3 Mosebok 25:34
Men åkeren på forstedene til deres byer skal ikke selges; for det er en evig besittelse for dem.
Men åkeren på forstedene til deres byer skal ikke selges; for det er en evig besittelse for dem.
Men markene rundt byene deres må ikke selges, for de er deres varige eiendom.
Beitemarkene rundt byene deres må ikke selges, for det er en evig eiendom for dem.
Men beitemarkene rundt byene deres må ikke selges; de er en evig eiendom for dem.
Utmarken rundt deres byer skal ikke selges, for den er deres evige eiendom.
Men marken i forstedene til deres byer skal ikke bli solgt; for den er deres evige eie.
Forstedens marker til byene skal ikke selges; for de er deres evige eiendom.
Men markene som hører til levittbyene, skal ikke selges, for de er deres eiendom for alltid.
Men markene rundt deres byer kan ikke selges; for det er deres evige eiendom.
Men jordene utenfor byene deres kan ikke selges, for de er en evig arv for dem.
Men markene rundt deres byer kan ikke selges; for det er deres evige eiendom.
Markene tilhørende deres byer skal ikke selges, for det er deres evige eiendom.
But the fields of the pastureland belonging to their cities must not be sold, for they are their permanent possession.
Men jordene rundt deres byer skal ikke selges, for de er en evig arv for dem.
Men Marken, (som hører til) deres Stæders Forstad, skal ikke sælges; thi den er dem en evig Eiendom.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
Men markene utenfor byene deres må ikke selges, for det er deres evige eiendom.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
Men jordene omkring byene deres skal ikke selges, for det er deres evige eiendom.
Markene omkring deres byer må ikke selges, for de er deres evige eiendom.
Men markene i utkanten av deres byer skal ikke selges; for det er deres evige eiendom.
Men landet utenfor byene deres kan ikke byttes mot penger, for det er deres eiendom for alltid.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
But the feldes that lye rounde aboute their cyties shall not be bought: for they are their possessions for euer.
But the felde before their cities shal not be solde, for it is their awne for euer.
But the fielde of the suburbes of their cities, shall not be solde: for it is their perpetuall possession.
But the fielde of the suburbes of their cities may not be solde: for it is their perpetuall possession.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it [is] their perpetual possession.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
And a field, a suburb of their cities, is not sold; for a possession age-during it `is' to them.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
But the land on the outskirts of their towns may not be exchanged for money, for it is their property for ever.
But the field of the suburbs of their cities may not be sold; for it is their perpetual possession.
Moreover, the open field areas of their cities must not be sold, because that is their perpetual possession.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Landet skal ikke selges for alltid: for landet er mitt; for dere er fremmede og tilreisende med meg.
24Og i hele landet av deres eiendom skal dere gi en innløsning for landet.
25Hvis din bror blir fattig og selger noe av sin eiendom, kan hans nærmeste slektning komme og løse inn det som ble solgt.
26Hvis en mann ikke har noen til å løse det inn, men selv er i stand til å løse det inn,
27da skal han telle årene av salget og gi overskuddet til mannen som han solgte det til, så han kan vende tilbake til sin eiendom.
28Men hvis han ikke er i stand til å gjenløse det for seg, da skal det som er solgt bli hos den som har kjøpt det inntil jubelåret: og i jubelåret skal det gå ut, og han skal vende tilbake til sin eiendom.
29Hvis en mann selger et hus i en by med murer, skal han kunne løse det året etter at det er solgt. Innen ett år skal han kunne gjenløse det.
30Men hvis det ikke blir gjenløst innen et helt år, da skal huset som er i murbyen, etableres for alltid for ham som kjøpte det, gjennom hans generasjoner: Det skal ikke gå ut i jubelåret.
31Men husene i landsbyene som ikke har murer rundt seg, skal regnes som markene i landet: de kan løses inn, og de skal gå ut i jubelåret.
32Likevel skal byene til levittene og husene i deres besittelser alltid kunne løses inn av levittene.
33Hvis en mann kjøper av levittene, skal huset som ble solgt og byen til hans besittelse gå ut i jubelåret: for husene i byene til levittene er deres besittelse blant Israels barn.
2Gi Israelittene befaling om å gi levittene byer til å bo i, fra arven av deres eie; også gi levittene jorder omkring disse byene.
3Byene skal være til bolig for dem, og jordene omkring skal være til deres fe og eiendeler og alt deres buskap.
4Jordene omkring byene som dere skal gi til levittene, skal strekke seg ut fra bymuren og utover tusen alen rundt omkring.
17Hvis han helliger åkeren fra jubileumsåret, skal det stå fast etter din vurdering.
18Men hvis han helliger åkeren etter jubileet, skal presten beregne for ham pengene etter årene som er igjen, til jubileumsåret, og det skal trekkes fra din vurdering.
19Og hvis han som helliget åkeren vil løse den tilbake, skal han legge til femtedelen av pengene av din vurdering til det, og det skal være hans.
20Og hvis han ikke vil løse åkeren, eller hvis han har solgt åkeren til en annen mann, skal den ikke lenger kunne løses tilbake.
21Men når åkeren går ut i jubileet, skal den være hellig for Herren, som en forbannet mark; den skal være prestens eiendom.
22Og hvis en mann helliger til Herren en mark som han har kjøpt, som ikke er av hans egne marker,
14De skal ikke selge noe av det, heller ikke bytte eller overføre førstefruktene av landet, for det er hellig for Herren.
15De fem tusen som er igjen i bredden mot de fem og tjue tusen, skal være et profant sted for byen, for bolig og for forsteder. Byen skal være midt i den.
24I jubileumsåret skal marken komme tilbake til den som han kjøpte den fra, til den som hadde eiendomsretten til landet.
17Og han har kastet loddet for dem, og hans hånd har delt det ut til dem med målesnor: de skal eie det for alltid, fra generasjon til generasjon skal de bo der.
45Også fra barn av fremmede som bor midt blant dere, fra dem skal dere kjøpe, og fra deres familier som er hos dere, som de føder i deres land: de skal være deres eiendom.
46Og dere skal ta dem som arv til barna deres etter dere, for å eie som eiendom; de skal være deres slaver for alltid: men over deres brødre, Israels barn, skal dere ikke herske, en over en annen, med hardhet.
47Hvis en fremmed eller en midlertidig bosatt blant dere blir rik, og din bror ved siden av ham blir fattig og selger seg til fremmede eller midlertidige bosatte blant dere, eller til en etterkommer av en fremmeds familie:
12For det er jubelår, og det skal være hellig for dere. Fra marken skal dere spise av dens avling.
13I dette jubelåret skal enhver av dere vende tilbake til sin eiendom.
14Og hvis du selger noe til din neste eller kjøper noe av din nestes hånd, skal dere ikke undertrykke hverandre.
15Etter antallet av årene etter jubelåret skal du kjøpe fra din neste, og etter antallet av årene med avling skal han selge til deg.
16Etter mengden av årene skal du øke prisen, og etter få år skal du redusere prisen, for det er et antall av avlinger han selger til deg.
28Likevel skal ingen bannlyst ting som en mann bannlyser til Herren, enten det er av mennesker eller dyr, eller av marken av sin eiendom, bli solgt eller løst: hver bannlyst ting er helligst for Herren.
28Og det skal være deres arv: Jeg er deres arv, og dere skal ikke gi dem noen eiendom i Israel: Jeg er deres eiendom.
2Derfor skal de ikke ha noen arv blant deres brødre. Herren er deres arv, slik som han har sagt til dem.
4Fordi Josefs barn utgjorde to stammer, Manasse og Efraim, ga de ikke levittene noen del i landet, unntatt byer å bo i med tilhørende beitemarker for deres kveg og deres eiendom.
27Og levitten som er i dine porter; du skal ikke forsømme ham; for han har ingen del eller arv med deg.
4Den hellige delen av landet skal være for prestene, tjenerne av helligdommen, som skal komme nær for å tjene Herren: og det skal være et sted for deres hus, og en helligdom for helligdommen.
5Og av lengden på tjuefem tusen og bredden på ti tusen skal det være for levittene, tjenerne av huset, til eie for tjue kamre.
6Dere skal gi byens område en bredde på fem tusen, og lengde på tjuefem tusen, overfor offeret av den hellige del: det skal være for hele Israels hus.
7Alle byene som dere skal gi til levittene, skal være åtte og førti byer med deres tilhørende jorder.
8Og byene som dere gir, skal tas fra Israelittenes eiendom: fra dem som har mye skal dere ta mye, og fra dem som har lite skal dere ta mindre; hver enkelt skal gi av sine byer til levittene etter den arv han har fått.
12Men åkerlandet og landsbyene rundt omkring ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som eiendom.
22Kun prestenes land kjøpte han ikke, for prestene hadde en fast tilmålt del fra farao, og spiste av den porsjonen farao ga dem. Derfor solgte de ikke landet sitt.
2Gi ordre til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i Kanaans land, dette er landet som skal tilfalle dere som arv, selv landet Kanaan med dets grenser.
4Og når jubelåret for Israels barn kommer, skal deres arv legges til arven til den stammen de tilhører, og deres arv skal bli tatt bort fra arven til vår fedres stamme.
8De skal ha like deler å spise, i tillegg til det han får fra salget av sin fedrearv.
7Så skal ikke arven for israels barn flytte fra stamme til stamme, for hver av Israels barn skal holde seg til arven fra sin fars stamme.
4Men i det sjuende år skal landet ha en sabbats hvile, en sabbat for Herren. Du skal verken så i marken din eller beskjære vinmarken din.
15For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hus og jorder og vingårder skal igjen bli kjøpt i dette landet.