Jobs bok 36:32
Med skyer dekker han lyset; og befaler det å ikke skinne ved skyen som kommer mellom.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det å ikke skinne ved skyen som kommer mellom.
Med skyer dekker han lyset, og han befaler det å ikke skinne når en sky kommer imellom.
I sine hender skjuler han lynet, og han befaler det å treffe målet.
Han dekker hendene med lynet og befaler det å treffe målet.
Han duser lys med sine hender og befaler det til å falle.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det å ikke skinne gjennom skyene som kommer imellom.
Han dekker lyset med sine flate hender og sender skyene av sted.
Han dekker lyset med sine hender og befaler det å slå til.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det ikke å skinne ved skyen som kommer imellom.
Med skyer dekker han lyset og forbyr det å skinne når en sky kommer mellom.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det ikke å skinne ved skyen som kommer imellom.
Han dekker lyset med sine hender, og befaler at den skal slå.
He covers His hands with the lightning and commands it to strike its target.
Han dekker sine hender med lyn, og befaler det å treffe målet.
Han skjuler Lyset (som) med flade Hænder, og byder derover derved, at en (Sky) kommer derimod.
With clouds he covereth the light; and commandeth it not to shine by the cloud that cometh betwixt.
Med skyer dekker han lyset; han befaler det ikke å skinne på grunn av skyen imellom.
With clouds he covers the light; and commands it not to shine by the cloud that comes between.
Han dekker sine hender med lyn, og befaler det å treffe målet.
Med begge hender dekker Han lyset, og gir befaling over det i møte.
Han dekker sine hender med lynet og gir det en ladning for å treffe målet.
Han tar lyset i sine hender og sender det mot målet.
He covereth his hands with the lightning, And giveth it a charge that it strike the mark.
With clouds he covereth the light; and commandeth it not to shine by the cloud that cometh betwixt.
In ye turnynge of a hande he hydeth the light, & at his commaundement it commeth agayne.
He couereth the light with the clouds, and commandeth them to go against it.
With the cloudes he hydeth the light, and at his commaundement it breaketh out:
With clouds he covereth the light; and commandeth it [not to shine] by [the cloud] that cometh betwixt.
He covers his hands with the lightning, And commands it to strike the mark.
By two palms He hath covered the light, And layeth a charge over it in meeting,
He covereth his hands with the lightning, And giveth it a charge that it strike the mark.
He covereth his hands with the lightning, And giveth it a charge that it strike the mark.
He takes the light in his hands, sending it against the mark.
He covers his hands with the lightning, and commands it to strike the mark.
With his hands he covers the lightning, and directs it against its target.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og du sier: Hvordan kan Gud vite det? Kan han dømme gjennom det tette skylaget?
14Tykke skyer er et dekke for ham, så han ser ikke; og han vandrer på himmelens hvelving.
8Han binder vannene i sine tykke skyer, og skyen revner ikke under dem.
9Han skjuler sin trones ansikt og sprer sin sky over den.
11Også ved vanning tynget han den tykke skyen; han sprer sitt lysende sky.
12Og den vender seg rundt ved hans råd: for at de skal gjøre alt han befaler dem over jordens overflate.
27For han gjør små vanndråpene; de heller regn etter dampen.
28Skyene drypper og driver det rikelig ned over mennesket.
29Kan noen forstå skyenes utbredelse eller lyden fra hans bolig?
30Se, han sprer sitt lys over det og dekker havets bunn.
31For ved dem dømmer han folkene; han gir mat i overflod.
15Vet du når Gud bestemte dem, og lot hans lys skinne fra skyen?
16Kjenner du skyenes konstruksjon, de underfulle verk av ham som er fullkommen i kunnskap?
3Han dirigerer det under hele himmelen, og hans lyn til jordens ender.
4Etter det brøler en stemme; han tordner med sin storslagenhets stemme, og han stanser ikke dem når hans stemme høres.
5Gud tordner vidunderlig med sin røst; han gjør store ting, som vi ikke kan forstå.
6For han sier til snøen: Vær på jorden; likeledes til den lille regn og til den sterke regn av sin kraft.
12Han gjorde mørket til sine telt rundt seg, mørke vann og tykke skyer i himlene.
33Lyden derav forteller om det, storfeet også om den stigende stormen.
21Og nå ser folk ikke det klare lyset som er i skyene; men vinden passerer og renser dem.
22Godvær kommer fra nord; hos Gud er en fryktelig majestet.
26Da han fastsatte en lov for regnet og en vei for lynet fra torden.
34Kan du heve din stemme til skyene, så vannmengden dekker deg?
35Kan du sende lynene av sted, og de sier til deg: 'Her er vi'?
11Han gjorde mørket til sitt skjul, en paviljong rundt seg, mørke vann og tykke skyer på himlene.
12Skyenes lys for ham ble brutt gjennom av hagl og glør av ild.
7Han som befaler solen, og den står ikke opp; som besegler stjernene.
24Hvor er veien lyset deles, østvinden spres ut over jorden?
25Hvem har åpnet en kanal for de overstrømmende vannene, en vei for lynstrålen?
26For å få det til å regne på et land der intet menneske er, i en ødemark uten mann?
16Når han taler, er det en mengde vann i himlene; og han får dampene til å stige opp fra jordens ender, han lager lyn med regnet og bringer frem vinden fra sine forrådshus.
7Han lar skyer stige opp fra jordens ender; han lager lyn for regnet; han bringer vinden ut av hans skattkamre.
11Eller mørke, slik at du ikke kan se; og overflod av vann dekker deg.
9Da jeg ga skyene som dets kledning og mørket som dets svøpe?
11Han binder strømmen så de ikke flommer over; og det skjulte bringer han frem i lyset.
13Når han lar sin røst lyde, er det en mengde vann i himlene, og han lar dampen stige opp fra jordens ender; han lager lyn med regnet og bringer vinden ut av sine skatter.
2Skyer og mørke omgir ham; rettferdighet og dom er grunnlaget for hans trone.
2Du dekker deg med lys som med en kledning; du spenner ut himmelen som et teppe.
3Er det et tall på hans hærer? Og over hvem står ikke hans lys opp?
4La den dagen bli mørk; la ikke Gud ta hensyn til den ovenfra, og la ikke lyset skinne på den.
5La mørke og dødens skygge gjøre den uren; la en sky hvile over den, la dagens mørke skremme den.
37Hvem kan telle skyene i visdom? Eller hvem kan helle himmelens beholdere,
29Når han gir stillhet, hvem kan da forstyrre? Og når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Enten det gjelder et folk eller bare en mann:
7Når jeg utslokker deg, vil jeg dekke himmelen, og gjøre stjernene mørke; jeg vil dekke solen med en sky, og månen skal ikke gi sitt lys.
2Før solen og lyset, månen og stjernene blir mørke, og skyene vender tilbake etter regnet.
44Du har dekket deg med en sky, så vår bønn ikke kan nå frem.
18Har du med ham bredt ut himmelen, som er sterk, som et smeltet speil?
19Hvor er veien til der lyset bor? Og hvor er mørkets sted,
6Mørket skal herske i hans telt, og hans lampe skal slukkes med ham.