Salmenes bok 102:2
Skjul ikke ditt ansikt for meg på min nødens dag; vend ditt øre til meg. Når jeg roper, svar meg hastig.
Skjul ikke ditt ansikt for meg på min nødens dag; vend ditt øre til meg. Når jeg roper, svar meg hastig.
Skjul ikke ansiktet ditt for meg den dagen jeg er i nød. Bøy øret til meg; den dagen jeg roper, svar meg straks.
Herre, hør min bønn, la mitt rop nå fram til deg.
Herre, hør min bønn! La mitt rop om hjelp komme til deg.
Skjul ikke ditt ansikt for meg på min nøds dag; bøy ditt øre til meg; svar meg snart den dagen jeg roper.
Herre, hør min bønn, la mitt rop nå frem til Deg.
Skjul ikke ditt ansikt for meg på den dagen jeg er i nød; lend ditt øre til meg: på den dagen jeg roper, svar meg hurtig.
Herre, hør min bønn, la mitt rop nå frem til deg.
Herre, hør min bønn og la mitt rop om hjelp nå frem til deg.
Skjul ikke ditt ansikt for meg den dagen jeg er i nød; vend øret ditt til meg. Når jeg roper, svar meg raskt.
Skjul ikke ditt ansikt for meg når jeg er i nød; bøy ditt øre til meg, og svar meg raskt når jeg roper.
Skjul ikke ditt ansikt for meg den dagen jeg er i nød; vend øret ditt til meg. Når jeg roper, svar meg raskt.
Herre, hør min bønn, og la mitt rop nå fram til deg.
LORD, hear my prayer, and let my cry for help come to you.
HERRE, hør min bønn, og la mitt rop komme opp til deg.
Herre! hør min Bøn, og lad mit Raab komme til dig.
Hide not thy face from me in the day when I am in trouble; incline thine ear unto me: in the day when I call answer me speedily.
Skjul ikke ditt ansikt for meg på den dagen jeg er i nød; vend ditt øre til meg: når jeg roper, svar meg raskt.
Do not hide your face from me in the day of my trouble; incline your ear to me; in the day when I call, answer me quickly.
Skjul ikke ditt ansikt for meg når jeg er i nød. Lytt til meg. Svar meg raskt når jeg kaller.
Skjul ikke ditt ansikt for meg på trengselens dag, vend ditt øre til meg, på den dag jeg roper, svar meg snart.
Skjul ikke ditt ansikt for meg på nødens dag; vend ditt øre til meg; svar meg snart når jeg roper.
Skjul ikke ditt ansikt for meg på min nødens dag; gi akt på meg, og svar meg raskt når jeg roper.
Hyde not thy face fro me in the tyme of my trouble: enclyne thine eares vnto me when I call, O heare me, and that right soone.
Hide not thy face from me in the time of my trouble: incline thine eares vnto me: when I call, make haste to heare me.
Hyde not thy face from me in the day of my distresse: encline thine eare vnto me, heare me spedyly in the day that I call.
Hide not thy face from me in the day [when] I am in trouble; incline thine ear unto me: in the day [when] I call answer me speedily.
Don't hide your face from me in the day of my distress. Turn your ear to me. Answer me quickly in the day when I call.
Hide not Thou Thy face from me, In a day of mine adversity, Incline unto me Thine ear, In the day I call, haste, answer me.
Hide not thy face from me in the day of my distress: Incline thine ear unto me; In the day when I call answer me speedily.
Hide not thy face from me in the day of my distress: Incline thine ear unto me; In the day when I call answer me speedily.
Let not your face be veiled from me in the day of my trouble; give ear to me, and let my cry be answered quickly.
Don't hide your face from me in the day of my distress. Turn your ear to me. Answer me quickly in the day when I call.
Do not ignore me in my time of trouble! Listen to me! When I call out to you, quickly answer me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Svar meg, Herre, for din kjærlighet er god; vend deg til meg etter din store nådefylde.
17Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; svar meg raskt.
1Hør min bønn, Herre, og la mitt rop nå fram til deg.
7Skynd deg å svare meg, Herre; min ånd svikter: skjul ikke ditt ansikt for meg, for at jeg ikke skal bli lik dem som går ned i avgrunnen.
1Herre, jeg roper til deg; skynd deg til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg.
1Hør min bønn, Gud; skjul deg ikke for min inderlige bønn.
2Lytt til meg og svar meg! Jeg klager i min sorg og stønner.
56Du hørte min røst: skjul ikke ditt øre for min bønn, for mitt rop.
6Jeg har kalt på deg, for du vil høre meg, Gud; bøy ditt øre til meg, og hør mine ord.
2La min bønn komme fram for ditt ansikt; bøy ditt øre til mitt rop.
7Hør, Herre, når jeg roper med min røst; vær meg nådig og svar meg.
8Mitt hjerte sier om deg: «Søk mitt ansikt!» Ditt ansikt, Herre, søker jeg.
9Skjul ikke ditt ansikt for meg, støt ikke bort din tjener i vrede; du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, overgi meg ikke, du min frelses Gud.
6Hør, HERRE, min bønn, og lytt til min ydmyke bønn.
7På dagen jeg er i nød, kaller jeg på deg, for du vil svare meg.
2Herre, hør min stemme. La dine ører være oppmerksomme på lyden av mine bønner.
2Vend ditt øre til meg, red meg fort. Vær min sterke klippe, et tilfluktssted til å redde meg.
1Hør meg når jeg roper, min rettferdighets Gud: du har frigjort meg i trengselens tid; ha miskunn med meg og hør min bønn.
3For mine dager forsvinner som røk, og mine bein er som utbrent ildsted.
1Hvorfor står du langt borte, Herre? Hvorfor skjuler du deg i trengselens tid?
1Hør mitt rop, Gud; gi akt på min bønn.
1Hvor lenge, Herre, skal du glemme meg? For alltid? Hvor lenge skal du skjule ditt ansikt for meg?
2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, og jeg er ikke stille.
22For jeg sa i min hast: Jeg er avskåret fra dine øyne. Likevel hørte du min bønnskrift da jeg ropte til deg.
1I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.
9Frels meg fra mine fiender, Herre; til deg flykter jeg for å skjule meg.
2Hør min gråts stemme, min konge og min Gud, for til deg vil jeg be.
1Skynd deg, Gud, for å befri meg; skynd deg å hjelpe meg, HERRE.
13Vis din glede, Herre, over å frelse meg; skynd deg, Herre, for å hjelpe meg.
16Venn deg til meg og vær nådig mot meg, for jeg er ensom og elendig.
2Redd meg i din rettferdighet og få meg til å slippe unna; bøy ditt øre til meg og frels meg.
1Jeg ropte til Gud med min stemme, ja, til Gud med min stemme; og han lyttet til meg.
2På min nødens dag søkte jeg Herren; min hånd var utrekt om natten og hvilte ikke; min sjel nektet å la seg trøste.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og anser meg som din fiende?
14Herre, hvorfor forstøter du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
1Hør min bønn, Herre, gi øre til mine bønner: svar meg i din trofasthet og i din rettferdighet.
20Bare to ting må du ikke gjøre mot meg, så vil jeg ikke skjule meg for deg.
12Gud, vær ikke langt fra meg; min Gud, skynd deg til min hjelp.
22Da kan du kalle, og jeg vil svare. Eller la meg tale, og svar meg du.
15Og kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal ære meg.
1Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg, for om du er taus mot meg, blir jeg som dem som går ned i graven.
6I min nød ropte jeg til Herren og skrek til min Gud; fra sitt tempel hørte han min stemme, og mitt skrik nådde hans ører.
2Hør min bønn, Gud; gi akt på ordene fra min munn.
5På grunn av min klages stemme henger mine bein fast ved huden.
19Men vær ikke langt fra meg, Herre; du, min styrke, skynd deg å hjelpe meg.
2For han har vendt sitt øre til meg, derfor vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever.
9Skjul ditt ansikt fra mine synder, og utslett all min skyld.
3På den dag jeg ropte, svarte du meg og styrket meg med kraft i sjelen.
12Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer. For jeg er en fremmed hos deg, en gjest, som alle mine fedre var.
1Jeg ropte til Herren med min stemme; med min stemme ba jeg Herren om nåde.