1 Korinterne 7:12
Men til de andre taler jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Men til de andre taler jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg – ikke Herren: Hvis en troende mann har en kone som ikke tror, og hun ønsker å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg – ikke Herren –: Hvis en bror har en ikke-troende kone, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg – ikke Herren –: Hvis en bror har en ikke-troende kone og hun samtykker i å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de øvrige sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kvinne som ikke tror, og hun vil bo med ham, så skal han ikke skille seg fra henne.
Men til de andre taler jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er glad for å bo hos ham, la ham ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en ikke-troende kone, og hun er innstilt på å bli boende hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke forlate henne.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en hustru som ikke tror, og hun vil bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis noen bror har en kone som ikke tror, og hun vil leve sammen med ham, la ham ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en troende bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke forkaste henne.
Til de andre sier jeg – jeg selv, ikke Herren – hvis en bror har en hustru som ikke tror, og hun er villig til å leve med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre sier jeg – jeg selv, ikke Herren – hvis en bror har en hustru som ikke tror, og hun er villig til å leve med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Til de andre taler jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en ikke-troende kone, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke forlate henne.
To the rest I say this (I, not the Lord): If any brother has a wife who is an unbeliever and she is willing to live with him, he must not divorce her.
Til de andre sier jeg – ikke Herren – at hvis en bror har en vantro kone, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Men til de Andre siger jeg, ikke Herren: Dersom nogen Broder haver en vantro Hustru, og det behager hende at boe hos ham, han forlade hende ikke.
But to the rest speak I, not the Lord: If any brother hath a wife that believeth not, and she be pleased to dwell with him, let him not put her away.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo med ham, la ham ikke sende henne bort.
But to the rest I speak, not the Lord: If any brother has a wife who does not believe, and she is willing to live with him, let him not divorce her.
Men til de andre sier jeg - ikke Herren - dersom en bror har en vantro kone, og hun er tilfreds med å bo sammen med ham, la han ikke forlate henne.
Til de andre sier jeg – ikke Herren – om en bror har en kone som ikke tror, og hun aksepterer å leve med ham, la ham ikke sende henne bort.
Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Om en bror har en ikke-troende kone, og hun er villig til å bo med ham, skal han ikke forlate henne.
Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke er kristen, og hun ønsker å bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
But{G1161} to the rest{G3062} say{G3004} I,{G1473} not{G3756} the Lord:{G2962} If any{G5100} brother{G80} hath{G2192} an unbelieving{G571} wife,{G1135} and{G2532} she{G846} is content{G4909} to dwell{G3611} with{G3326} him,{G863} let him{G846} not{G3361} leave{G863} her.{G846}
But{G1161} to the rest{G3062} speak{G3004}{(G5719)} I{G1473}, not{G3756} the Lord{G2962}: If any{G1536} brother{G80} hath{G2192}{(G5719)} a wife{G1135} that believeth not{G571}, and{G2532} she{G846} be pleased{G4909}{(G5719)} to dwell{G3611}{(G5721)} with{G3326} him{G846}, let him{G863} not{G3361} put{G863} her{G846} away{G863}{(G5720)}.
To the remnaunt speake I and not the LORde. Yf eny brother have a wyfe that beleveth not yf she be content to dwell with him let him not put her awaye.
As for the other, vnto the saye I, not ye LORDE: Yf eny brother haue an vnbeleuynge wife, and she is content to dwell with him, let him not put hir awaye.
But to ye remnant I speake, & not ye Lord, If any brother haue a wife, ye beleeueth not, if she be cotent to dwell with him, let him not forsake her.
But to the renmaunt speake I, not the Lorde: If any brother haue a wife that beleueth not, if she be content to dwell with him, let him not put her away.
But to the rest speak I, not the Lord: If any brother hath a wife that believeth not, and she be pleased to dwell with him, let him not put her away.
But to the rest I--not the Lord--say, if any brother has an unbelieving wife, and she is content to live with him, let him not leave her.
And to the rest I speak -- not the Lord -- if any brother hath a wife unbelieving, and she is pleased to dwell with him, let him not send her away;
But to the rest say I, not the Lord: If any brother hath an unbelieving wife, and she is content to dwell with him, let him not leave her.
But to the rest say I, not the Lord: If any brother hath an unbelieving wife, and she is content to dwell with him, let him not leave her.
But to the rest I say, and not the Lord; If a brother has a wife who is not a Christian, and it is her desire to go on living with him, let him not go away from her.
But to the rest I--not the Lord--say, if any brother has an unbelieving wife, and she is content to live with him, let him not leave her.
To the rest I say– I, not the Lord– if a brother has a wife who is not a believer and she is happy to live with him, he should not divorce her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og hvis han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
14 For den ikke-troende mannen er helliget ved kvinnen, og den ikke-troende kvinnen er helliget ved mannen: ellers ville barna deres vært urene; men nå er de hellige.
15 Men hvis den ikke-troende skiller seg, la ham skille seg. En bror eller søster er ikke underbundet i slike saker; men Gud har kalt oss til fred.
16 For hva vet du, o kvinne, om du skal frelse din mann? eller hvordan vet du, o mann, om du skal frelse din kvinne?
17 Men som Gud har fordelt til hver enkelt, som Herren har kalt hver enkelt, så la ham vandre. Og slik pålegger jeg i alle menigheter.
1 Når det gjelder de tingene dere skrev til meg om: Det er godt for en mann ikke å røre ved en kvinne.
2 Likevel, for å unngå porneia, la hver mann ha sin egen kvinne, og la hver kvinne ha sin egen mann.
3 Mannen skal gi sin kone den skyldige velvillighet; og på samme måte skal også kvinnen gi sin mann.
4 Kvinnen har ikke makt over sin egen kropp, men mannen; og på samme måte har heller ikke mannen makt over sin egen kropp, men kvinnen.
5 Ikke nepp hverandre, med mindre det skjer ved avtale for en tid, så dere kan vie dere til faste og bønn; og kom sammen igjen, så ikke Satan frister dere for deres mangel på selvkontroll.
6 Men dette sier jeg med tillatelse, ikke som et påbud.
7 For jeg ville at alle mennesker skulle være som jeg selv. Men hver mann har sin egen gave fra Gud, den ene på denne måten og den andre på den måten.
8 Jeg sier derfor til de ugifte og enker, det er godt for dem om de forblir som jeg.
9 Men hvis de ikke kan inneholde seg, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst.
10 Og til de gifte gir jeg en befaling, ikke jeg, men Herren: La ikke kvinnen skille seg fra sin mann.
11 Men hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann; og la ikke mannen skille seg fra sin kvinne.
24 Søstre, la hver mann, i den kall han ble kalt, der bli hos Gud.
25 Når det gjelder jomfruer, har jeg ingen befaling fra Herren; men jeg gir mitt råd, som en som har fått miskunn fra Herren til å være trofast.
26 Jeg mener derfor at dette er godt for den nåværende nød, jeg sier at det er godt for en mann å være slik.
27 Er du bundet til en kvinne? Søk ikke å bli løsrevet. Er du løsrevet fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
28 Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Likevel vil slike ha problemer i kroppen; men jeg skåner dere.
29 Men dette sier jeg, brødre, tiden er kort: Det som er igjen, er at de som har koner, skal være som om de ikke hadde noen;
32 Men jeg ville at dere skulle være uten bekymringer. Den ugifte bryr seg om tingene som angår Herren, hvordan han kan glede Herren;
33 Men den gifte bryr seg om tingene som angår verden, hvordan han kan glede sin kvinne.
34 Det er forskjell mellom en kvinne og en jomfru. Den ugifte kvinnen bryr seg om tingene som angår Herren, at hun kan være hellig både i kropp og ånd; men hun som er gift, bryr seg om tingene som angår verden, hvordan hun kan glede sin mann.
35 Og dette sier jeg til deres eget beste; ikke for å legge en snare på dere, men for det som er anstendig, og at dere kan være opptatt med Herren uten forstyrrelse.
36 Men hvis noen mener at han oppfører seg uanstendig mot sin jomfru, hvis hun har nådd voksen alder og det er nødvendig, la ham gjøre hva han vil, han synder ikke: la dem gifte seg.
37 Likevel, den som står fast i sitt hjerte, uten nødvendighet, men har makt over sin egen vilje, og har avgjort i sitt hjerte å bevare sin jomfru, gjør vel.
38 Så han som gir henne til ekteskap, gjør vel; men han som gir henne ikke til ekteskap, gjør bedre.
39 Kvinnen er bundet ved lov så lenge mannen lever; men hvis mannen hennes er død, har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil; bare i Herren.
40 Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min mening; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
2 For kvinnen som har en ektemann, er bundet av loven til sin ektemann så lenge han lever; men hvis ektemannen dør, er hun løst fra loven som gjelder hennes ektemann.
3 Så hvis, mens ektemannen lever, hun gifter seg med en annen mann, skal hun kalles en utviker: men hvis hennes ektemann er død, er hun fri fra den loven; slik at hun ikke er en utviker, selv om hun gifter seg med en annen mann.
9 Og jeg sier dere, at den som skiller seg fra sin kone, unntatt av seksuell umoral, og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med henne som er skilt, begår ekteskapsbrudd.
10 Hans disipler sa til ham: Hvis saken står slik med mannen og hans kone, er det ikke godt å gifte seg.
25 Nå var det med oss syv brødre; og den første, da han hadde giftet seg med en kvinne, døde, og da han ikke hadde etterkommere, lot han sin kvinne til sin bror.
11 Han sa til dem: Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår synd mot henne.
12 Og hvis en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun synd.
14 Vær ikke ujevnt sammenknyttet med vantro; for hva fellesskap har rettferdighet med urett? Og hva samfunn har lys med mørke?
15 Og hva enighet har Kristus med Belial? Eller hva har den troende med den vantro?
7 Av den grunn skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone.
5 Har vi ikke rett til å lede rundt en søster, en kone, liksom de andre apostlene, og brødrene til Herren, og Kefas?
16 Hvis noen troende mann eller kvinne har enker, la dem hjelpe dem, og la ikke kirken bli belastet; så kirken kan hjelpe dem som virkelig er enker.
1 På samme måte skal dere, kvinner, underordne dere deres egne ektemenn, slik at hvis noen ikke adlyder ordet, kan de uten ord bli vunnet ved deres livsførsel.
20 Det var nå syv brødre; og den første tok seg en kvinne, og døde uten å etterlate seg avkom.
32 Dette er et stort mysterium: men jeg taler om Kristus og kirken.