Jeremia 34:9
At enhver mann skulle la sin hebraiske tjener og tjenestepike gå fri, så ingen skulle gjøre seg til herre over dem, enhver over sin jødiske bror.
At enhver mann skulle la sin hebraiske tjener og tjenestepike gå fri, så ingen skulle gjøre seg til herre over dem, enhver over sin jødiske bror.
at hver skulle la sin mannlige slave og hver sin kvinnelige slave, en hebreer eller hebreerkvinne, gå fri, så ingen lenger skulle holde sin jødiske bror i trelldom.
at hver mann skulle la sin slave og sin slavekvinne, den hebraiske mannen og den hebraiske kvinnen, gå fri, slik at ingen av dem lenger skulle gjøre sin judeiske bror til slave.
at hver mann skulle sette fri sin slave og hver sin slavekvinne, hebréeren og hebréerkvinnen, så de ble frie, og at ingen lenger skulle gjøre en judeer, sin bror, til slave.
Hver mann skulle sette sine hebraiske slaver og slavinner fri, slik at ingen skulle holde sine brødre, jøder, som slaver.
At hver mann skulle la sin hebraiske husmann gå fri; slik skulle ingen lenger holde dem som slaver, for de var jøder, deres brødre.
At hver skulle la sin tjener og sin tjenestepike, hebreeren og hebreerinnen, gå fri; at ingen skulle holde sine egne israelitter som slaver.
Slik skulle hver mann sette fri sin hebraiske slave og slavinne, slik at ingen skulle holde en medfrende jordansmann som slave.
At enhver skulle la sin tjener, og enhver sin tjenestepike, som var en hebreer eller en hebreerinne, gå fri; at ingen skulle tjene seg av dem, av en jødisk bror.
Han sa at hver mann skulle la sin tjener og hver mann sin tjenestepike, enten de var hebreere eller hebreiske kvinner, gå fri, slik at ingen lenger skulle holde dem som tjenere – særlig at en jøde ikke skulle behandle sin bror som slave.
At enhver skulle la sin tjener, og enhver sin tjenestepike, som var en hebreer eller en hebreerinne, gå fri; at ingen skulle tjene seg av dem, av en jødisk bror.
at enhver skulle gi frihet til sin hebraiske tjener og sin hebraiske tjenestekvinne, så ingen skulle holde en jøde, sin bror, som slave.
Each was to free his Hebrew servants, both male and female, so that no one would enslave a fellow Hebrew, a fellow Jew.
For å frigi hver sin slave og tjenestejente, både hebreernes menn og kvinner, for at ingen skulle holde en judeer som sin slave.
at hver skulde udlade sin Tjener, og hver sin Tjenestepige, Ebræeren og Ebræerinden, fri; at Ingen skulde lade sig tjene af dem, en Jøde af sin Broder.
That every man should let his manservant, and every man his maidservant, being an Hebrew or an Hebrewess, go free; that none should serve himself of them, to wit, of a Jew his brother.
slik at hver mann skulle slippe fri sin tjener, og hver mann sin tjenestekvinne, som var en hebreer eller hebreinne, for at ingen skulle holde sin jødiske bror som tjener.
That every man should let his male servant, and every man his female servant, being a Hebrew or a Hebrewess, go free; that none should enslave them, a Jew his brother.
at hver mann skulle la sin tjenestegutt, og hver mann sin tjenestepike, som er en hebraisk eller hebraiskinne, gå fri; at ingen skulle gjøre dem til treller, nemlig en judeer sin bror.
Hver mann skulle slippe fri sin hebraiske trell og sin hebraiske tjenestepike, så han ikke skulle ha noen som treller blant sine jødiske brødre.
at enhver skulle la sin mannlige tjener og sin kvinnelige tjener, en hebreer eller en hebreisk kvinne, gå fri; at ingen skulle gjøre dem til slaver, nemlig en jøde hans bror.
At hver mann skulle la sin hebraiske mannlig tjener og sin hebraiske kvinnelige tjener gå fri; slik at ingen kunne gjøre bruk av en jøde, sin landsmann, som tjener.
that every man{H376} should let his man-servant,{H5650} and every man{H376} his maid-servant,{H8198} that is a Hebrew{H5680} or a Hebrewess,{H5680} go{H7971} free;{H2670} that none should make bondmen{H5647} of them, [to wit], of a Jew{H3064} his brother.{H251}
That every man{H376} should let his manservant{H5650}, and every man{H376} his maidservant{H8198}, being an Hebrew{H5680} or an Hebrewess{H5680}, go{H7971}{(H8763)} free{H2670}; that none should serve{H5647}{(H8800)} himself of them, to wit, of a Jew{H3064} his brother{H251}.
so that euery man shulde let fre go his seruaunt and handemayde, Hebrue & Hebruesse & no Iewe to holde his brother as a bonde man.
That euery man should let his seruant go free, and euery man his handmayde, which was an Ebrue or an Ebruesse, and that none should serue himselfe of them, to wit, of a Iewe his brother.
So that euery man should let his seruaunt and handmayde go free, Hebrue and Hebruesse, and no Iewe holde his brother as a bondman.
That every man should let his manservant, and every man his maidservant, [being] an Hebrew or an Hebrewess, go free; that none should serve himself of them, [to wit], of a Jew his brother.
that every man should let his man-servant, and every man his maid-servant, who is a Hebrew or a Hebrewess, go free; that none should make bondservants of them, [to wit], of a Jew his brother.
to send out each his man-servant, and each his maid-servant -- the Hebrew and the Hebrewess -- free, so as not to lay service on them, any on a Jew his brother;
that every man should let his man-servant, and every man his maid-servant, that is a Hebrew or a Hebrewess, go free; that none should make bondmen of them, `to wit', of a Jew his brother.
that every man should let his man-servant, and every man his maid-servant, that is a Hebrew or a Hebrewess, go free; that none should make bondmen of them, [to wit], of a Jew his brother.
That every man was to let his Hebrew man-servant and his Hebrew servant-girl go free; so that no one might make use of a Jew, his countryman, as a servant:
that every man should let his male servant, and every man his female servant, who is a Hebrew or a Hebrewess, go free; that none should make bondservants of them, [to wit], of a Jew his brother.
Everyone was supposed to free their male and female Hebrew slaves. No one was supposed to keep a fellow Judean enslaved.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Da alle fyrster og hele folket, som hadde inngått pakten, hørte at hver mann skulle la sin tjener og tjenestepike gå fri, og ikke tvinge dem til å tjene mer, adlød de, og lot dem gå.
11 Men senere ombestemte de seg og tvang tjenerne og tjenestepikene, som de hadde satt fri, til å vende tilbake, og underla dem igjen til å være tjenere og tjenestepiker.
12 Da kom Herrens ord til Jeremia fra Herren og sa:
13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg inngikk en pakt med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av slaveriet, og sa:
14 Ved slutten av syv år skal dere la hver mann sin bror, en hebraer som er solgt til deg, og har tjent deg seks år, gå fri fra deg. Men deres fedre hørte ikke på meg og vendte ikke sitt øre til meg.
15 Men nå har dere snudd, og gjort det som er rett i mine øyne ved å utrope frihet, hver for sin neste. Dere har inngått en pakt foran meg i huset som bærer mitt navn.
16 Men dere har snudd og vanæret mitt navn, og tvunget hver mann sin tjener og tjenestepike, som dere hadde satt fri etter deres egen vilje, til å vende tilbake, og underla dem til å være tjenere og tjenestepiker for dere.
17 Derfor sier Herren: Fordi dere ikke har hørt meg for å utrope frihet, hver mann for sin bror og sin neste, så utroper jeg frihet for dere, sier Herren, til sverdet, til pest, og til hungersnød; og jeg vil gjøre dere til en redselsvisshet blant alle rikene på jorden.
8 Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket i Jerusalem, for å utrope frihet for dem:
12 Og hvis din bror, en hebraisk mann eller kvinne, blir solgt til deg, og tjener deg i seks år; så skal du i det sjuende året sette ham fri.
13 Og når du setter ham fri, skal du ikke sende ham bort tomhendt.
14 Du skal rikelig utstyre ham fra din flokk, fra din treskje og fra din vinpresse; av det Herren din Gud har velsignet deg med, skal du gi ham.
15 Og du skal huske at du var en trell i Egyptens land, og Herren din Gud løskjøpte deg; derfor befaler jeg deg dette i dag.
16 Men hvis han sier til deg: Jeg vil ikke dra fra deg, fordi han elsker deg og ditt hus, fordi det går ham godt hos deg,
17 så skal du ta en syl og stikke den gjennom hans øre mot døren, og han skal være din tjener for alltid. Likeledes skal du gjøre det med din kvinnelige tjener.
18 Det skal ikke virke hardt på deg når du setter ham fri, for han har vært dobbelt så verdifull som en leietjener i å tjene deg i seks år; og Herren din Gud skal velsigne deg i alt du gjør.
2 Når du kjøper en hebraisk tjener, skal han tjene i seks år, men i det syvende året skal han gå fri uten betaling.
39 Hvis din bror ved din side blir fattig og blir solgt til deg, skal du ikke tvinge ham til å tjene som en slave.
40 Men som en leietjener og som en midlertidig bosatt skal han være hos deg, og han skal tjene deg til jubelåret.
41 Da skal han forlate deg, både han og hans barn med ham, og vende tilbake til sin egen familie, og til sine fedres besittelse skal han vende tilbake.
42 For de er mine tjenere, som jeg førte ut av landet Egypt: de skal ikke selges som slaver.
43 Du skal ikke herske over dem med hardhet; men du skal frykte din Gud.
44 Dine mannlige og kvinnelige slaver, som du skal ha, skal være fra de folkene som er rundt omkring dere. Fra dem skal dere kjøpe mannlige og kvinnelige slaver.
1 Ved slutten av hvert sjuende år skal du holde en ettergivelse.
2 Og dette er regelen for ettergivelsen: Hver långiver skal ettergi det han har lånt sin neste; han skal ikke kreve det tilbake fra sin bror eller venn, for det kalles Herrens ettergivelse.
3 Av en utlending kan du kreve det tilbake, men det du har til gode hos din bror, skal du ettergi.
26 Hvis en mann slår øyet på sin tjener eller tjenestepike og det blir ødelagt, skal han la dem gå fri for øyets skyld.
27 Hvis han slår ut en tann på sin tjener eller tjenestepike, skal han la dem gå fri for tannens skyld.
15 Du skal ikke overlevere til hans herre den tjener som har flyktet fra sin herre til deg.
7 Hvis en mann selger sin datter som en tjenestepike, skal hun ikke gå ut på samme måte som mannlige tjenere gjør.
4 Hvis hans herre gir ham en kone, og hun føder ham sønner eller døtre, skal kona og barna tilhøre hennes herre, og han skal gå ut alene.
5 Men hvis tjeneren tydelig sier: 'Jeg elsker min herre, min kone og mine barn, jeg vil ikke gå fri,'
53 Som en årlig leietaker skal han være med ham: Han skal ikke herske over ham med rigor for dine øyne.
54 Og hvis han ikke er løst i disse årene, da skal han gå ut i jubelåret, både han og hans barn med ham.
55 For Israels barn er mine tjenere; de er mine tjenere, som jeg førte ut av landet Egypt: Jeg er Herren deres Gud.
44 Men enhver manns tjener som er kjøpt for penger, når du har omskåret ham, da skal han spise av den.
14 Du skal ikke undertrykke en leietjener som er fattig og trengende, enten han er av dine brødre eller en fremmed som er i ditt land innenfor dine porter.
46 Og dere skal ta dem som arv til barna deres etter dere, for å eie som eiendom; de skal være deres slaver for alltid: men over deres brødre, Israels barn, skal dere ikke herske, en over en annen, med hardhet.
5 Og nå er vårt kjød som våre brødres kjød, våre barn som deres barn. Men se, vi må gjøre våre sønner og våre døtre til slaver, og noen av våre døtre har allerede blitt gjort til slaver. Vi har ikke makt til å kjøpe dem fri, for våre jorder og vingårder tilhører andre."
8 For på den dagen, sier Herren, Allhærs Gud, vil jeg bryte hans åk av din nakke, og sprenge dine bånd, og fremmede skal ikke lenger gjøre tjeneste av ham.
1 Da sa Herren til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
33 Så sier Herren hærskarenes: Israels og Judas barn har vært undertrykt sammen, og alle deres fangetagerne har holdt dem fast, de nektet å la dem gå.
14 Men hvis du ikke har behag i henne, skal du la henne gå hvor hun vil; du skal ikke selge henne for penger eller gjøre henne til slave, siden du har båret henne forderv.
3 På den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg, frykt, og det harde slaveriet som du ble tvunget til å gjøre,
9 Vokt deg så det ikke oppstår en ond tanke i ditt hjerte, og du sier: Det sjuende året, ettergivelsesåret, nærmer seg; og du ser ondt på din fattige bror, og ikke gir ham noe, slik at han roper til Herren mot deg, og det blir synd for deg.
10 Og nå tenker dere å holde Judas og Jerusalems barn som slaver og slavinner for dere. Er det ikke også med dere, selv med dere, synder mot Herren deres Gud?
9 Den av dine tjenere som det finnes hos, skal dø, og vi vil også være min herres slaver.