Dommerne 7:2
Og Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender. Israel kunne da rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Og Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender. Israel kunne da rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midjanittene i deres hånd. Ellers vil Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil gi Midjan i deres hånd; ellers kunne Israel gjøre seg stor mot meg og si: min egen hånd har frelst meg.
Da sa Herren til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil overgi Midjan i deres hånd; ellers vil Israel briske seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Da sa Herren til Gideon: 'Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi Midjan i deres hender, ellers vil Israel si: Min egen hånd har frelst meg.'
Og Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi Midianittene i deres hender, ellers kan Israel opphøye seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: De folk du har med deg, er for mange til at jeg kan gi midianittene i deres hender. Israel må ikke skryte av seg selv mot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Herren sa til Gideon: "Det er for mange folk med deg til at jeg vil gi midjanittene i deres hånd. Ellers kan Israel bli hovmodig mot meg og si: 'Det var vår egen styrke som frelste oss.'"
Og Herren sa til Gideon, Folket som er med deg er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg mot meg, og si, Min egen hånd har frelst meg.
Og Herren talte til Gideon: 'Folkene som er med deg, er altfor mange for at jeg skal overlevere midjanittene i deres hender, for at Israel ikke skal skryte og si: «Min egen hånd har frelst meg.»'
Og Herren sa til Gideon, Folket som er med deg er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg mot meg, og si, Min egen hånd har frelst meg.
Herren sa til Gideon: 'Troppen som er med deg, er for stor til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, ellers vil Israel kunne skryte overfor meg og si at det var deres egen hånd som reddet dem.'
The LORD said to Gideon, "You have too many people with you for me to hand Midian over to them, lest Israel boast against me, claiming, 'My own strength has delivered me.'
Herren sa til Gideon: «Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi Midianittene i deres hånd, for da vil Israel kunne skryte av at de selv har reddet seg.»
Og Herren sagde til Gideon: Folket er flere, som er med dig, end at jeg skulde give Midianiterne i deres Haand, at Israel ikke skal rose sig imod mig og sige: Min Haand haver frelst mig.
And the LORD said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hands, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
Og Herren sa til Gideon: Det er for mange folk med deg til at jeg kan gi midianittene i deres hender, ellers vil Israel skryte mot meg og si: Min egen hånd har reddet meg.
And the LORD said to Gideon, The people with you are too many for me to hand the Midianites over to you, lest Israel boast against me, saying, My own hand has saved me.
Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg imot meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midianerne i deres hender, for at Israel ikke skal skryte overfor meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
Og Herren sa til Gideon: «Det er for mange folk med deg for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal skryte mot meg og si: ‘Min egen hånd har frelst meg.’»
Herren sa til Gideon: «Det er for mange folk med deg. Dersom jeg gir midianittene i deres hender, vil de bli hovmodige og si: 'Vi har reddet oss selv.'»
And Jehovah{H3068} said{H559} unto Gideon,{H1439} The people{H5971} that are with thee are too many{H7227} for me to give{H5414} the Midianites{H4080} into their hand,{H3027} lest Israel{H3478} vaunt{H6286} themselves against me, saying,{H559} Mine own hand{H3027} hath saved{H3467} me.
And the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)} unto Gideon{H1439}, The people{H5971} that are with thee are too many{H7227} for me to give{H5414}{(H8800)} the Midianites{H4080} into their hands{H3027}, lest Israel{H3478} vaunt{H6286}{(H8691)} themselves against me, saying{H559}{(H8800)}, Mine own hand{H3027} hath saved{H3467}{(H8689)} me.
But the LORDE sayde vnto Gedeon: The people that be with ye are to many for me to delyuer Madian into their hande, lest Israel boost them selues agaynst me, and saye: My hande hath delyuered me.
And the Lord said vnto Gideon, The people that are with thee, are too many for me to giue the Midianites into their hands, lest Israel make their vaunt against me, and say, Mine hand hath saued mee.
And the Lord sayd vnto Gedeon: The people that are with thee, are to many for me to geue ye Madianites into their handes, lest Israel make their vaunt against me, and saye: Myne owne hand hath saued me.
And the LORD said unto Gideon, The people that [are] with thee [are] too many for me to give the Midianites into their hands, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
Yahweh said to Gideon, The people who are with you are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, My own hand has saved me.
And Jehovah saith unto Gideon, `Too many `are' the people who `are' with thee for My giving Midian into their hand, lest Israel beautify itself against Me, saying, My hand hath given salvation to me;
And Jehovah said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
And Jehovah said unto Gideon, The people that are with thee are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, Mine own hand hath saved me.
And the Lord said to Gideon, So great is the number of your people, that if I give the Midianites into their hands they will be uplifted in pride over me and will say, I myself have been my saviour.
Yahweh said to Gideon, "The people who are with you are too many for me to give the Midianites into their hand, lest Israel vaunt themselves against me, saying, 'My own hand has saved me.'
The LORD said to Gideon,“You have too many men for me to hand Midian over to you. Israel might brag,‘Our own strength has delivered us.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 La derfor folket få høre dette budskapet: Alle som er redde og fryktsomme, kan vende tilbake. Da vendte 22 000 av folket tilbake, mens 10 000 ble igjen.
4 Og Herren sa til Gideon: "Det er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, skal gå med deg, og den jeg sier ikke skal gå, skal ikke gå.
5 Så førte han folket ned til vannet. Herren sa til Gideon: "Alle som slikker av vannet med tungen som en hund, skal du sette for seg selv, og slik også de som bøyer seg ned på knærne for å drikke.
6 Antallet av dem som slikker ved å føre hånden til munnen, var 300 mann. Resten av folket bøyde seg ned på knærne for å drikke vann.
7 Og Herren sa til Gideon: "Ved de 300 mennene som slikker, vil jeg frelse dere og gi midianittene i dine hender. La resten av folket dra hver til sitt sted.
8 Folket tok matforsyninger og sine trompeter i hånden. Han sendte alle de andre israelittene hver til sitt telt, men beholdt de 300 mennene. Midian-leiren lå under ham i dalen.
9 Samme natt sa Herren til ham: "Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har overgitt den i dine hender.
36 Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
37 så, se, jeg legger en ullfleece på treskeplassen. Hvis det er dugg bare på fleecen, og hele jorden rundt er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har talt.
14 Hans kamerat svarte: "Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
15 Da Gideon hørte drømmens fortelling og tolkningen, tilba han, vendte tilbake til Israel-leiren og sa: "Stå opp, for Herren har gitt midian-leiren i deres hånd.
16 Han delte de 300 mennene i tre grupper, ga dem trompeter og tomme krukker, med fakler inni krukkene.
17 Og han sa til dem: "Se på meg og gjør det samme. Se, når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det jeg gjør.
18 Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, skal dere blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og Gideon!'"
19 Gideon og de hundre mennene med ham kom til utkanten av leiren i begynnelsen av nattevakten, nettopp da de hadde stilt vaktene. De blåste i trompetene og knuste krukkene som var i deres hender.
20 De tre gruppene blåste i trompetene, knuste krukkene, holdt faklene i venstre hånd og trompetene i høyre hånd for å blåse med, og de ropte: 'Sverdet for Herren og Gideon!'"
11 Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser-familien. Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å gjemme det for midjanittene.
12 Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.
13 Gideon sa til ham: Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd med oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
14 Herren så på ham og sa: Gå i denne din kraft, og du skal redde Israel fra midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
15 Da sa han til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min familie er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
16 Herren sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.
1 Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harods kilde. Leiren til midianittene lå nord for dem, ved More-åsen i dalen.
22 Deretter sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midianittenes hånd.
23 Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.
3 Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da avtok deres vrede mot ham da han talte slik.
4 Gideon kom til Jordan og krysset over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattede, men fortsatte å forfølge fienden.
22 De 300 blåste i trompetene, og Herren satte den enes sverd mot den andre, i hele leiren. Leiren flyktet til Bet-Sjitta, til Zererah, like til grensen av Abel-Mehola, ved Tabbat.
23 Israels menn ble samlet fra Naftali, Asjer og hele Manasse og forfulgte midianittene.
24 Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraims fjelland og sa: "Kom ned mot midianittene og ta vannene foran dem, helt til Bet-Bara og Jordan." Alle Efraims menn ble samlet og tok vannene til Bet-Bara og Jordan.
25 De tok to midianitthøvdinger, Oreb og Seeb. De drepte Oreb ved Orebs klippe og Seeb ved Seebs vinpresse. De forfulgte midianittene og brakte hodene til Oreb og Seeb til Gideon på den andre siden av Jordan.
27 Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husfolk og mennene i byen, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
11 Og du skal høre hva de sier. Deretter skal hendene dine styrkes og du kan dra ned til leiren." Så gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede folkene som var i leiren.
12 Midianittene, amalekittene og alle østlendingene lå spredt i dalen, tallrike som gresshopper, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets bredd for mengde.
22 Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
33 Da samlet alle midjanittene, amalekittene og folkene fra øst seg, og krysset over og slo leir i Jisre'el-dalen.
34 Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten, og Abiesers folk samlet seg bak ham.
7 Gideon svarte: Når Herren gir Zebah og Zalmunna i min hånd, vil jeg rive i stykker deres kjøtt med ørkenens torner og tistler.
47 Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke redder med sverd og spyd, for kampen er Herrens, og han skal gi dere i vår hånd.
17 Dersom du sier i hjertet ditt: Disse nasjonene er flere enn jeg; hvordan kan jeg drive dem ut?
17 for min far kjempet for dere og satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,
11 Gideon dro opp veien for dem som bodde i telt øst for Nobah og Jogbehah, og slo leiren, for de følte seg trygge.
2 Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i stor strid med Ammonittene, og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hender.
3 Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg mitt liv på spill og dro over mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe med meg?
7 Da Israelittene ropte til Herren på grunn av midjanittene,
1 Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i Midjanittenes hånd i syv år.
2 Midjanittenes hand kom til å ha overmakt over Israel. På grunn av midjanittene bygde israelittene seg grotter i fjellene, huler og festningsverk.
2 Hevn Israels barn over midianittene; deretter skal du samles til ditt folk.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig alle Efraims barn.
28 Så ble Midian underlagt israelittene, og de løftet aldri mer hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.