Dommerne 11:28

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Men kongen av ammonittene hørte ikke på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 14:11 : 11 Men Amasja ville ikke høre. Derfor dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, så hverandre i øynene ved Bet-Semesj, som tilhører Juda.
  • Ordsp 16:18 : 18 Stolthet går før ødeleggelse, og en hovmodig ånd før fall.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    2 Gileads hustru fødte ham sønner, og da de vokste opp, drev de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.»

    3 Da flyktet Jefta fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut i striden med ham.

    4 Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.

    5 Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6 De sa til Jefta: «Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.»

    7 Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»

    8 De eldste i Gilead sa til Jefta: «Derfor har vi nå vendt tilbake til deg, for at du skal gå med oss og kjempe mot ammonittene, og du skal være vår leder over alle som bor i Gilead.»

    9 Jefta sa til de eldste i Gilead: «Hvis dere tar meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?»

    10 De eldste i Gilead svarte Jefta: «Herren være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du har sagt.»

    11 Da dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og høvding over seg. Og Jefta fortalte alle sine ord for Herren i Mispa.

    12 Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: «Hva har du imot meg som kommer for å kjempe mot meg i mitt land?»

    13 Kongen av ammonittene svarte budene til Jefta: «Fordi Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du derfor gi dem tilbake uten strid.»

    14 Jefta sendte igjen bud til kongen av ammonittene.

    15 Han sa til ham: «Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land.

  • 80%

    1 Og mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor gikk du over for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.

    2 Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i stor strid med Ammonittene, og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hender.

    3 Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg mitt liv på spill og dro over mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe med meg?

    4 Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: Dere Gileaditter er flyktninger fra Efraim midt iblant Efraimiter og Manassitter.

  • 27 Så, jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør urett mot meg ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, avgjøre i dag mellom Israels folk og ammonittenes folk.»

  • 79%

    29 Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse og gikk videre til Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.

    30 Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du virkelig gir ammonittene i min hånd,

    31 da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»

    32 Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.

    33 Han slo dem fra Aroer til Minnit, tyve byer, og til Abel-Keramim, med et svært stort nederlag. Slik ble ammonittene ydmyket for Israels folk.

  • 11 Men Amasja ville ikke høre. Derfor dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, så hverandre i øynene ved Bet-Semesj, som tilhører Juda.

  • 18 Fordi du ikke adlød Herrens røst og ikke utøvet hans voldsomme vrede mot Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.

  • 71%

    35 Da han så henne, rev han sine klær og ropte: «Å, min datter! Du har brakt meg i dyp smerte, og du er blant dem som volder meg sorg; for jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke trekke det tilbake.»

    36 Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg som det er gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittene.»

  • 1 Da kom Nahas, ammonitten, opp og beleiret Jabesh Gilead, og alle mennene i Jabesh sa til Nahas: "Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg."

  • 10 Og Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.

  • 37 Men til Ammons barns land kom du ikke, eller til noe sted ved Jabbors elv, eller til byene i fjellene, eller til noe som Herren vår Gud hadde forbudt oss.

  • 1 Om ammonittene, så sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver da deres konge Gad, og hans folk bor i byene?

  • 9 Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, slik at Israel ble hardt presset.

  • 2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som Han talte gjennom profeten Jeremia.

  • 19 Hvorfor hørte du da ikke på Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde ondt i Herrens øyne?

  • 13 Så sier Herren: For tre overtredelser av ammonittenes barn, og for fire, vil jeg ikke ta bort dens straff; fordi de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide sitt territorium.

  • 7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig alle Efraims barn.

  • 17 sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: 'La oss få gå gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville ikke gi sitt samtykke. Så ble Israel værende i Kadesj.

  • 68%

    17 Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg også og slo leir i Mispa.

    18 Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: «Hvilken mann er den som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.»

  • 20 Men Amazja ville ikke høre; for det kom fra Gud at de skulle overgis i fiendens hender, fordi de hadde søkt edomittenes guder.

  • 1 Det skjedde også etter dette at moabittenes barn og ammonittenes barn, sammen med andre, kom for å kjempe mot Josafat.

  • 1 Det skjedde etter dette at Nahash, kongen av Ammons barn, døde, og hans sønn regjerte i hans sted.

  • 45 Og dere vendte tilbake og gråt for HERRENS ansikt, men HERREN ville ikke høre deres røst, eller lytte til dere.

  • 10 Og nå, se, Ammonittenes og Moabs barn, og Seirs fjell, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom fra Egyptens land, men de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke.

  • 8 Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes spott, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grenser.

  • 18 Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:

  • 17 Israels konge sa til Josafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?»

  • 11 Derfor sier Herren: Se, jeg vil føre en ulykke over dem som de ikke kan unnslippe, og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.