Jesaia 45:19
Jeg har ikke talt i hemmelighet, i en mørk plass på jorden. Jeg har ikke sagt til Jakobs etterkommere: Søk meg for intet. Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
Jeg har ikke talt i hemmelighet, i en mørk plass på jorden. Jeg har ikke sagt til Jakobs etterkommere: Søk meg for intet. Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
Jeg har ikke talt i det skjulte, på et mørkt sted på jorden. Jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves. Jeg, Herren, taler rett; jeg forkynner det som er sant.
Jeg har ikke talt i det skjulte, på et mørkt sted på jorden. Jeg sa ikke til Jakobs ætt: «Søk meg forgjeves!» Jeg, Herren, taler rettferd, jeg kunngjør det som er rett.
Jeg har ikke talt i det skjulte, på et sted i det mørke landet. Jeg sa ikke til Jakobs ætt: «Søk meg i tomhet.» Jeg, Herren, taler rettferd, jeg kunngjør det som er rett.
Jeg har ikke talt i hemmelighet eller fra et sted i mørkets land. Jeg sa ikke til Jakobs ætt: 'Søk meg forgjeves.' Jeg, Herren, taler rettferdighet, åpenbarer sannhet.
Jeg har ikke talt i hemmelighet, i et mørkt sted på jorden: jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves; jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg erklærer det som er riktig.
Jeg har ikke talt i det skjulte, et sted mørkt på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Let forgjeves etter meg; jeg er Herren, som taler rettferdighet, som forkynder det som er rett.
Jeg har ikke talt i det skjulte, på et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg for tomhet. Jeg, Herren, taler rettferdighet, forteller det som er rett.
Jeg har ikke talt i hemmelighet eller på et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves. Jeg, Herren, taler det som er rett; jeg forkynner det som er rett.
Jeg har ikke talt i hemmelighet, i et mørkt sted på jorden; jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: «Søk meg forgjeves.» Jeg, HERREN, taler rettferdighet og erklærer det som er sant.
Jeg har ikke talt i hemmelighet eller på et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves. Jeg, Herren, taler det som er rett; jeg forkynner det som er rett.
Jeg har ikke talt i det skjulte, i et tykt mørke, og jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: «Søk meg forgjeves.» Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
I have not spoken in secret, in a land of darkness; I have not said to Jacob's descendants, 'Seek me in vain.' I, the LORD, speak the truth and declare what is right.
Jeg har ikke talt i det skjulte, i et mørkt land; jeg sa ikke til Jakobs ætt: 'Søk meg for intet.' Jeg, Herren, taler rettferdighet, forkynner det som er rett.
Jeg haver ikke talet i Løndom, i Jordens mørke Sted, jeg haver ikke sagt til Jakobs Sæd: Søger mig forgjæves; jeg er Herren, som taler Retfærdighed, som forkynder Oprigtigheder.
I have not spoken in secret, in a dark place of the earth: I said not unto the seed of Jacob, Seek ye me in vain: I the LORD speak righteousness, I declare things that are right.
Jeg har ikke talt i hemmelighet, i et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg for intet: jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg åpenbarer det som er riktig.
I have not spoken in secret, in a dark place of the earth: I did not say to the seed of Jacob, Seek Me in vain: I the LORD speak righteousness, I declare things that are right.
Jeg har ikke talt i hemmelighet, i et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt, Søk meg forgjeves: Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
Ikke i skjul har jeg talt, på et mørkt sted på jorden, jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: ‘Søk meg forgjeves.’ Jeg, Herren, taler rettferdighet, jeg forkynner det som er rett.
Jeg har ikke talt i det skjulte, ikke på et mørkt sted i landet, jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves. Jeg er Herren som taler rettferdighet, som forkynner sannferdige ord.
Jeg har ikke talt i skjul, i en krok av underverdenen; jeg sa ikke til Jakobs ætt, Gå til et ødeland for å søke meg: Jeg, Herren, taler det som er sant, min tale er rettferdighet.
I have not spoken{H1696} in secret,{H5643} in a place{H4725} of the land{H776} of darkness;{H2822} I said{H559} not unto the seed{H2233} of Jacob,{H3290} Seek{H1245} ye me in vain:{H8414} I, Jehovah,{H3068} speak{H1696} righteousness,{H6664} I declare{H5046} things that are right.{H4339}
I have not spoken{H1696}{(H8765)} in secret{H5643}, in a dark{H2822} place{H4725} of the earth{H776}: I said{H559}{(H8804)} not unto the seed{H2233} of Jacob{H3290}, Seek{H1245}{(H8761)} ye me in vain{H8414}: I the LORD{H3068} speak{H1696}{(H8802)} righteousness{H6664}, I declare{H5046}{(H8688)} things that are right{H4339}.
I haue not spoken secretly, nether in darcke places of the earth. It is not for naught, that I sayde vnto the sede of Iacob: seke me. I am the LORDE, which whe I speake, declare the thinge that is rightuous and true.
I haue not spoken in secrete, neither in a place of darkenes in the earth: I saide not in vaine vnto the seede of Iaakob, Seeke you me: I the Lord doe speake righteousnesse, and declare righteous things.
I haue not spoken secretly, neither in darke places of the earth: I sayde not in vayne to the seede of Iacob, seeke me: I am the Lorde, whiche when I speake, do declare the thing that is righteous and true.
I have not spoken in secret, in a dark place of the earth: I said not unto the seed of Jacob, Seek ye me in vain: I the LORD speak righteousness, I declare things that are right.
I have not spoken in secret, in a place of the land of darkness; I didn't say to the seed of Jacob, Seek you me in vain: I, Yahweh, speak righteousness, I declare things that are right.
Not in secret have I spoken, in a dark place of the earth, I have not said to the seed of Jacob, In vain seek ye Me, I `am' Jehovah, speaking righteousness, Declaring uprightness.
I have not spoken in secret, in a place of the land of darkness; I said not unto the seed of Jacob, Seek ye me in vain: I, Jehovah, speak righteousness, I declare things that are right.
I have not spoken in secret, in a place of the land of darkness; I said not unto the seed of Jacob, Seek ye me in vain: I, Jehovah, speak righteousness, I declare things that are right.
I have not given my word in secret, in a place in the underworld; I did not say to the seed of Jacob, Go into a waste land to make request of me: I the Lord say what is true, my word is righteousness.
I have not spoken in secret, in a place of the land of darkness. I didn't say to the seed of Jacob, 'Seek me in vain.' I, Yahweh, speak righteousness. I declare things that are right.
I have not spoken in secret, in some hidden place. I did not tell Jacob’s descendants,‘Seek me in vain!’ I am the LORD, the one who speaks honestly, who makes reliable announcements.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 For slik sier Herren som skapte himmelen; Gud selv som formet jorden og laget den; han grunnfestet den, han skapte den ikke til intet, han formet den for å bo på den: Jeg er Herren, og det er ingen annen.
3 Jeg vil gi deg skatter som er skjult i mørket og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal vite at jeg, Herren, som kaller deg ved navn, er Israels Gud.
4 For Jakobs, min tjeners, skyld og Israels, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn. Jeg har gitt deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
5 Jeg er Herren, og det er ingen annen; utenom meg er det ingen Gud. Jeg spente deg om, selv om du ikke kjente meg.
6 For at de skal vite, fra solens oppgang og fra vesten, at det ikke er noen ved siden av meg. Jeg er Herren, og det er ingen annen.
7 Jeg former lyset og skaper mørket, jeg gir fred og skaper ulykke. Jeg, Herren, gjør alle disse ting.
8 Drypp ned, dere himler ovenfra, og la skyene strømme ut rettferdighet. La jorden åpne seg, så de kan bære frelse, og la rettferdighet blomstre sammen; jeg, Herren, har skapt det.
15 Jeg, selv jeg, har talt; ja, jeg har kalt ham: jeg har ført ham, og han skal lykkes på sin vei.
16 Kom nær til meg, hør dette; jeg har ikke talt i hemmelighet fra begynnelsen. Fra den tid da det ble til, er jeg der; og nå har Herren Gud, og hans Ånd, sendt meg.
20 Samle dere og kom, nærm dere sammen, dere som er unnsluppet fra folkeslagene. De har ingen kunnskap som setter opp sine utskårne bilder og ber til en gud som ikke kan frelse.
21 Fortell det, og bring dem nær; la dem rådslå sammen: Hvem har kunngjort dette fra gammel tid? Hvem har forkynt det fra den tid? Er det ikke jeg, Herren? Og det er ingen Gud ved siden av meg; en rettferdig Gud og en Frelser; det er ingen utenom meg.
23 Er jeg en Gud nær ved, sier Herren, og ikke en Gud langt borte?
24 Kan noen skjule seg på hemmelige steder så jeg ikke skal se ham? sier Herren. Fyller jeg ikke himmelen og jorden? sier Herren.
20 Forkynn dette i Jakobs hus, og kunngjør det i Juda, og si:
27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og min sak glemmes av min Gud»?
5 Jeg har til og med fra begynnelsen kunngjort det for deg; før det skjedde, viste jeg det for deg, så du ikke skal si: 'Mitt idol har gjort dette, og mitt utskårne og støpte bilde har befalt dem.'
6 Du har hørt, se alt dette; vil dere ikke kunngjøre det? Jeg har vist deg nye ting fra denne tiden, ja, skjulte ting som du ikke visste.
7 Har dere ikke sett et tomt syn og talt en løgnaktig spådom, når dere sier: «Herren sier», enda jeg ikke har talt?
3 Jeg har kunngjort de første tingene fra begynnelsen; de kom ut av min munn, og jeg har vist dem. Jeg gjorde det raskt, og de skjedde.
1 Jeg ble søkt av dem som ikke spurte etter meg; jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg. Jeg sa: "Se meg, se meg," til et folk som ikke var kalt ved mitt navn.
9 Jeg har forkynt rettferdigheten i den store forsamlingen; se, jeg har ikke holdt mine lepper tilbake, Herre, du vet det.
10 Jeg har ikke skjult din rettferdighet i mitt hjerte; jeg har forkynt din trofasthet og din frelse. Jeg har ikke holdt din kjærlighet og din sannhet skjult for den store forsamlingen.
5 Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre i meg, at de fjernet seg fra meg og vandret etter tomhet og ble tomme?
12 Jeg har kunngjort, frelst og vist det da det ikke var noen fremmed gud blant dere; derfor er dere mine vitner, sier Herren, at jeg er Gud.
26 Hvem har erklært fra begynnelsen, at vi skulle vite det? og på forhånd, at vi kunne si: Han er rettferdig? Ja, ingen viser, ja, ingen forteller, ja, ingen hører deres ord.
4 Jeg sa: Jeg har strevd forgjeves, brukt min styrke for intet og til ingen nytte. Men min rett er hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
8 Jeg er Herren, det er mitt navn; og min ære vil jeg ikke gi til en annen, heller ikke min pris til utskårne bilder.
9 Se, de tidligere ting har gått i oppfyllelse, og nye ting kunngjør jeg; før de skyter frem, forkynner jeg dem for dere.
7 Hvem er som jeg, som kan forkynne og kunngjøre det, og sette det i orden for meg, siden jeg satte i gang det eldgamle folket? De kommende hendelser og det som skal skje, la dem vise det frem.
8 Frykt ikke, og vær ikke redde. Har jeg ikke fra gammel tid kunngjort og forutsagt det? Dere er mine vitner. Er det noen annen Gud ved siden av meg? Nei, det finnes ingen annen klippe; jeg kjenner ingen.
15 Hør og gi akt; vær ikke stolte, for Herren har talt.
28 For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk, for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre eller vende tilbake fra det.
16 Jeg vil lede de blinde på en vei de ikke har kjent, jeg vil føre dem på stier de ikke har kjent. Jeg vil gjøre mørket til lys foran dem, og de krokete stiene rette. Disse ting vil jeg gjøre mot dem, og ikke forlate dem.
13 Jeg har reist ham opp i rettferdighet, og jeg vil jevne alle hans veier: han skal bygge min by og la mine fanger gå, ikke for lønn eller gave, sier Herren, hærskarenes Gud.
12 Jeg vil erklære din rettferdighet og dine gjerninger, for de vil ikke gagne deg.
15 Ve dem som dypper for å skjule sin plan fra Herren, og i mørket gjør de sine gjerninger, og sier: Hvem ser oss? Og hvem kjenner oss?
16 Og jeg har lagt mine ord i din munn, og dekket deg i min hånds skygge for å plante himlene og legge jordens grunnvoller, og si til Sion, Du er mitt folk.
6 Jeg Herren har kalt deg i rettferdighet, og jeg vil holde deg i hånden, og jeg vil bevare deg, og gi deg som en pakt for folket, som et lys for hedningene.
14 Jeg, Herren, har talt det: det skal komme, og jeg vil gjøre det; jeg vil ikke gå tilbake, heller ikke vil jeg spare, heller ikke vil jeg angre; de vil dømme deg etter dine veier og dine handlinger, sier Herren Gud.
1 Så sier Herren: Hold dommen og praktiser rettferdighet, for min frelse er nær til å komme, og min rettferdighet til å bli åpenbart.
1 Hør dette, du Jakobs hus, som kalles ved navnet Israel, som er kommet ut fra Judas vann, som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet og ikke i rettferdighet.
10 Og de skal vite at jeg er Herren, og at jeg ikke uten grunn talte om å gjøre denne onde ting mot dem.
16 Men jeg har ikke skyndet meg bort fra å være en hyrde etter deg: heller ikke har jeg ønsket den bedrøvelige dagen; du vet det: det som kom fra mine lepper, sto rett foran deg.
11 For Herren talte til meg med sterk hånd og advarte meg mot å følge dette folkets vei, og sa:
31 Å generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme tilbake til deg mer?
5 Og søker du store ting for deg selv? Søk dem ikke! For se, jeg vil bringe ulykke over alle mennesker, sier Herren, men ditt liv vil jeg gi deg som bytte overalt hvor du drar.
29 Og jeg vil ikke lenger skjule mitt ansikt for dem, for jeg har utøst min Ånd over Israels hus, sier Herren Gud.
3 Kall på meg, så vil jeg svare deg og vise deg store og ufattelige ting som du ikke kjenner til.
6 Herren sa da til meg: Forkynn alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater, og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem.
8 Så sier Herren: I nådens tid har jeg besvart deg, og på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gi deg til en pakt for folket, til å gjenreise landet og gi urene arv til arv.