1 Korinterne 7:26
Jeg mener derfor at dette er godt for den nåværende nød, jeg sier at det er godt for en mann å være slik.
Jeg mener derfor at dette er godt for den nåværende nød, jeg sier at det er godt for en mann å være slik.
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av den nåværende nøden: Det er godt for et menneske å være slik.
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av den nåværende nøden: at det er godt for et menneske å være slik.
Jeg mener derfor at det er godt, på grunn av den nåværende nøden, at det er godt for et menneske å være slik som det er.
Jeg mener derfor at det er godt for en mann å være slik i denne nød, at han står fast.
Jeg antar derfor at dette er godt med tanke på den nåværende nød, jeg sier, at det er godt for en mann å være slik.
Jeg mener derfor at det er godt, fordi vi er i en vanskelig tid, at det er bra for en person å leve slik.
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av den nærværende nød, at det er godt for en mann å forbli slik han er.
Jeg mener at det, på grunn av krisen som er kommet over oss, er godt for en mann å leve slik han er.
Jeg tror derfor at det er godt, på grunn av den nåværende nød, at det er godt for en mann å være slik.
Jeg anser derfor, for den nåværende vanskelige situasjonen, at det er bra for en mann å være slik.
Jeg mener altså at dette er godt på grunn av den nåværende nød: det er best for en mann å bli slik han er.
Jeg mener altså at dette er godt på grunn av den nåværende nød: det er best for en mann å bli slik han er.
Jeg mener derfor at det, på grunn av den nåværende nøden, er godt for en person å bli i sin nåværende tilstand.
Because of the present distress, I think it is good for a person to remain as they are.
Jeg mener at det er godt for en mann å forbli som han er på grunn av den nåværende nøden.
Jeg mener altsaa, at dette er godt formedelst den nærværende Nød, at det er godt for et Menneske at være saaledes.
I suppose therefore that this is good for the present distress, I say, that it is good for a man so to be.
Jeg mener at det er godt, på grunn av de nåværende vanskeligheter, at det er godt for en mann å være slik.
I suppose therefore that this is good because of the present distress—that it is good for a man to remain as he is.
Jeg tror derfor, på grunn av den nød som er over oss, at det er godt for en mann å være som han er.
Jeg mener derfor at det er godt på grunn av dagens situasjon - det er godt for en mann å være slik.
Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av det som tynger oss, nemlig at det er godt for en mann å være slik han er.
Etter min mening, på grunn av de nåværende problemene, er det godt for en mann å forbli som han er.
I think{G3767} therefore{G3767} that this{G5124} is{G5225} good{G2570} by{G1223} reason of the distress{G318} that is{G5225} upon{G1764} us, [namely,] that{G3754} it is good{G2570} for a man{G444} to be{G1511} as he is.
I suppose{G3543}{(G5719)} therefore{G3767} that this{G5124} is{G5225}{(G5721)} good{G2570} for{G1223} the present{G1764}{(G5761)} distress{G318}, I say, that{G3754} it is good{G2570} for a man{G444} so{G3779} to be{G1511}{(G5750)}.
I suppose that it is good for the present necessite. For it is good for a ma so to be.
I suppose it is good for ye present necessite: for it is good for a man so to be.
I suppose then this to bee good for the present necessitie: I meane that it is good for a man so to be.
I suppose therfore that it is good for the present necessitie: for I say it is good for a man so to be.
I suppose therefore that this is good for the present distress, [I say], that [it is] good for a man so to be.
I think that it is good therefore, because of the distress that is on us, that it is good for a man to be as he is.
I suppose, therefore, this to be good because of the present necessity, that `it is' good for a man that the matter be thus: --
I think therefore that this is good by reason of the distress that is upon us, `namely,' that it is good for a man to be as he is.
I think therefore that this is good by reason of the distress that is upon us, [namely], that it is good for a man to be as he is.
In my opinion then, because of the present trouble, it is good for a man to keep as he is.
I think that it is good therefore, because of the distress that is on us, that it is good for a man to be as he is.
Because of the impending crisis I think it best for you to remain as you are.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Men dette sier jeg med tillatelse, ikke som et påbud.
7 For jeg ville at alle mennesker skulle være som jeg selv. Men hver mann har sin egen gave fra Gud, den ene på denne måten og den andre på den måten.
8 Jeg sier derfor til de ugifte og enker, det er godt for dem om de forblir som jeg.
9 Men hvis de ikke kan inneholde seg, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst.
10 Og til de gifte gir jeg en befaling, ikke jeg, men Herren: La ikke kvinnen skille seg fra sin mann.
11 Men hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann; og la ikke mannen skille seg fra sin kvinne.
12 Men til de andre taler jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13 Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og hvis han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
27 Er du bundet til en kvinne? Søk ikke å bli løsrevet. Er du løsrevet fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
28 Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Likevel vil slike ha problemer i kroppen; men jeg skåner dere.
29 Men dette sier jeg, brødre, tiden er kort: Det som er igjen, er at de som har koner, skal være som om de ikke hadde noen;
30 Og de som gråter, som om de ikke gråt; og de som gleder seg, som om de ikke gleder seg; og de som kjøper, som om de ikke eier;
31 Og de som bruker denne verden, som ikke misbruker den; for verdens utseende forsvinner.
32 Men jeg ville at dere skulle være uten bekymringer. Den ugifte bryr seg om tingene som angår Herren, hvordan han kan glede Herren;
33 Men den gifte bryr seg om tingene som angår verden, hvordan han kan glede sin kvinne.
34 Det er forskjell mellom en kvinne og en jomfru. Den ugifte kvinnen bryr seg om tingene som angår Herren, at hun kan være hellig både i kropp og ånd; men hun som er gift, bryr seg om tingene som angår verden, hvordan hun kan glede sin mann.
35 Og dette sier jeg til deres eget beste; ikke for å legge en snare på dere, men for det som er anstendig, og at dere kan være opptatt med Herren uten forstyrrelse.
36 Men hvis noen mener at han oppfører seg uanstendig mot sin jomfru, hvis hun har nådd voksen alder og det er nødvendig, la ham gjøre hva han vil, han synder ikke: la dem gifte seg.
37 Likevel, den som står fast i sitt hjerte, uten nødvendighet, men har makt over sin egen vilje, og har avgjort i sitt hjerte å bevare sin jomfru, gjør vel.
38 Så han som gir henne til ekteskap, gjør vel; men han som gir henne ikke til ekteskap, gjør bedre.
39 Kvinnen er bundet ved lov så lenge mannen lever; men hvis mannen hennes er død, har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil; bare i Herren.
40 Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min mening; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
24 Søstre, la hver mann, i den kall han ble kalt, der bli hos Gud.
25 Når det gjelder jomfruer, har jeg ingen befaling fra Herren; men jeg gir mitt råd, som en som har fått miskunn fra Herren til å være trofast.
1 Når det gjelder de tingene dere skrev til meg om: Det er godt for en mann ikke å røre ved en kvinne.
2 Likevel, for å unngå porneia, la hver mann ha sin egen kvinne, og la hver kvinne ha sin egen mann.
10 Hans disipler sa til ham: Hvis saken står slik med mannen og hans kone, er det ikke godt å gifte seg.
20 La hver mann bli værende i den kall han ble kalt.
21 Er du kalt som slave? Vær ikke bekymret for det; men hvis du kan bli fri, bruk det heller.
15 Men hvis den ikke-troende skiller seg, la ham skille seg. En bror eller søster er ikke underbundet i slike saker; men Gud har kalt oss til fred.
16 For hva vet du, o kvinne, om du skal frelse din mann? eller hvordan vet du, o mann, om du skal frelse din kvinne?
17 Men som Gud har fordelt til hver enkelt, som Herren har kalt hver enkelt, så la ham vandre. Og slik pålegger jeg i alle menigheter.
18 Er noen kalt som omskåret? La ham ikke bli uomskåret. Er noen kalt i uomskåret tilstand? La ham ikke bli omskåret.
22 Men hvis jeg lever i kjødet, så er det frukten av mitt arbeid: men hva jeg skal velge vet jeg ikke.
23 For jeg er i en trang mellom to, idet jeg har et ønske om å dra bort, og være med Kristus; det er langt bedre.
24 Men å bli værende i kjødet er mer nødvendig for dere.
1 Vet dere ikke, brødre, (for jeg taler til dem som kjenner loven,) at loven har makt over et menneske så lenge han lever?
2 For kvinnen som har en ektemann, er bundet av loven til sin ektemann så lenge han lever; men hvis ektemannen dør, er hun løst fra loven som gjelder hennes ektemann.
3 Så hvis, mens ektemannen lever, hun gifter seg med en annen mann, skal hun kalles en utviker: men hvis hennes ektemann er død, er hun fri fra den loven; slik at hun ikke er en utviker, selv om hun gifter seg med en annen mann.
15 Men jeg har ikke brukt noen av disse rettene; jeg har ikke skrevet dette for at det skal bli slik for meg; for det ville være bedre for meg å dø, enn at noen skulle gjøre min ros til intet.
15 For kanskje han derfor ble skilt fra deg en tid, for at du skulle få ham tilbake for alltid;
20 For jeg har ingen som er likesinnet, som oppriktig vil bekymre seg for deres tilstand.
13 For jeg mener ikke at andre skal få lettelse, mens dere skal bli belastet:
11 Men verken mannen uten kvinnen, eller kvinnen uten mannen, er i Herren.
12 Alt er lovlig for meg, men ikke alt gagner. Alt er lovlig for meg, men jeg vil ikke la meg underkaste noen.
4 Ingen som går i krig, involverer seg i livets saker; for at han må være til behag for ham som har valgt ham til soldat.
3 For meg er det en liten sak å bli dømt av dere, eller av menneskers dom; jeg dømmer heller ikke meg selv.
8 Derfor, selv om jeg har stor frihet i Kristus til å befale deg det som er rett,
2 En biskop må være ulastelig, en manns ene kvinne, våken, edru, av god oppførsel, gjestfri, dyktig til å lære;