Dommernes bok 11:28

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Men kongen av ammonittene hørte ikke på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 14:11 : 11 Men Amasja ville ikke høre. Derfor dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, så hverandre i øynene ved Bet-Semesj, som tilhører Juda.
  • Ordsp 16:18 : 18 Stolthet går før ødeleggelse, og en hovmodig ånd før fall.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 11:2-15
    14 vers
    84%

    2Gileads hustru fødte ham sønner, og da de vokste opp, drev de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.»

    3Da flyktet Jefta fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut i striden med ham.

    4Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.

    5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: «Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.»

    7Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»

    8De eldste i Gilead sa til Jefta: «Derfor har vi nå vendt tilbake til deg, for at du skal gå med oss og kjempe mot ammonittene, og du skal være vår leder over alle som bor i Gilead.»

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: «Hvis dere tar meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?»

    10De eldste i Gilead svarte Jefta: «Herren være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du har sagt.»

    11Da dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og høvding over seg. Og Jefta fortalte alle sine ord for Herren i Mispa.

    12Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: «Hva har du imot meg som kommer for å kjempe mot meg i mitt land?»

    13Kongen av ammonittene svarte budene til Jefta: «Fordi Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du derfor gi dem tilbake uten strid.»

    14Jefta sendte igjen bud til kongen av ammonittene.

    15Han sa til ham: «Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land.

  • Dom 12:1-4
    4 vers
    80%

    1Og mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor gikk du over for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.

    2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i stor strid med Ammonittene, og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hender.

    3Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg mitt liv på spill og dro over mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe med meg?

    4Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: Dere Gileaditter er flyktninger fra Efraim midt iblant Efraimiter og Manassitter.

  • Dom 11:27
    79%

    27Så, jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør urett mot meg ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, avgjøre i dag mellom Israels folk og ammonittenes folk.»

  • Dom 11:29-33
    5 vers
    79%

    29Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse og gikk videre til Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.

    30Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du virkelig gir ammonittene i min hånd,

    31da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»

    32Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.

    33Han slo dem fra Aroer til Minnit, tyve byer, og til Abel-Keramim, med et svært stort nederlag. Slik ble ammonittene ydmyket for Israels folk.

  • 2 Kong 14:11
    72%

    11Men Amasja ville ikke høre. Derfor dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, så hverandre i øynene ved Bet-Semesj, som tilhører Juda.

  • 1 Sam 28:18
    71%

    18Fordi du ikke adlød Herrens røst og ikke utøvet hans voldsomme vrede mot Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.

  • Dom 11:35-36
    2 vers
    71%

    35Da han så henne, rev han sine klær og ropte: «Å, min datter! Du har brakt meg i dyp smerte, og du er blant dem som volder meg sorg; for jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke trekke det tilbake.»

    36Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg som det er gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittene.»

  • 1 Sam 11:1
    70%

    1Da kom Nahas, ammonitten, opp og beleiret Jabesh Gilead, og alle mennene i Jabesh sa til Nahas: "Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg."

  • 2 Krøn 33:10
    70%

    10Og Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.

  • 5 Mos 2:37
    70%

    37Men til Ammons barns land kom du ikke, eller til noe sted ved Jabbors elv, eller til byene i fjellene, eller til noe som Herren vår Gud hadde forbudt oss.

  • Jer 49:1
    70%

    1Om ammonittene, så sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver da deres konge Gad, og hans folk bor i byene?

  • Dom 10:9
    69%

    9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, slik at Israel ble hardt presset.

  • Jer 37:2
    69%

    2Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som Han talte gjennom profeten Jeremia.

  • 1 Sam 15:19
    69%

    19Hvorfor hørte du da ikke på Herrens ord, men kastet deg over byttet og gjorde ondt i Herrens øyne?

  • Amos 1:13
    69%

    13Så sier Herren: For tre overtredelser av ammonittenes barn, og for fire, vil jeg ikke ta bort dens straff; fordi de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide sitt territorium.

  • 2 Krøn 25:7
    69%

    7Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig alle Efraims barn.

  • Dom 11:17
    68%

    17sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: 'La oss få gå gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville ikke gi sitt samtykke. Så ble Israel værende i Kadesj.

  • Dom 10:17-18
    2 vers
    68%

    17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg også og slo leir i Mispa.

    18Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: «Hvilken mann er den som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.»

  • 2 Krøn 25:20
    68%

    20Men Amazja ville ikke høre; for det kom fra Gud at de skulle overgis i fiendens hender, fordi de hadde søkt edomittenes guder.

  • 2 Krøn 20:1
    68%

    1Det skjedde også etter dette at moabittenes barn og ammonittenes barn, sammen med andre, kom for å kjempe mot Josafat.

  • 1 Krøn 19:1
    68%

    1Det skjedde etter dette at Nahash, kongen av Ammons barn, døde, og hans sønn regjerte i hans sted.

  • 5 Mos 1:45
    68%

    45Og dere vendte tilbake og gråt for HERRENS ansikt, men HERREN ville ikke høre deres røst, eller lytte til dere.

  • 2 Krøn 20:10
    68%

    10Og nå, se, Ammonittenes og Moabs barn, og Seirs fjell, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom fra Egyptens land, men de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke.

  • Sef 2:8
    68%

    8Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes spott, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grenser.

  • 2 Kong 22:18
    68%

    18Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:

  • 2 Krøn 18:17
    68%

    17Israels konge sa til Josafat: «Sa jeg ikke at han ikke ville profetere godt om meg, men ondt?»

  • Jer 11:11
    67%

    11Derfor sier Herren: Se, jeg vil føre en ulykke over dem som de ikke kan unnslippe, og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.