gud tok mennesket og satte ham i Eden-hagen for å dyrke og passe den.
16Og Herren Gud befalte mennesket og sa: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt.
8Og Herren Gud plantet en hage øst i Eden, og der satte han mennesket han hadde formet.
9Og ut av jorden lot Herren Gud vokse hvert tre som er behagelig å se på, og godt å spise; livets tre i midten av hagen, og kunnskapens tre om godt og ondt.
1Nå var slangen mer listig enn alle dyr på marken som Herren Gud hadde skapt. Og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?
2Kvinnen sa til slangen: Vi kan spise av frukten fra trærne i hagen.
3Men om frukten fra treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise den, heller ikke røre den, ellers vil dere dø.
9Og Herren sa til Kain: Hvor er Abel din bror? Og han sa: Jeg vet ikke; er jeg min brors vokter?
10Og han sa: Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.
4Da Herren så at han snudde seg for å se, ropte Gud til ham fra midt i tornebusken og sa: "Moses, Moses". Og han svarte: "Her er jeg."
7Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Fra å streife rundt på jorden og vandre omkring på den.
25Og de var begge nakne, mannen og hans hustru, og de ble ikke skamfulle.
19Og Herren Gud formet av jorden hvert dyr på marken, og hver fugl under himmelen; og han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og hva enn Adam kalte hver levende skapning, det var dets navn.
16Da kalte Eli på Samuel og sa: "Samuel, min sønn." Og han svarte: "Her er jeg."
14Se, du har drevet meg ut denne dag fra jordens overflate, og fra ditt åsyn skal jeg være skjult. Og jeg skal være en flyktning og en vandrer på jorden, og det skal skje at hvem som helst som finner meg, vil drepe meg.
2Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Og Satan svarte Herren og sa: Fra å vandre hit og dit på jorden, og fra å gå omkring på den.
17Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det som jeg gjør?
15En mann fant ham, og se, han vandret omkring på marken. Og mannen spurte ham og sa: Hva leter du etter?
6Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du sint? Og hvorfor er ditt ansikt falt?
11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Og han sa: Her er jeg.
33Om jeg skjulte mine forseelser som Adam, ved å skjule min ondskap i mitt bryst;
21Og Herren Gud lot en dyp søvn falle på Adam, og han sov; og han tok en av hans ribben, og lukket igjen kjøttet under der.
1Dette er boken om Adams slekt. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han ham i Guds bilde.
4Da kalte Herren på Samuel, og han svarte: "Her er jeg!"
23Og Adam sa: Dette er nå ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.
16Og Kain gikk bort fra Herrens åsyn og bodde i landet Nod, øst for Eden.
8Herren kalte på Samuel igjen, for tredje gang. Så sto han opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte på meg." Da forstå Eli at Herren kalte på gutten.
2Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn, for å se om det er noen som forstår, noen som søker Gud.
10Herren kom, stilte seg der og kalte som de andre gangene: "Samuel, Samuel!" Da svarte Samuel: "Tal, for din tjener lytter."