4 Mosebok 30:4
og hennes far hører hennes løfte, og hennes binding gjennom det hun har bundet sin sjel, og faren tier når han hører det, da skal alle hennes løfter gjelde, og hver binding hun har gjort skal gjelde.
og hennes far hører hennes løfte, og hennes binding gjennom det hun har bundet sin sjel, og faren tier når han hører det, da skal alle hennes løfter gjelde, og hver binding hun har gjort skal gjelde.
og hennes far hører løftet hennes og båndet hun har bundet seg med, og faren forholder seg taus overfor henne, da skal alle hennes løfter gjelde, og hvert bånd hun har lagt på seg, skal gjelde.
Dersom en kvinne gir Herren et løfte og binder seg med en forpliktelse i sin fars hus, i sin ungdom:
Og dersom en kvinne avlegger Herren et løfte og legger bånd på seg i sin fars hus i sin ungdom,
Hvis en kvinne avlegger et løfte til Herren eller tar på seg en forpliktelse mens hun bor hjemme hos sin far i ungdommen,
Og hvis faren hennes hører løftet hennes og ikke protesterer, da skal alle hennes løfter være gyldige, og hver forpliktelse hun har påtatt seg skal stå.
Og når en kvinne lover et løfte til Herren i sin ungdom mens hun er i sin fars hus,
Og når en kvinne gir et løfte til Herren eller binder seg med et løfte i sin ungdom mens hun er i sin fars hus,
og hennes far hører hennes løfte og det løfte hun har bundet seg med, og han holder fred med henne, da skal alle hennes løfter stå, og hvert løfte hun har bundet seg med skal stå.
Og hvis hennes far hører løftet og løftet som binder hennes sjel, og han forblir taus om det, skal alle hennes edsvøyer stå ved lag, og hvert bånd med hvilket hun har bundet sin sjel, skal gjelde.
og hennes far hører hennes løfte og det løfte hun har bundet seg med, og han holder fred med henne, da skal alle hennes løfter stå, og hvert løfte hun har bundet seg med skal stå.
Og når en kvinne, mens hun er i sin ungdom i sin fars hus, gir et løfte til Herren og binder seg til en forpliktelse,
If a young woman living in her father’s household makes a vow to the LORD or obligates herself by a pledge,
Hvis en kvinne gir et løfte til Herren og pålegger seg selv et forbud i sin fars hus mens hun er ung,
Og naar en Qvinde lover Herren et Løfte og forpligter sig med en Forpligtelse i sin Faders Huus, i sin Ungdom,
And her father hear her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father shall hold his peace at her: then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
og hennes far hører hennes løfte, og det hun har bundet seg til, og faren holder fred med henne, skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver forpliktelse hun har bundet seg til skal gjelde.
And her father hears her vow, and her bond with which she has bound her soul, and her father holds his peace at her, then all her vows shall stand, and every bond with which she has bound her soul shall stand.
og hennes far hører løftet hennes og hennes binding som hun har bundet seg med, og han holder fred, skal alle hennes løfter stå ved lag, og enhver binding hun har bundet seg med skal stå.
og hennes far hører hennes løfte og hennes forpliktelse som hun har bundet på sin sjel, og han holder seg taus overfor henne, da er alle hennes løfter gyldige, og enhver forpliktelse hun har bundet på sin sjel, er gyldig.
og hennes far hører hennes løfte og båndet hun har bundet sin sjel med, og hennes far tier om det, da skal alle hennes løfter stå fast, og hvert bånd hun har bundet sin sjel med skal stå fast.
Hvis en kvinne, som er ung og under sin fars myndighet, avlegger en ed til Herren eller gir et løfte,
and her father{H1} heareth{H8085} her vow,{H5088} and her bond{H632} wherewith she hath bound{H631} her soul,{H5315} and her father{H1} holdeth his peace{H2790} at her; then all her vows{H5088} shall stand,{H6965} and every bond{H632} wherewith she hath bound{H631} her soul{H5315} shall stand.{H6965}
And her father{H1} hear{H8085}{(H8804)} her vow{H5088}, and her bond{H632} wherewith she hath bound{H631}{(H8804)} her soul{H5315}, and her father{H1} shall hold his peace{H2790}{(H8689)} at her: then all her vows{H5088} shall stand{H6965}{(H8804)}, and every bond{H632} wherewith she hath bound{H631}{(H8804)} her soul{H5315} shall stand{H6965}{(H8799)}.
Yf hir father heare hir vowe and bonde which she hath made vppon hir soule and holde his pease thereto: then all hir vowes and bodes which she hath made vppo hir soule shall stonde in effecte.
and hir vowe or bonde that she maketh ouer hir soule, commeth to hir fathers eares, & he holde his peace therto, the all hir vowes & bondes yt she hath boude hir self withall ouer hir soule, shal stode in effecte.
(30:5) And her father heare her vowe and bonde, wherewith she hath bound her selfe, and her father hold his peace concerning her, then all her vowes shall stande, and euery bonde, wherewith she hath bound her selfe, shall stand.
And her father heare her vowe and bonde which she hath made vpon her soule, & holde his peace therto: then all her vowes and bondes which she hath made vpo her soule, shal stande in effect.
And her father hear her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father shall hold his peace at her: then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
and her father hears her vow, and her bond with which she has bound her soul, and her father holds his peace at her; then all her vows shall stand, and every bond with which she has bound her soul shall stand.
and her father hath heard her vow, and her bond which she hath bound on her soul, and her father hath kept silent at her, then have all her vows been established, and every bond which she hath bound on her soul is established.
and her father heareth her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father holdeth his peace at her; then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
and her father heareth her vow, and her bond wherewith she hath bound her soul, and her father holdeth his peace at her; then all her vows shall stand, and every bond wherewith she hath bound her soul shall stand.
If a woman, being young and under the authority of her father, takes an oath to the Lord or gives an undertaking;
and her father hears her vow, and her bond with which she has bound her soul, and her father holds his peace at her; then all her vows shall stand, and every bond with which she has bound her soul shall stand.
and her father hears of her vow or the obligation to which she has pledged herself, and her father remains silent about her, then all her vows will stand, and every obligation to which she has pledged herself will stand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Men hvis faren nekter henne den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller bånd som hun har bundet sin sjel med, gjelde; og Herren vil tilgi henne, siden faren nektet henne.
6 Og hvis hun har vært gift med en mann da hun avgav sitt løfte, eller uttalte noe med sine lepper som hun har bundet sin sjel med,
7 og hennes mann hører det og ikke sier noe til henne den dagen han hører det, da skal hennes løfter gjelde, og hva hun har bundet sin sjel med, skal gjelde.
8 Men hvis mannen nekter henne den dagen han hører det, da skal han gjøre hennes løfte hun avga og alt hun uttalte med sine lepper, uten effekt; og Herren vil tilgi henne.
9 Enhver enkes eller fraskilt kvinnes løfte, som de har bundet sin sjel med, skal gjelde mot henne.
10 Og hvis hun avla sitt løfte i sin manns hus, eller bandt seg ved en ed,
11 og mannen hennes hører det, men tier og ikke forbyr henne, da skal alle hennes løfter gjelde, og hver binding hun har gjort, skal gjelde.
12 Men hvis mannen hennes gjør dem ugyldige den dagen han hører dem, da skal det som kom fra hennes lepper, om hennes løfter eller bindingen av hennes sjel, ikke gjelde; mannen har gjort dem ugyldige, og Herren vil tilgi henne.
13 Hvert løfte og hver bindende ed for å påføre sjelen lidelse, kan mannen hennes stadfeste eller gjøre ugyldig.
14 Men hvis mannen holder fred overfor henne fra dag til dag, da stadfester han alle hennes løfter, eller alle bindingene som er på henne; han stadfester dem fordi han holdt fred med henne den dagen han hørte dem.
15 Men hvis han gjør dem ugyldige etter at han har hørt dem, da skal han bære hennes synd.
16 Dette er de forordninger som Herren befalte Moses, mellom en mann og hans hustru, mellom en far og hans datter, mens hun ennå er ung i sin fars hus.
2 Når en mann avlegger et løfte til Herren, eller sverger en ed for å binde seg med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord, men gjøre alt han har uttalt.
3 Når en kvinne også avlegger et løfte til Herren, og binder seg med et løfte mens hun er i sin ungdom i sin fars hus,
17 Hvis hennes far nekter å gi henne til ham, skal han betale en sum i samsvar med brudegaven til jomfruer.
19 og de skal pålegge ham en bot på hundre sølvsekler som skal gis til pikens far, fordi han har brakt en dårlig anseelse over en jomfru i Israel. Hun skal være hans hustru, og han kan ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
20 Men hvis dette er sant, og det ikke finnes bevis på pikens jomfruelighet,
21 da skal de føre piken ut til døren i hennes fars hus, og mennene i hennes by skal steine henne til døde med steiner, fordi hun har gjort en skammelig ting i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du rydde det onde bort fra din midte.
7 Hvis en mann selger sin datter som en tjenestepike, skal hun ikke gå ut på samme måte som mannlige tjenere gjør.
8 Hvis hun ikke behager sin herre som har trolovet henne til seg selv, skal han la henne bli gjenløst. Han har ikke rett til å selge henne til et fremmed folk, siden han har behandlet henne svikefullt.
9 Hvis han trolover henne med sin sønn, skal han behandle henne etter skikken for døtre.
10 Hvis han tar seg en annen kone, skal han ikke redusere hennes mat, hennes klær og hennes rett til ekteskapelig samliv.
11 Hvis han ikke gjør disse tre tingene for henne, skal hun gå fri, uten betaling av penger.
14 og anklager henne for skammelige ting og sprer et ondt rykte om henne og sier: "Jeg tok denne kvinnen til hustru, men da jeg kom til henne, fant jeg ikke at hun var jomfru",
15 da skal pikens far og mor ta de bevis på pikens jomfruelighet og legge dem fram for de eldste i byen ved byporten.
36 Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg som det er gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittene.»
37 Hun sa til sin far: «La dette gjøres for meg: Gi meg to måneder til, så jeg kan gå opp og ned i fjellene og gråte over at jeg aldri fikk ekte en mann, jeg og mine venninner.»
38 Han sa: «Gå!» Og han lot henne gå for to måneder; hun og hennes venninner gikk og sørget over at hun aldri fikk ekte en mann, i fjellene.
39 Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter sitt løfte som han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel,
27 For han fant henne i marken, og den lovede jomfruen ropte, men det var ingen som kunne redde henne.
28 Hvis en mann finner en jomfru som ikke er lovet bort, og legger hånd på henne og ligger med henne, og de blir oppdaget,
29 da skal mannen som lå med henne, gi pikens far femti sølvsekler, og hun skal bli hans hustru fordi han har ydmyket henne. Han kan ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
22 Men hvis du ikke avlegger et løfte, vil det ikke være noen synd i deg.
23 Det som du lar gå ut av dine lepper skal du holde og gjøre, ettersom du har lovet Herren din Gud, som en frivillig gave, slik du har uttalt det med din munn.
13 Hun skal ta av seg klærne hun hadde som fange, og bli værende i ditt hus og sørge over sin far og mor en hel måned; deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.
14 Men hvis du ikke har behag i henne, skal du la henne gå hvor hun vil; du skal ikke selge henne for penger eller gjøre henne til slave, siden du har båret henne forderv.
10 Hør, datter, og legg merke til, og bøy ditt øre; glem også ditt folk og din fars hus.
17 og se, han har anklaget henne for skammelige ting og sagt: 'Jeg fant ikke din datter som jomfru', men her er bevisene på min datters jomfruelighet." Og de skal spre tøystykket foran de eldste i byen.
8 Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du fri fra denne ed. Bare før ikke min sønn tilbake dit igjen.
31 Da skal mannen være skyldfri fra denne overtredelsen, men kvinnen skal bære sin skyld.
4 Når du gir et løfte til Gud, utsett ikke å oppfylle det, for Gud har ingen glede i dårer. Oppfyll det du lover.
5 Det er bedre å ikke gi et løfte enn å gi et løfte og ikke oppfylle det.
4 Eller hvis en person sverger, og sier med sine lepper å gjøre ondt eller godt, uansett hva en mann kan uttrykke i en ed, og det er skjult for ham; når han blir oppmerksom på det, skal han være skyldig i en av disse.
11 Hun avla et løfte og sa: 'Hærskarenes Herre, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, så skal jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode.'
2 Hva, min sønn? Hva, sønn av mitt mage? Og hva, sønn av mine løfter?
28 Men hvis kvinnen ikke er uren, men er ren; da skal hun være fri, og skal kunne føde barn.
23 Hvis en jomfru er lovet bort til en mann, og en annen mann finner henne i byen og ligger med henne,
17 Mennene sa til henne: Vi vil være fri fra denne din ed som du har fått oss til å sverge,