Jeremia 41:7
Men da de kom inn i byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem i brønnen, han og mennene som var med ham.
Men da de kom inn i byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem i brønnen, han og mennene som var med ham.
Og da de kom inn midt i byen, drepte Ismael, Netanjas sønn, dem og kastet dem ned i brønnen, han og mennene som var med ham.
Men da de kom inn i byen, slaktet Jisjmael, Netanjas sønn, dem ved brønnen, han og mennene som var med ham.
Men da de kom inn i byen, slaktet Jisjmael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og de mennene som var med ham.
Da de kom til midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i en brønn, han og mennene som var med ham.
Og da de kom inn i byens midte, drepte Ismael, sønn av Nethania, dem, og kastet dem i brønnen, han og mennene som var med ham.
Men da de kom inn i byen, slaktet Ismael, Netanjas sønn, dem og kastet dem i en brønn, sammen med dem som var med ham.
Da de kom inn i byen, drepte Jisjmael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og mennene som var med ham.
Men da de kom inn i midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og de mennene som var med ham.
Da de trådte inn i byens midte, drepte Ismael, Nethaniasjs sønn, dem og kastet dem ned i gropen, sammen med mennene som var med ham.
Men da de kom inn i midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem ned i brønnen, han og de mennene som var med ham.
Men da de kom inn i byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem i cisternen, han og de mennene som var med ham.
But when they came into the city, Ishmael son of Nethaniah and the men with him slaughtered them and threw them into a cistern.
Men da de kom inn i byen, slaktet Ismael, sønn av Netanja, dem ved hjelp av mennene som var med ham, og kastet dem ned i en brønn.
Og det skede, der de kom midt i Staden, da slagtede Ismael, Nethanjas Søn, dem (og kastede dem) i en Hule, han og de Mænd, som vare med ham.
And it was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah slew them, and cast them into the midst of the pit, he, and the men that were with him.
Og det skjedde, da de kom inn i byens midte, at Ismael, sønn av Netanja, drepte dem og kastet dem ned i brønnen, han og mennene som var med ham.
And it was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah killed them, and cast them into the midst of the pit, he, and the men who were with him.
Men da de kom inn i byens midte, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem, og kastet dem i en brønn, han og mennene som var med ham.
Men da de kom inn i byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem midt i brønnen, han og mennene som var med ham.
Da de kom inn i midten av byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, dem og kastet dem i brønnen, han og mennene som var med ham.
Da de var kommet inn i byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, og mennene som var med ham, dem og kastet deres kropper i en dyp brønn.
And it was so, when they came{H935} into the midst{H8432} of the city,{H5892} that Ishmael{H3458} the son{H1121} of Nethaniah{H5418} slew{H7819} them, [and cast them] into the midst{H8432} of the pit,{H953} he, and the men{H582} that were with him.
And it was so, when they came{H935}{(H8800)} into the midst{H8432} of the city{H5892}, that Ishmael{H3458} the son{H1121} of Nethaniah{H5418} slew{H7819}{(H8799)} them, and cast them into the midst{H8432} of the pit{H953}, he, and the men{H582} that were with him.
And when they came in the myddest off the cite, Ismael the sonne off Nathamas (with them that were sworne vnto him) slewe them, eue at the myddest off the pyt.
And when they came into the middes of the citie, Ishmael the sonne of Nethaniah slewe them, and cast them into the middes of the pit, he and the men that were with him.
And when they came in the middest of the citie, Ismael the sonne of Nathaniah, with them that were with hym, slue them euen at the middest of the pit.
And it was [so], when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah slew them, [and cast them] into the midst of the pit, he, and the men that [were] with him.
It was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah killed them, [and cast them] into the midst of the pit, he, and the men who were with him.
And it cometh to pass, at their coming in unto the midst of the city, that Ishmael son of Nethaniah doth slaughter them, at the midst of the pit, he and the men who `are' with him.
And it was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah slew them, `and cast them' into the midst of the pit, he, and the men that were with him.
And it was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah slew them, [and cast them] into the midst of the pit, he, and the men that were with him.
And when they came inside the town, Ishmael, the son of Nethaniah, and the men who were with him, put them to death and put their bodies into a deep hole.
It was so, when they came into the midst of the city, that Ishmael the son of Nethaniah killed them, [and cast them] into the midst of the pit, he, and the men who were with him.
But as soon as they were inside the city, Ishmael son of Nethaniah and the men who were with him slaughtered them and threw their bodies in a cistern.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Men ti menn blant dem sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har skjulte forråd i åkeren, både hvete, bygg, olje og honning. Så lot han dem være og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
9 Brønnen som Ismael kastet alle de døde kroppene av mennene i, som han hadde drept på grunn av Gedalja, var den som kong Asa hadde laget av frykt for Basja, kongen av Israel. Den fylte Ismael, sønn av Netanja, med slagne menn.
10 Så tok Ismael med seg som fanger resten av folket som var i Mispa, kongens døtre og alle folket som Nebuzaradan, kommandanten, hadde overlatt til Gedalja, sønn av Ahikam. Ismael, sønn av Netanja, tok dem og dro over til ammonittenes land.
11 Da Johanan, sønn av Kareas, og alle lederne for troppene som var med ham, hørte om alt det onde Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12 tok de alle sine menn og dro for å kjempe mot Ismael, sønn av Netanja, og fant ham ved de store vannene i Gibeon.
13 Da hele folket som var med Ismael, så Johanan, sønn av Kareas, og alle lederne for troppene som var med ham, ble de glade.
14 Så vendte hele folket som Ismael hadde tatt til fange fra Mispa, tilbake og gikk til Johanan, sønn av Kareas.
15 Men Ismael, sønn av Netanja, kom unna Johanan med åtte menn og dro til ammonittene.
16 Deretter tok Johanan, sønn av Kareas, og alle lederne for troppene som var med ham, med seg hele resten av folket som han hadde reddet fra Ismael, sønn av Netanja, fra Mispa, etter at Gedalja, sønn av Ahikam, var drept - krigere, kvinner, barn, og hoffmenn - som var blitt ført tilbake fra Gibeon.
1 I den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongens ætt, og med seg hadde han ti menn, til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa; og der spiste de sammen i Mispa.
2 Da reiste Ismael, sønn av Netanja, og de ti menn som var med ham, seg og slo Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, med sverd og drepte ham, han som Babylons konge hadde satt over folket i landet.
3 Ismael drepte også alle jødene som var med Gedalja i Mispa, samt kaldeerne som var der, de krigende mennene.
4 På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, uten at noen visste det,
5 kom det menn fra Sikem, fra Sjilo, og fra Samaria, åtti i tallet, med skjeggbarberte, klærne flerret, og med kuttmerker på kroppen, og med offer og røkelse i hendene for å bringe det til Herrens hus.
6 Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, og mens han gikk, gråt han. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
25 Men det skjedde i den syvende måneden at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, kom med ti menn og slo Gedalja så han døde, samt jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa.
7 Da alle kommandantene for troppene som var ute på markene, og deres menn, hørte at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, som guvernør i landet, og hadde overlatt ham menn, kvinner, barn og de fattige av landet, de som ikke var blitt ført bort til Babylon,
8 kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønnene av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, sønnene av Efai fra Netofa, og Jesanja, sønn av maakatitten, de og deres menn.
13 Johanan, sønn av Kareah, og alle kommandantene for troppene som var ute på markene, kom til Gedalja i Mispa.
14 De sa til ham: Vet du sikkert at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å drepe deg? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde dem ikke.
15 Da sa Johanan, sønn av Kareah, hemmelig til Gedalja i Mispa: La meg gå, jeg ber deg, og drepe Ismael, sønn av Netanja. Ingen skal få vite det. Hvorfor skulle han drepe deg, så alle jødene som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten i Juda går til grunne?
16 Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: Du skal ikke gjøre dette, for du taler falskt om Ismael.
18 For de fryktet kaldeerne, fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Ahikam, som kongen av Babylon hadde satt til å styre landet.
23 Da alle hærens høvdinger og mennene deres hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja til guvernør, kom de til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Karea, Seraja, sønn av Tanhumet, Netofatitten, og Ja’azanja, sønn av Ma’akatitten, de og deres menn.
4 De drepte skal falle i kaldeernes land, og de gjennomborede på hennes gater.
7 Og han sa til dem: Gjør huset urent og fyll forgårdene med drepte; gå ut. Så gikk de ut og slo i byen.
23 Og de hentet Uria ut av Egypt og førte ham til kong Jojakim, som slo ham med sverdet og kastet hans døde kropp i gravene blant folkets sønner.
24 Og de tok ham og kastet ham i brønnen; og brønnen var tom, det var ikke vann i den.
3 Men Baruk, sønn av Neria, oppvigler deg mot oss for å overgi oss i kaldeernes hånd, for at de skal drepe oss eller føre oss i fangenskap til Babylon.
8 Så satte nasjonene mot ham fra alle kanter, fra provinsene, og bredte sitt nett over ham; han ble fanget i deres grop.
14 Og han sa: «Ta dem levende.» Og de tok dem levende, og drepte dem ved gropen i gjeternes skjæringssted, førtito menn, og han lot ikke noen av dem være igjen.
20 Kom nå, la oss drepe ham, og kaste ham i en av brønnene; og vi vil si: Et ondt dyr har fortært ham. Da skal vi se hva som blir av hans drømmer.
16 Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; ingen skal være der for å begrave dem, deres koner, deres sønner eller deres døtre, for jeg vil utøse deres ondskap over dem.
7 Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte sytti personer, la hodene i kurver og.sendte dem til ham i Jisre'el.
21 Derfor, overgi deres barn til sulten, og la deres blod flyte ved sverdets kraft; la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept; og la deres unge menn bli slått ned av sverdet i kamp.
6 Så grep de Jeremia og kastet ham ned i brønnen til Malkia, kongens sønn, som var i fengselsgården. De firte Jeremia ned med tau. I brønnen var det ikke vann, men gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
6 Dere har mangfoldiggjort de drepte i denne byen og fylt dens gater med de drepte.
7 Derfor, så sier Herren Gud: De drepte som dere har lagt i dens midte, de er kjøttet og byen er gryten. Men jeg vil føre dere ut av dens midte.
11 Og alle jødene som var i Moab, blant ammonittene, i Edom, og i alle landene, da de hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest av Juda bli igjen, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem,
7 Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som blir til overs i denne byen etter pesten, sverdet og hungeren, i hendene på Nebukadnessar, kongen av Babylon, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som ønsker å ta deres liv. Han skal slå dem med sverdets egg; han vil ikke skåne dem, ikke ha medfølelse og ikke vise barmhjertighet.
5 De kommer for å kjempe mot kaldeerne, men det er for å fylle dem med likene av dem jeg har slått ned i min vrede og harme, og for all den ondskapen jeg har skjult mitt ansikt for denne byen.
7 De henrettet Sidkias sønner foran hans øyne, stakk ut øynene hans, bandt ham med kobberlenker og førte ham til Babylon.
9 Min herre konge, disse mennene har gjort urett i det de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Han vil dø av sult der han er, for det er ikke mer brød i byen.
25 Og de ødela byene, og på hvert godt stykke land kastet hver mann sin stein og fylte det. De stengte alle vannkildene og felte alle de gode trærne; bare i Kir-Haraset lot de steinene bli. Men slyngerne omringet det og slo det.
10 Kongen av Babylon drepte Sedekias sønner for hans øyne; han drepte også alle Judas fyrster i Ribla.
15 Så la de hendene på henne, og når hun kom til inngangen av hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.
15 Derfor ble høvdingene vred på Jeremia, og slo ham, og satte ham i fengsel i Jonatan, skriverens hus; for de hadde gjort det til fengsel.
6 Da drepte Babylons konge Sidkias sønner i Ribla foran hans øyne. Også alle Judas stormenn drepte Babylons konge.
13 Og da han var ved Benjamins port, var der en vakt i porten som het Jerija, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja; og han grep Jeremia profeten og sa: Du faller fra til kaldeerne!