1 Korinterbrev 7:13
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og hvis han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og hvis han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han ønsker å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo sammen med henne, skal ikke skille seg fra ham.
Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han samtykker i å bo sammen med henne, skal ikke skille seg fra ham.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han vil bo med henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
Og kvinnen som har en mann som ikke tror, og hvis han er glad for å bo hos henne, la henne ikke forlate ham.
Og hvis en kvinne har en ikke-troende mann, og han er innstilt på å bli boende hos henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han ønsker å bli hos henne, skal hun ikke forlate ham.
Og om en kvinne har en mann som ikke tror, og han vil leve sammen med henne, la henne ikke forlate ham.
Og kvinnen med en troende ektemann, dersom han er villig til å bo sammen med henne, skal heller ikke forlate ham.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og hvis en kvinne har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
And if a woman has a husband who is an unbeliever and he is willing to live with her, she must not divorce him.
Og hvis en kvinne har en vantro mann, og han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
Og en Qvinde, som haver en vantro Mand, og det behager ham at boe hos hende, hun forlade ham ikke.
And the woman which hath an husband that believeth not, and if he be pleased to dwell with her, let her not leave him.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo med henne, la henne ikke forlate ham.
And a woman who has a husband who does not believe, and he is willing to live with her, let her not leave him.
Og kvinnene som har en vantro mann, og han er tilfreds med å bo sammen med henne, la henne ikke forlate sin mann.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og han aksepterer å leve med henne, la henne ikke sende ham bort.
Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo med henne, skal ikke forlate mannen sin.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke er kristen, og han ønsker å bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen.
And ye woma which hath to her husbande an infidell yf he consent to dwell with her let her not put him awaye.
And yf a woman haue an vnbeleuynge hussbande, and he is content to dwell with her, let her not put him awaye.
And the woman which hath an husbande that beleeueth not, if he be content to dwell with her, let her not forsake him.
And the woman which hath to her husbande an infidell, and he consent to dwel with her, let her not put him away.
And the woman which hath an husband that believeth not, and if he be pleased to dwell with her, let her not leave him.
The woman who has an unbelieving husband, and he is content to live with her, let her not leave her husband.
and a woman who hath a husband unbelieving, and he is pleased to dwell with her, let her not send him away;
And the woman that hath an unbelieving husband, and he is content to dwell with her, let her not leave her husband.
And the woman that hath an unbelieving husband, and he is content to dwell with her, let her not leave her husband.
And if a woman has a husband who is not a Christian, and it is his desire to go on living with her, let her not go away from her husband.
The woman who has an unbelieving husband, and he is content to live with her, let her not leave her husband.
And if a woman has a husband who is not a believer and he is happy to live with her, she should not divorce him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Jeg sier derfor til de ugifte og enker, det er godt for dem om de forblir som jeg.
9Men hvis de ikke kan inneholde seg, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst.
10Og til de gifte gir jeg en befaling, ikke jeg, men Herren: La ikke kvinnen skille seg fra sin mann.
11Men hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann; og la ikke mannen skille seg fra sin kvinne.
12Men til de andre taler jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
14For den ikke-troende mannen er helliget ved kvinnen, og den ikke-troende kvinnen er helliget ved mannen: ellers ville barna deres vært urene; men nå er de hellige.
15Men hvis den ikke-troende skiller seg, la ham skille seg. En bror eller søster er ikke underbundet i slike saker; men Gud har kalt oss til fred.
16For hva vet du, o kvinne, om du skal frelse din mann? eller hvordan vet du, o mann, om du skal frelse din kvinne?
2For kvinnen som har en ektemann, er bundet av loven til sin ektemann så lenge han lever; men hvis ektemannen dør, er hun løst fra loven som gjelder hennes ektemann.
3Så hvis, mens ektemannen lever, hun gifter seg med en annen mann, skal hun kalles en utviker: men hvis hennes ektemann er død, er hun fri fra den loven; slik at hun ikke er en utviker, selv om hun gifter seg med en annen mann.
32Men jeg ville at dere skulle være uten bekymringer. Den ugifte bryr seg om tingene som angår Herren, hvordan han kan glede Herren;
33Men den gifte bryr seg om tingene som angår verden, hvordan han kan glede sin kvinne.
34Det er forskjell mellom en kvinne og en jomfru. Den ugifte kvinnen bryr seg om tingene som angår Herren, at hun kan være hellig både i kropp og ånd; men hun som er gift, bryr seg om tingene som angår verden, hvordan hun kan glede sin mann.
35Og dette sier jeg til deres eget beste; ikke for å legge en snare på dere, men for det som er anstendig, og at dere kan være opptatt med Herren uten forstyrrelse.
36Men hvis noen mener at han oppfører seg uanstendig mot sin jomfru, hvis hun har nådd voksen alder og det er nødvendig, la ham gjøre hva han vil, han synder ikke: la dem gifte seg.
37Likevel, den som står fast i sitt hjerte, uten nødvendighet, men har makt over sin egen vilje, og har avgjort i sitt hjerte å bevare sin jomfru, gjør vel.
38Så han som gir henne til ekteskap, gjør vel; men han som gir henne ikke til ekteskap, gjør bedre.
39Kvinnen er bundet ved lov så lenge mannen lever; men hvis mannen hennes er død, har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil; bare i Herren.
40Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min mening; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
1Når det gjelder de tingene dere skrev til meg om: Det er godt for en mann ikke å røre ved en kvinne.
2Likevel, for å unngå porneia, la hver mann ha sin egen kvinne, og la hver kvinne ha sin egen mann.
3Mannen skal gi sin kone den skyldige velvillighet; og på samme måte skal også kvinnen gi sin mann.
4Kvinnen har ikke makt over sin egen kropp, men mannen; og på samme måte har heller ikke mannen makt over sin egen kropp, men kvinnen.
5Ikke nepp hverandre, med mindre det skjer ved avtale for en tid, så dere kan vie dere til faste og bønn; og kom sammen igjen, så ikke Satan frister dere for deres mangel på selvkontroll.
27Er du bundet til en kvinne? Søk ikke å bli løsrevet. Er du løsrevet fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
28Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Likevel vil slike ha problemer i kroppen; men jeg skåner dere.
29Men dette sier jeg, brødre, tiden er kort: Det som er igjen, er at de som har koner, skal være som om de ikke hadde noen;
7Av den grunn skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone.
7Slik skal også dere, menn, leve sammen med dem etter kunnskap, og vise dem ære som det svakere kar, og som medarvinger av livets nåde, så deres bønner ikke må bli hindret.
1På samme måte skal dere, kvinner, underordne dere deres egne ektemenn, slik at hvis noen ikke adlyder ordet, kan de uten ord bli vunnet ved deres livsførsel.
24Søstre, la hver mann, i den kall han ble kalt, der bli hos Gud.
22Konene, underordne dere deres egne menn, som til Herren.
18Kvinner, underordne dere deres egne menn, som det er rett i Herren.
19Menn, elsk deres koner, og vær ikke bitre mot dem.
12Og hvis en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun synd.
14Vær ikke ujevnt sammenknyttet med vantro; for hva fellesskap har rettferdighet med urett? Og hva samfunn har lys med mørke?
15Og hva enighet har Kristus med Belial? Eller hva har den troende med den vantro?
33Likevel, la hver av dere i særdeleshet elske sin egen kvinne som seg selv; og kvinnen se til at hun viser respekt for sin mann.
25Nå var det med oss syv brødre; og den første, da han hadde giftet seg med en kvinne, døde, og da han ikke hadde etterkommere, lot han sin kvinne til sin bror.
24Derfor, som kirken er underordnet Kristus, la også konene være underordnet sine egne menn i alt.