Salmenes bok 71:12
Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg til min hjelp.
Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg til min hjelp.
Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg til min hjelp!
Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg til min hjelp!
Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg til min hjelp.
Gud, vær ikke langt borte fra meg; min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
O Gud, vær ikke langt fra meg: O min Gud, vær rask til å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt fra meg, min Gud, kom raskt til min hjelp.
Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Å Gud, vær ikke fjern fra meg; å min Gud, skynd deg til å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt borte fra meg; min Gud, skynd deg til min hjelp.
God, do not be far from me; my God, come quickly to help me.
Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg og hjelp meg!
Gud! vær ikke langt fra mig; min Gud! skynd dig til at hjælpe mig.
O God, be not far from me: O my God, make haste for my help.
Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg for å hjelpe meg.
O God, be not far from me; O my God, make haste to help me.
Gud, vær ikke langt fra meg. Min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt borte fra meg, min Gud, skynd deg for å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt fra meg; Min Gud, skynd deg å hjelpe meg.
Gud, vær ikke langt borte fra meg; min Gud, kom raskt til min hjelp.
O God, be not far{H8799)} from me: O my God, make haste{H8798)}{H8675)} for my help.
As for me, I wil pacietly abyde allwaye, & wil euer encrease thy prayse.
Goe not farre from me, O God: my God, haste thee to helpe me.
Go not farre from me O Lorde: haste thee O my Lorde to helpe me.
O God, be not far from me: O my God, make haste for my help.
God, don't be far from me. My God, hurry to help me.
O God, be not far from me, O my God, for my help make haste.
O God, be not far from me; O my God, make haste to help me.
O God, be not far from me; O my God, make haste to help me.
O God, be not far from me; O my God, come quickly to my help.
God, don't be far from me. My God, hurry to help me.
O God, do not remain far away from me! My God, hurry and help me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Skynd deg, Gud, for å befri meg; skynd deg å hjelpe meg, HERRE.
21Forlat meg ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt fra meg!
22Skynd deg å hjelpe meg, Herre, min frelse.
19Men vær ikke langt fra meg, Herre; du, min styrke, skynd deg å hjelpe meg.
11Vær ikke langt fra meg, for trengsel er nær, og det er ingen som hjelper.
5Men jeg er fattig og i nød; skynd deg til meg, Gud. Du er min hjelp og min befrier; HERRE, nøl ikke.
13Vis din glede, Herre, over å frelse meg; skynd deg, Herre, for å hjelpe meg.
9Forlat meg ikke i alderdommens tid; overgi meg ikke når min styrke svikter.
10For mine fiender taler mot meg, de som vokter på min sjel, rådslår sammen.
11De sier: Gud har forlatt ham, forfølg og grip ham, for det er ingen som redder ham.
1Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra min frelse, og fra mine skrik?
2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, og jeg er ikke stille.
9Skjul ikke ditt ansikt for meg, støt ikke bort din tjener i vrede; du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, overgi meg ikke, du min frelses Gud.
26Hjelp meg, Herre min Gud: frels meg etter din godhet.
10Hør meg, Herre, og vær meg nådig; Herre, hjelp meg.
17Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; svar meg raskt.
18Kom nær til min sjel og gjenløse den, redd meg for mine fienders skyld.
17Men jeg er fattig og nødlidende; likevel, Herren tenker på meg. Du er min hjelp og min frelser; drøy ikke, min Gud.
22Dette har du sett, Herre; ti ikke, Herre, vær ikke langt borte fra meg.
1Herre, jeg roper til deg; skynd deg til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg.
2Redd meg i din rettferdighet og få meg til å slippe unna; bøy ditt øre til meg og frels meg.
3Vær min sterke bolig, dit jeg alltid kan komme; du har gitt befaling om å frelse meg, for du er min klippe og min borg.
4Redd meg, min Gud, fra den ondes hånd, fra den urettferdige og grusomme mannens grep.
7Skynd deg å svare meg, Herre; min ånd svikter: skjul ikke ditt ansikt for meg, for at jeg ikke skal bli lik dem som går ned i avgrunnen.
1Hvorfor står du langt borte, Herre? Hvorfor skjuler du deg i trengselens tid?
1Frels meg, Gud, ved ditt navn, og døm meg ved din styrke.
2Hør min bønn, Gud; gi akt på ordene fra min munn.
3For fremmede har reist seg mot meg, og voldsmenn søker mitt liv; de har ikke Gud for øye. Sela.
4Se, Gud er min hjelper; Herren er med dem som holder min sjel oppe.
1Hør mitt rop, Gud; gi akt på min bønn.
1Herre min Gud, jeg setter min lit til deg; frels meg fra alle som forfølger meg, og redd meg.
2Skjul ikke ditt ansikt for meg på min nødens dag; vend ditt øre til meg. Når jeg roper, svar meg hastig.
13La dem bli til skamme og bli tilintetgjort, de som er mine sjels fiender; la dem bli dekket med forkastelse og vanære, de som søker min skade.
1Frigjør meg fra mine fiender, Gud min; beskytt meg mot dem som reiser seg mot meg.
22For jeg sa i min hast: Jeg er avskåret fra dine øyne. Likevel hørte du min bønnskrift da jeg ropte til deg.
2Mange sier om min sjel: "Det er ingen frelse for ham hos Gud." Sela.
1Døm meg, Gud, og før min sak mot et ugudelig folk. Frigjør meg fra den svikefulle og urettferdige mannen.
2For du er min styrkes Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor går jeg omkring i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?
21Men gjør du, Herre Gud, godt mot meg for ditt navns skyld; for din barmhjertighet er god, frels meg.
1Hør min bønn, Gud; skjul deg ikke for min inderlige bønn.
12Gi oss hjelp fra nøden, for fåfengt er menneskers hjelp.
1Vær nådig mot meg, Gud, vær nådig mot meg, for min sjel stoler på deg. I skyggen av dine vinger vil jeg ta min tilflukt, inntil disse ulykkene har gått over.
11Herren, la meg leve for ditt navns skyld; for din rettferdighets skyld føre min sjel ut av trengsel.
15Mine tider er i dine hender; red meg fra mine fienders hånd og fra dem som forfølger meg.
16Venn deg til meg og vær nådig mot meg, for jeg er ensom og elendig.
1Bevar meg, Gud, for jeg søker tilflukt hos deg.
24Døm meg etter din rettferdighet, Herre min Gud, så de ikke fryder seg over meg.
29Men jeg er fattig og sorgfull; la din frelse, Gud, sette meg i høyhet.
1Vær ikke taus, Gud, min lovs Gud.
17Vær ikke en redsel for meg: du er mitt håp på ondskapens dag.