Jobs bok 26:9
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han skjuler synet av sin trone og brer sin sky over den.
Han skjuler fullmånens ansikt, han brer sin sky over den.
Han dekker sin trones åsyn, han brer sin sky over den.
Han skjuler sitt ansikt for sin trone og dekker den med skyer.
Han holder tilbake ansiktet for sin trone og sprer sine skyer over den.
Han dekker sin trone, han sprer sin sky over den.
Han skjuler sitt trones ansikt, brer ut sitt skydekke over den.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han holder sitt trons ansikt tilbake, og sprer sine skyer over det.
Han skjuler sitt trones ansikt og brer sin sky over den.
Han skjuler sin trones ansikt, sprer sin sky over den.
He covers the face of his throne and spreads his cloud over it.
Han skjuler sin trone og brer sine skyer over den.
Han holder fast for (sin) Throne, han udbreder sin Sky over den.
He holdeth back the face of his throne, and spreadeth his cloud upon it.
Han dekker sitt trones himmel, og sprer sin sky over den.
He holds back the face of His throne and spreads His cloud upon it.
Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
Han tar tak i tronens overflate og sprer sin sky over den.
Han dekker tronen for sitt ansikt og sprer sitt skydekke over den.
Ved ham er hans tronhimmels ansikt tilslørt, og hans sky er bredt ut over den.
He holdeth back his stole, that it caa not be sene, and spredeth his cloudes before it.
He holdeth backe the face of his throne: and spreadeth his cloude vpon it.
He holdeth backe the face of his throne, and spreadeth his cloude before it.
He holdeth back the face of his throne, [and] spreadeth his cloud upon it.
He encloses the face of his throne, And spreads his cloud on it.
Taking hold of the face of the throne, Spreading over it His cloud.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
He incloseth the face of his throne, And spreadeth his cloud upon it.
By him the face of his high seat is veiled, and his cloud stretched out over it.
He encloses the face of his throne, and spreads his cloud on it.
He conceals the face of the full moon, shrouding it with his clouds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han brer ut nordhimmelen over tomrommet og henger jorden på ingenting.
8Han binder vannene i sine tykke skyer, og skyen revner ikke under dem.
32Med skyer dekker han lyset; og befaler det å ikke skinne ved skyen som kommer mellom.
12Han gjorde mørket til sine telt rundt seg, mørke vann og tykke skyer i himlene.
13Og du sier: Hvordan kan Gud vite det? Kan han dømme gjennom det tette skylaget?
14Tykke skyer er et dekke for ham, så han ser ikke; og han vandrer på himmelens hvelving.
11Han gjorde mørket til sitt skjul, en paviljong rundt seg, mørke vann og tykke skyer på himlene.
12Skyenes lys for ham ble brutt gjennom av hagl og glør av ild.
10Han har satt en grense for vannene, inntil dag og natt møter sitt ende.
11Himmelens søyler skjelver og undrer seg ved hans refselse.
12Ved sin kraft deler han havet, og ved sin forstand knuser han den stolte.
13Ved sin ånd har han forskjønnet himlene; hans hånd har formet den buktende slangen.
14Se, dette er bare utkantene av hans veier: hvor lite en hvisken hører vi av ham! Men torden av hans kraft, hvem kan forstå?
11Også ved vanning tynget han den tykke skyen; han sprer sitt lysende sky.
12Og den vender seg rundt ved hans råd: for at de skal gjøre alt han befaler dem over jordens overflate.
27For han gjør små vanndråpene; de heller regn etter dampen.
28Skyene drypper og driver det rikelig ned over mennesket.
29Kan noen forstå skyenes utbredelse eller lyden fra hans bolig?
30Se, han sprer sitt lys over det og dekker havets bunn.
2Skyer og mørke omgir ham; rettferdighet og dom er grunnlaget for hans trone.
9Da jeg ga skyene som dets kledning og mørket som dets svøpe?
2Du dekker deg med lys som med en kledning; du spenner ut himmelen som et teppe.
3Han legger bjelkene til sine kamre på vannene; han gjør skyene til sin vogn; han vandrer på vindens vinger.
34Kan du heve din stemme til skyene, så vannmengden dekker deg?
9Han bøyde himlene og steg ned; mørke skyer var under hans føtter.
7Han som befaler solen, og den står ikke opp; som besegler stjernene.
8Han som alene sprer ut himlene, og trår på havets bølger.
10Han bøyde himlene og steg ned, mørke var under hans føtter.
11Han binder strømmen så de ikke flommer over; og det skjulte bringer han frem i lyset.
13Når han lar sin røst lyde, er det en mengde vann i himlene, og han lar dampen stige opp fra jordens ender; han lager lyn med regnet og bringer vinden ut av sine skatter.
16Når han taler, er det en mengde vann i himlene; og han får dampene til å stige opp fra jordens ender, han lager lyn med regnet og bringer frem vinden fra sine forrådshus.
3Han dirigerer det under hele himmelen, og hans lyn til jordens ender.
4Etter det brøler en stemme; han tordner med sin storslagenhets stemme, og han stanser ikke dem når hans stemme høres.
5Gud tordner vidunderlig med sin røst; han gjør store ting, som vi ikke kan forstå.
6For han sier til snøen: Vær på jorden; likeledes til den lille regn og til den sterke regn av sin kraft.
11Eller mørke, slik at du ikke kan se; og overflod av vann dekker deg.
7Han lar skyer stige opp fra jordens ender; han lager lyn for regnet; han bringer vinden ut av hans skattkamre.
6Han som bygger sine saler i himmelen og har grunnlagt sitt hvelv på jorden, som kaller på havets vann og heller det ut over jordens overflate – Herren er hans navn.
28Da han befestet skyene ovenfor, da han styrket avgrunnens kilder.
25Når han gir vindene vekten, og måler vannene med måte.
26Da han fastsatte en lov for regnet og en vei for lynet fra torden.
15Se, han holder vannene tilbake, og de tørker opp; også sender han dem ut, og de oversvømmer jorden.
18Har du med ham bredt ut himmelen, som er sterk, som et smeltet speil?
44Du har dekket deg med en sky, så vår bønn ikke kan nå frem.
21Og nå ser folk ikke det klare lyset som er i skyene; men vinden passerer og renser dem.
22Godvær kommer fra nord; hos Gud er en fryktelig majestet.
15Vet du når Gud bestemte dem, og lot hans lys skinne fra skyen?
16Kjenner du skyenes konstruksjon, de underfulle verk av ham som er fullkommen i kunnskap?
6Selv om hans storhet når opp til himmelen, og hans hode når skyene,
8Han dekker himmelen med skyer, forbereder regn for jorden og lar gresset gro på fjellene.