1 Korinterne 7:11
Men hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann; og la ikke mannen skille seg fra sin kvinne.
Men hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann; og la ikke mannen skille seg fra sin kvinne.
Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller bli forsonet med sin mann; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller forlike seg med mannen; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
men hvis hun likevel skiller seg, skal hun enten forbli ugift eller bli forsonet med mannen. Og en mann må ikke skille seg fra sin kone.
Men hvis hun skiller seg, skal hun forbli ugift, eller søke forsoning med sin mann; og mannen skal ikke skille seg fra sin kvinne.
Men hvis hun forlater, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann: og la ikke mannen skille seg fra sin kone.
Men hvis hun gjør det, bør hun forbli ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke forlate sin hustru.
Men om hun forlater ham, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann: og la ikke en mann forlate sin kone.
Men hvis hun gjør det, bør hun forbli ugift eller bli forsonet med sin mann. Og en mann skal ikke forlate sin hustru.
Men hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift eller bli forsonet med sin mann. Og la ikke mannen skille seg fra sin kone.
Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller bli forsonet med sin ektemann, og mannen skal ikke forkaste sin kone.
Men hvis hun likevel går fra ham, skal hun enten fortsette å være ugift eller forsone seg med sin mann. Og mannens skal ikke skille seg fra sin hustru.
Men hvis hun likevel går fra ham, skal hun enten fortsette å være ugift eller forsone seg med sin mann. Og mannens skal ikke skille seg fra sin hustru.
Men om hun skiller seg, la henne forbli ugift eller bli forsonet med sin mann. Og mannen skal ikke forlate kona.
But if she does, she must remain unmarried or be reconciled to her husband. And a husband must not divorce his wife.
Men hvis hun skiller seg, skal hun forbli ugift, eller forlike seg med sin mann. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
men skilles hun og (fra ham), da blive hun ugift, eller forlige sig med Manden — og at en Mand ikke skal forlade (sin) Hustru.
But and if she depart, let her remain unmarried, or be reconciled to her husband: and let not the husband put away his wife.
Men om hun skilles, la henne forbli ugift, eller forlike seg med mannen sin; og la ikke mannen skille seg fra kona si.
But if she does depart, let her remain unmarried or be reconciled to her husband. And a husband should not divorce his wife.
(Men om hun drar bort, la henne forbli ugift, eller bli gjenforent med sin mann), og at mannen ikke skal forlate sin kone.
Men om hun skiller seg, la henne forbli ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke sende bort sin kone.
(men hvis hun forlater ham, la henne forbli ugift, eller la henne bli forsonet med sin mann); og at mannen ikke skal forlate sin kone.
(eller hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift eller bli forsonet med mannen), og mannen skal ikke skille seg fra konen.
(but{G1161} {G2532} should{G1437} she depart,{G5563} let her remain{G3306} unmarried,{G22} or{G2228} else be reconciled{G2644} to her husband);{G435} and{G2532} {G863} that the husband{G435} leave{G863} not{G3361} his wife.{G1135}
But{G1161} and{G2532} if{G1437} she depart{G5563}{(G5681)}, let her remain{G3306}{(G5720)} unmarried{G22}, or{G2228} be reconciled{G2644}{(G5649)} to her husband{G435}: and{G2532} let{G863} not{G3361} the husband{G435} put away{G863}{(G5721)} his wife{G1135}.
Yf she separate her selfe let her remayne vnmaryed or be reconciled vnto her husbande agayne. And let not the husbande put awaye his wyfe from him.
but yf she separate her selfe, yt she remayne vnmaried, or be reconcyled to hir hussbande: and let not the hussbande put awaye his wife from him.
But and if shee depart, let her remaine vnmaried, or be reconciled vnto her husband, & let not the husband put away his wife.
But and if she depart, let her remayne vnmarried, or be reconciled vnto her husbande againe: And let not the husbande put away his wyfe.
But and if she depart, let her remain unmarried, or be reconciled to [her] husband: and let not the husband put away [his] wife.
(but if she departs, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband), and that the husband not leave his wife.
but and if she may separate, let her remain unmarried, or to the husband let her be reconciled, and let not a husband send away a wife.
(but should she depart, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband); and that the husband leave not his wife.
(but should she depart, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband); and that the husband leave not his wife.
(Or if she goes away from him, let her keep unmarried, or be united to her husband again); and that the husband may not go away from his wife.
(but if she departs, let her remain unmarried, or else be reconciled to her husband), and that the husband not leave his wife.
(but if she does, let her remain unmarried, or be reconciled to her husband), and a husband should not divorce his wife.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Jeg sier derfor til de ugifte og enker, det er godt for dem om de forblir som jeg.
9 Men hvis de ikke kan inneholde seg, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst.
10 Og til de gifte gir jeg en befaling, ikke jeg, men Herren: La ikke kvinnen skille seg fra sin mann.
12 Men til de andre taler jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13 Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og hvis han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
14 For den ikke-troende mannen er helliget ved kvinnen, og den ikke-troende kvinnen er helliget ved mannen: ellers ville barna deres vært urene; men nå er de hellige.
15 Men hvis den ikke-troende skiller seg, la ham skille seg. En bror eller søster er ikke underbundet i slike saker; men Gud har kalt oss til fred.
16 For hva vet du, o kvinne, om du skal frelse din mann? eller hvordan vet du, o mann, om du skal frelse din kvinne?
36 Men hvis noen mener at han oppfører seg uanstendig mot sin jomfru, hvis hun har nådd voksen alder og det er nødvendig, la ham gjøre hva han vil, han synder ikke: la dem gifte seg.
37 Likevel, den som står fast i sitt hjerte, uten nødvendighet, men har makt over sin egen vilje, og har avgjort i sitt hjerte å bevare sin jomfru, gjør vel.
38 Så han som gir henne til ekteskap, gjør vel; men han som gir henne ikke til ekteskap, gjør bedre.
39 Kvinnen er bundet ved lov så lenge mannen lever; men hvis mannen hennes er død, har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil; bare i Herren.
40 Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min mening; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
2 For kvinnen som har en ektemann, er bundet av loven til sin ektemann så lenge han lever; men hvis ektemannen dør, er hun løst fra loven som gjelder hennes ektemann.
3 Så hvis, mens ektemannen lever, hun gifter seg med en annen mann, skal hun kalles en utviker: men hvis hennes ektemann er død, er hun fri fra den loven; slik at hun ikke er en utviker, selv om hun gifter seg med en annen mann.
27 Er du bundet til en kvinne? Søk ikke å bli løsrevet. Er du løsrevet fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
28 Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Likevel vil slike ha problemer i kroppen; men jeg skåner dere.
29 Men dette sier jeg, brødre, tiden er kort: Det som er igjen, er at de som har koner, skal være som om de ikke hadde noen;
1 Når det gjelder de tingene dere skrev til meg om: Det er godt for en mann ikke å røre ved en kvinne.
2 Likevel, for å unngå porneia, la hver mann ha sin egen kvinne, og la hver kvinne ha sin egen mann.
3 Mannen skal gi sin kone den skyldige velvillighet; og på samme måte skal også kvinnen gi sin mann.
4 Kvinnen har ikke makt over sin egen kropp, men mannen; og på samme måte har heller ikke mannen makt over sin egen kropp, men kvinnen.
5 Ikke nepp hverandre, med mindre det skjer ved avtale for en tid, så dere kan vie dere til faste og bønn; og kom sammen igjen, så ikke Satan frister dere for deres mangel på selvkontroll.
11 Han sa til dem: Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår synd mot henne.
12 Og hvis en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun synd.
7 Av den grunn skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone.
8 Og de to skal bli ett kjøtt; så er de ikke lenger to, men ett kjøtt.
9 Hva Gud derfor har sammenføyd, må ikke menneske skille.
31 Det har blitt sagt: Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne et skilsmissebrev;
32 Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone, unntatt for utroskap, får henne til å begå ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med en skilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.
9 Og jeg sier dere, at den som skiller seg fra sin kone, unntatt av seksuell umoral, og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med henne som er skilt, begår ekteskapsbrudd.
10 Hans disipler sa til ham: Hvis saken står slik med mannen og hans kone, er det ikke godt å gifte seg.
32 Men jeg ville at dere skulle være uten bekymringer. Den ugifte bryr seg om tingene som angår Herren, hvordan han kan glede Herren;
33 Men den gifte bryr seg om tingene som angår verden, hvordan han kan glede sin kvinne.
34 Det er forskjell mellom en kvinne og en jomfru. Den ugifte kvinnen bryr seg om tingene som angår Herren, at hun kan være hellig både i kropp og ånd; men hun som er gift, bryr seg om tingene som angår verden, hvordan hun kan glede sin mann.
6 Så er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Hva Gud har sammenføyd, må ikke menneske skille.
7 De sa til ham: Hvorfor befalte da Moses at man skulle gi henne et skilsmissebrev og skille seg fra henne?
18 Hver som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og hver som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, begår ekteskapsbrudd.
11 Men verken mannen uten kvinnen, eller kvinnen uten mannen, er i Herren.
24 Søstre, la hver mann, i den kall han ble kalt, der bli hos Gud.