Jesaia 15:5
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal fly til Soar, en kvige tre år gammel. For ved oppgangen til Luhit skal de gå opp med gråt; for på veien til Horonaim skal de reise et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal fly til Soar, en kvige tre år gammel. For ved oppgangen til Luhit skal de gå opp med gråt; for på veien til Horonaim skal de reise et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger flykter til Soar, en treårig kvige. For på oppstigningen til Luhit går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger når til Soar, Eglat-Sjelisjia. For oppstigningen til Luhit går de opp med gråt; på veien til Horonajim vekker de ropet om undergang.
Mitt hjerte roper for Moab. Mens de flykter, når de helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. For oppgangen til Luhit går de opp under gråt; på veien til Horonajim vekkes klagerop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab. Deres flyktninger når helt til Soar, til Eglat-Sjelisjia. På veien til Luhit gråter de med sorg som skjærer i hjertet. På veien til Horonajim klager de dypt over ødeleggelsene.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en kvige på tre år; for de skal gå opp Luhith med gråt; på veien til Horonaim skal de heve et rop om ødeleggelser.
Mitt hjerte roper for Moab, hvis flyktninger har flyktet til Zoar, som en tre år gammel kvige; for de går opp til Luchiths oppgang med gråt, og på veien til Horonaim vekkes rop av ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab, hennes flyktninger har nådd til Soar, som en treårig kvige. For oppstigningen ved Luhit, med gråt stiger de opp, og på veien til Horonajim vekker de en rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en tre år gammel kvige; for med gråt skal de gå opp langs Luhith, for på veien til Horonaim skal de reise et øde rop.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal rømme til Zoar, som en treårig hunkalv; for med Luhiths oppstigning ledsaget av gråt, skal de stige opp, for på Horonaims vei skal de avgi et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en tre år gammel kvige; for med gråt skal de gå opp langs Luhith, for på veien til Horonaim skal de reise et øde rop.
Mitt hjerte skriker for Moab; deres flyktninger når Zoar og Seglat, den tredje kua. På veien opp til Luhit går de opp med gråt. På veien til Horonaim vekkes et rop om ødeleggelse.
My heart cries out for Moab; her fugitives flee to Zoar, like a three-year-old heifer. They go up weeping by the ascent of Luhith. On the way to Horonaim, they raise a cry of destruction.
Mitt hjerte skriker for Moab, deres flyktninger flykter til Zoar, til Eglat-Selisia. For ved Luhit stiger de opp med gråt, og på veien til Horonajim hever de et skrik av ødeleggelse.
Mit Hjerte skal, raabe over Moab, hvis Flygtninge (flyede) indtil Zoar, den tre (Aars) Qvie; thi man gaaer op til Luchiths Opgang med Graad, og paa den Vei til Horonaim opvækker man et Forstyrrelses Skrig.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives shall flee unto Zoar, an heifer of three years old: for by the mounting up of Luhith with weeping shall they go it up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal rømme til Zoar, som en tre år gammel kvige: for med gråt skal de gå opp bakken ved Luhith; for på veien til Horonaim skal de reise et rop om ødeleggelse.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives shall flee to Zoar, like a heifer of three years old: for by the ascent of Luhith with weeping shall they go up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelige flykter til Zoar, til Eglat-Shelishija: for ved oppstigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonaim løfter de et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte er vendt mot Moab. Deres flyktninger roper til Zoar, som en tre år gammel kvige. For på vei opp til Luhith går de gråtende, på veien til Horonaim vekker de et skrik om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; hennes adelsmenn flykter til Soar, til Eglat-Sjelisjia; for langs stigningen til Luhith går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de et rop om ødeleggelse.
Mitt hjerte roper for Moab; folket flykter til Soar og til Eglat-Sjelisjia: for de går opp gråtende langs Luhits skråning; på veien til Horonajim løfter de et ødeleggende skrik.
My heart{H3820} crieth out{H2199} for Moab;{H4124} her nobles{H1280} [flee] unto Zoar,{H6820} to Eglath -{H5697} shelishi-yah:{H7992} for by the ascent{H5927} of Luhith{H3872} with weeping{H1065} they go up;{H4608} for in the way{H1870} of Horonaim{H2773} they raise up{H5927} a cry{H2201} of destruction.{H7667}
My heart{H3820} shall cry out{H2199}{(H8799)} for Moab{H4124}; his fugitives{H1280} shall flee unto Zoar{H6820}, an heifer{H5697} of three years old{H7992}: for by the mounting up{H4608} of Luhith{H3872} with weeping{H1065} shall they go it up{H5927}{(H8799)}; for in the way{H1870} of Horonaim{H2773} they shall raise up{H5782}{(H8787)} a cry{H2201} of destruction{H7667}.
Wo is my hert for Moabs sake. They fled vnto the cite of Zoar, which is like a fayre fruteful bullock, they went vp to Luhith, wepinge. The waye toward Horonaim was ful of lamentacion for ye hurte.
Mine heart shall crie for Moab: his fugitiues shal flee vnto Zoar, an heiffer of three yere olde: for they shall goe vp with weeping by the mounting vp of Luhith: and by the way of Horonaim they shall raise vp a crie of destruction.
Wo shall my heart be for Moabs sake, they shall flee vnto the citie of Zoar, which is lyke a faire young bullocke of three yere olde, for they shall all go vp to Luith weepyng: euen so by the way towarde Horonaim they shall make lamentation for their vtter destruction.
My heart shall cry out for Moab; his fugitives [shall flee] unto Zoar, an heifer of three years old: for by the mounting up of Luhith with weeping shall they go it up; for in the way of Horonaim they shall raise up a cry of destruction.
My heart cries out for Moab; her nobles [flee] to Zoar, to Eglath Shelishiyah: for by the ascent of Luhith with weeping they go up; for in the way of Horonaim they raise up a cry of destruction.
My heart `is' toward Moab, Cry do her fugitives unto Zoar, a heifer of the third `year', For -- the ascent of Luhith -- With weeping he goeth up in it, For, in the way of Horonaim, A cry of destruction they wake up.
My heart crieth out for Moab; her nobles `flee' unto Zoar, to Eglath-shelishi-yah: for by the ascent of Luhith with weeping they go up; for in the way of Horonaim they raise up a cry of destruction.
My heart crieth out for Moab; her nobles [flee] unto Zoar, to Eglath-shelishi-yah: for by the ascent of Luhith with weeping they go up; for in the way of Horonaim they raise up a cry of destruction.
My heart is crying out for Moab; her people go in flight to Zoar, and to Eglath-shelishiyah: for they go up with weeping by the slope of Luhith; on the way to Horonaim they send up a cry of destruction.
My heart cries out for Moab! Her nobles flee to Zoar, to Eglath Shelishiyah; for they go up by the ascent of Luhith with weeping; for in the way of Horonaim, they raise up a cry of destruction.
My heart cries out because of Moab’s plight, and for the fugitives stretched out as far as Zoar and Eglath Shelishiyah. For they weep as they make their way up the ascent of Luhith; they loudly lament their demise on the road to Horonaim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 En røst av gråt skal høres fra Horonaim, plyndring og stor ødeleggelse.
4 Moab er ødelagt; de små har fått ropet om hjelp til å høres.
5 For på oppstigningen til Luhit går gråt uopphørlig opp; for på nedstigningen til Horonaim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
6 Flykt, redd livene deres og vær som busken i ørkenen.
1 Byrden om Moab. For om natten ble Ar i Moab lagt i ruiner og brakt til stillhet; om natten ble Kir i Moab ødelagt og brakt til stillhet.
2 Han har gått opp til Bajith og til Dibon, de høyere stedene, for å gråte. Moab skal klage over Nebo og over Medeba; på alle deres hoder skal det være skallethet, og alle skjegg skal være klippet av.
3 I deres gater skal de kle seg i sekkestrie; på hustakene og i gatene, hver og en skal hyle, gråtende rikelig.
4 Hesjbon og Eleale skal rope, deres stemme skal høres helt til Jahaz; derfor skal Moabs væpnede soldater rope, hans liv skal være tungt for ham.
6 For vannene i Nimrim skal bli øde; for høyet er tørket bort, gresset svikter, det er ingen grønne vekster.
7 Derfor skal de rikdommene de har samlet og lagret, bære bort til pilebekken.
8 For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagingen til Eglaim og hylingen til Beerelim.
9 For vannene i Dimon skal være fulle av blod; for jeg vil bringe mer over Dimon, løver over ham som unnslipper fra Moab, og over det som er igjen av landet.
31 Derfor vil jeg gråte over Moab, og jeg vil rope over hele Moab; mitt hjerte skal sørge for mennene i Kir-Heres.
33 Glede og fryd er tatt bort fra overflodens land, og fra Moabs land; og jeg har fått vinen til å svikte fra vinpressene. Ingen skal tråkke med rop, ropene skal ikke være det samme.
34 Fra ropet i Hesjbon til Ele’ale, og til Jahaza, har de latt sin røst høres, fra So’ar til Horona’im, som en tre års gammelt storfe, for vannene i Nimrim skal bli ødelagt.
11 Derfor skal mine indre lyde som en harpe for Moab, og mine innerste deler for Kir-Hareset.
12 Og det skal skje, når det blir sett at Moab er mødig på det høye stedet, at han skal komme til sitt helligdom for å be; men han skal ikke klare det.
7 Derfor skal Moab klage for Moab, alle sammen skal klage: over grunnleggelsen av Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig, de er slått.
8 For markene i Hesjbon ligger brakk, og vintreet i Sibma; de fremmede herrene har slått ned de beste plantene, de har kommet til Jaesers, de har vandret gjennom ørkenen: grenene er strukket ut, de har gått over havet.
9 Derfor vil jeg gråte med gråt fra Jazer for Sibmas vin; jeg vil vannen deg med tårene mine, Hesjbon og Eleale; for dine sommerfrukter og høstingen er slått.
36 Derfor skal mitt hjerte høres for Moab som fløyter, og mitt hjerte høres som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi de rikdommer som han har skapt, er ødelagt.
19 Du som bor i Aroer, stå ved veien og speid; spør han som flyr, og hun som unnslipper, si: Hva har skjedd?
20 Moab er gjort til skamme; for den er brutt sammen. Hyl og gråt, fortell det i Arnon, for Moab er ødelagt.
38 På alle hustak i Moab og i gatene der er det en fullkommen klage; for jeg har brutt Moab lik et kar uten verdi, sier Herren.
39 Hvordan er den knust! Hyl, hvordan Moab har vendt ryggen i skam! Slik skal Moab være til latter og frykt for alle omkring.
40 For slik sier Herren: Se, han skal fly som en ørn og bre sine vinger over Moab.
41 Kerijot er tatt, og festningene er overrasket, og de sterke mennenes hjerter i Moab på den dagen skal være som hjertet til en kvinne i fødselsveer.
42 Og Moab skal ødelegges som et folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
9 Gi vinger til Moab, så den kan flykte og unnslippe; for byene skal bli øde, uten noen som bor i dem.
15 Moab er ødelagt og har gått opp fra sine byer; dens utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud.
16 Moabs nød er nær å komme, og dens trengsel skynder seg raskt.
1 Send et lam til landets hersker fra Sela til ørkenen, til fjellet til Sions datter.
2 For det skal være slik: Som en fugl som flakker og drives bort fra redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
10 For fjellene vil jeg løfte en gråt og klage, og for ørkenens beitemarker en klage, for de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken hører man lyden av buskap, både fuglene i himmelen og dyrene er borte; de er forsvunnet.
45 De som flykter, stod i skyggen av Hesjbon på grunn av styrken; men en ild skal komme fra Hesjbon, og en flamme fra midten av Sihon, og den skal fortære hjørnet av Moab, kronen på hodet til de støyende.
46 Ve deg, Moab! Kamoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
47 Likevel vil jeg gjenskape Moabs fangenskap i de siste dager, sier Herren. Og slik langt er Moabs dom.
1 Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, og for fire, vil jeg ikke vende straffen bort, fordi de brente knoklene til Edoms konge til kalk.
2 Men jeg vil sende ild over Moab, og den skal fortære palassene i Kerijot; og Moab skal dø i et opprør, med rop og lyden av trompeten.
1 Mot Moab sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve deg, Nebo, for det er ødelagt! Kiriataim er forvirret og tatt; Misgab er forvirret og ute av stand.
20 Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
14 Men nå har Herren talt og sagt; innen tre år, som årene til en leietjener, skal Moabs ære foraktes med hele den store mengden; og restene skal være veldig små og svake.
9 se, derfor vil jeg åpne Moabs side mot byene, mot byene ved grensen, landets ære, Bet Jesimot, Baal Meon, og Kiriataim,
16 For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret.
15 og dessuten også ved strømmen av bekkene som går ned til Ar, og langs grensen til Moab.
36 Lyd av hyrdenes rop, og hylet fra de mektige i hjorden, vil bli hørt; for Herren har ødelagt beitemarkene deres.
10 For på dette fjellet skal Herrens hånd hvile, og Moab skal bli tråkket ned under ham, som halm blir tråkket ned på gjødselhaugen.
3 Hyl, Hesjbon, for Ai er ødelagt. Rop, dere døtre av Rabba, kled dere i sekkestrie. Klage, og løp rundt ved gjerdene! For deres konge skal føres i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen.
8 Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes spott, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grenser.
9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren hærskarenes Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma, og Ammonittene som Gomorra, til et sted med nesler og salte groper og en evig øde. Mitt folks rest skal plyndre dem, og resten av mitt folk skal eie dem.