2 Korinterne 5:4
For vi som er i dette tabernaklet sukker, belastet; ikke fordi vi ønsker å bli avkledde, men kledde med det, slik at dødelighet kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette tabernaklet sukker, belastet; ikke fordi vi ønsker å bli avkledde, men kledde med det, slik at dødelighet kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet, sukker under byrden; ikke fordi vi vil bli avkledd, men fordi vi vil bli påkledd, så det dødelige blir oppslukt av livet.
For også vi som er i teltet, sukker og er tynget; vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
For vi som er i teltet sukker, tynget; vi vil jo ikke bli kledd av, men bli kledd på, så det dødelige blir oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet sukker, ikke fordi vi ønsker å bli kvitt det, men fordi vi lengter etter å bli kledd i det, slik at dødeligheten kan bli oppslukt av det evige.
For vi som er i dette teltet sukker, belastet: ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men fordi vi ønsker å bli iført, så dødelighet kan bli oppslukt av livet.
Så lenge vi er i dette teltet, sukker vi under byrdene, fordi vi ønsker ikke å bli avkledd, men å bli ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For også vi som er i denne tabernakel sukker, tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men påkledd, så at dødeligheten kan bli oppslukt av livet.
For mens vi er i dette teltet, stønner vi, tynget; ikke fordi vi ønsker å kle av oss, men å ikle oss, for at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som bor i dette teltet sukker og er tynget, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som befinner oss i dette teltet, stønner under byrdene – ikke fordi vi ønsker å være ubeskyttet, men fordi vi lengter etter å bli ikledd et annet hus, slik at dødeligheten kan bli oppslukt av liv.
For vi som er i dette teltet sukker i vår byrde. Det er ikke slik at vi ønsker å bli avkledd, men heller å bli videre ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet sukker i vår byrde. Det er ikke slik at vi ønsker å bli avkledd, men heller å bli videre ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
Vi som er i dette teltet, sukker og er nedtynget. For vi vil ikke kles av, men ikles, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For while we are in this tent, we groan and are burdened, because we do not wish to be unclothed but to be clothed instead with our heavenly dwelling, so that what is mortal may be swallowed up by life.
For mens vi er i dette teltet, sukker vi og føler oss tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
Thi saalænge vi ere i denne Hytte, sukke vi og under Byrden, efterdi vi ikke ville afklædes, men overklædes, saa at det Dødelige kunde blive opslugt af Livet.
For we that are in this tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For vi som fortsatt er i dette teltet, stønner under byrdene: ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd på, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For we who are in this tabernacle groan, being burdened, not because we want to be unclothed, but to be clothed, so that mortality might be swallowed up by life.
For vi som er i dette teltet stønner og er tynget; ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men fordi vi ønsker å bli ikledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
For vi som fortsatt er i dette teltet sukker og føler oss tynget, fordi vi ikke ønsker å bli avkledd, men å bli påkledd, slik at det dødelige blir oppslukt av livet.
For mens vi er i dette teltet, stønner vi under byrder, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i denne teltboligen sukker og er tynget, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For{G1063} indeed{G2532} we that are{G5607} in{G1722} this tabernacle{G4636} do groan,{G4727} being burdened;{G916} not{G2309} for{G1894} that{G3756} we would{G1562} be unclothed,{G235} but{G1902} that we would be clothed{G2443} upon, that{G2666} what is mortal{G5259} may be swallowed up{G2222} of life.{G2222}
For{G2532}{G1063} we that are{G5607}{(G5752)} in{G1722} this tabernacle{G4636} do groan{G4727}{(G5719)}, being burdened{G916}{(G5746)}: not{G3756} for that{G1894} we would{G2309}{(G5719)} be unclothed{G1562}{(G5670)}, but{G235} clothed upon{G1902}{(G5670)}, that{G2443} mortality{G2349} might be swallowed up{G2666}{(G5686)} of{G5259} life{G2222}.
For as longe as we are in this tabernacle we sigh and are greved for we wold not be vnclothed but wolde be clothed apon that mortalite myght be swalowed vp of lyfe.
For as longe as we are in this tabernacle, we sighe and are greued, for we had rather not be vnclothed, but to be clothed vpon, that mortalite might be swalowed vp of life.
For in deede we that are in this tabernacle, sigh and are burdened, because we would not be vnclothed, but would be clothed vpon, that mortalitie might be swalowed vp of life.
For we that are in this tabernacle sigh, & being burdened because we would not be vnclothed, but would be clothed vpo, that mortalitie might be swalowed vp of lyfe.
For we that are in [this] tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For indeed we who are in this tent do groan, being burdened; not that we desire to be unclothed, but that we desire to be clothed, that what is mortal may be swallowed up by life.
for we also who are in the tabernacle do groan, being burdened, seeing we wish not to unclothe ourselves, but to clothe ourselves, that the mortal may be swallowed up of the life.
For indeed we that are in this tabernacle do groan, being burdened; not for that we would be unclothed, but that we would be clothed upon, that what is mortal may be swallowed up of life.
For indeed we that are in this tabernacle do groan, being burdened; not for that we would be unclothed, but that we would be clothed upon, that what is mortal may be swallowed up of life.
For truly, we who are in this tent do give out cries of weariness, for the weight of care which is on us; not because we are desiring to be free from the body, but so that we may have our new body, and death may be overcome by life.
For indeed we who are in this tent do groan, being burdened; not that we desire to be unclothed, but that we desire to be clothed, that what is mortal may be swallowed up by life.
For we groan while we are in this tent, since we are weighed down, because we do not want to be unclothed, but clothed, so that what is mortal may be swallowed up by life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 For vi vet at om vårt jordiske hus, denne tabernaklet, blir oppløst, har vi en bygning fra Gud, et hus ikke laget med hender, evig i himmelen.
2 For i dette sukker vi, ivrig begjærende å bli kledd med vårt hus som er fra himmelen.
3 Dersom vi blir kledd, skal vi ikke bli funnet nakne.
49 Og slik som vi har båret bildet av det jordiske, skal vi også bære bildet av det himmelske.
50 Nå sier jeg dette, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike; og forgjengelighet arver ikke uförgjelighet.
51 Se, jeg viser dere et mysterium; Vi skal ikke alle sove, men vi skal alle bli forandret,
52 På et blunk, i et øyeblikk, ved den siste trompet; for trompeten skal lyde, og de døde skal oppstå uförgjelege, og vi skal bli forandret.
53 For dette forgjengelige må iføre seg uförgjelighet, og dette dødelige må iføre seg udødelighet.
54 Slik når dette forgjengelige har iført seg uförgjelighet, og dette dødelige har iført seg udødelighet, da skal det gå i oppfyllelse som er skrevet: Døden er oppslukt i seier.
5 Men han som har skapt oss til dette, er Gud, som også har gitt oss pantet på Ånden.
6 Derfor er vi alltid modige, vel vitende om at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi fraværende fra Herren.
7 For vi vandrer i tro, ikke i syn.
8 Vi er modige, sier jeg, og vi ønsker heller å være fraværende fra kroppen og til stede hos Herren.
9 Derfor arbeider vi, slik at vi, enten vi er til stede eller fraværende, kan bli godtatt av ham.
9 vi blir forfulgt, men ikke forlatt; vi blir kastet ned, men ikke ødelagt;
10 Vi bærer alltid i kroppen Jesu død, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår kropp.
11 For vi, som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vår dødelige kropp.
12 Slik at døden virker i oss, men livet i dere.
16 Derfor gir vi ikke opp; men selv om vårt ytre menneske blir ødelagt, så fornyes vårt indre menneske dag for dag.
17 For vårt lette trengsel, som bare varer et øyeblikk, virker for oss en overmåte stor og evig vekt av herlighet;
18 Mens vi ikke ser på de synlige tingene, men på de usynlige; for de synlige tingene er midlertidige, men de usynlige er evige.
14 Idet jeg vet at det snart vil bli nødvendig for meg å legge av meg mitt telt, slik som vår Herre Jesus Kristus har gjort meg klar over.
22 For vi vet at hele skapningen sukker og har smerter sammen inntil nå.
23 Og ikke bare de, men også vi selv, som har Førstegrøden av Ånden, sukker også i oss selv, og venter på barnerett, nemlig forløsningen av vårt legeme.
11 Inntil denne nåværende time lider vi både hunger og tørst, vi er nakne, vi blir slått, vi har ikke et fast bosted;
20 For vårt statsborgerskap er i himmelen; derfra ser vi også frem til frelseren, Herren Jesus Kristus:
21 Som skal forvandle vårt lavtstående legeme, så det kan bli likt hans herlige legeme, etter den kraft han har til også å legemliggjøre alle ting for seg selv.
4 Når Kristus, som er vårt liv, åpenbarer seg, da skal også dere bli åpenbart sammen med ham i herlighet.
7 Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den overveldende kraften må være av Gud, og ikke fra oss.
1 Siden Kristus har lidt for oss i kjødet, må også dere være bevæpnet med den samme tankegang; for den som har lidt i kjødet, har opphørt fra synd.
2 Han skal ikke lenger leve sin gjenværende tid i kjødet etter menneskers lyster, men etter Guds vilje.
8 For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som hendte oss i Asia, at vi ble overmåte tungt presset, over vår styrke, slik at vi til og med mistet motet til livet:
9 Men vi hadde dommen over døden i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde:
44 Det sås et sjelisk legeme; det oppstår et åndelig legeme. Det finnes et sjelisk legeme, og det finnes et åndelig legeme.
7 For vi har ikke brakt noe inn i denne verden, og det er sikkert at vi ikke kan ta noe med oss ut.
8 Og når vi har mat og klær, la oss være fornøyd med det.
17 Deretter skal vi som lever og er tilbake, bli bortført sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften; og slik skal vi alltid være med Herren.
18 Derfor, trøst hverandre med disse ordene.
9 Som ukjente, men likevel godt kjent; som døende, men se, vi lever; som straffet, men ikke drept;
18 Men vi alle, med åpne ansikter, ser på Herrens herlighet som i et speil, og blir forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, slik som fra Herrens Ånd.
14 Men ta på dere Herren Jesus Kristus, og gjør ikke planer for kjødet, for å oppfylle dets begjær.
15 For dette sier vi til dere med ordet fra Herren, at vi som lever og blir igjen til Herrens komme, ikke skal gå foran dem som er sovnet inn.
11 Men hvis Ånden av ham som reiste Jesus fra de døde bor i dere, da skal han som reiste Kristus fra de døde også gi liv til deres dødelige legemer ved sin Ånd som bor i dere.
12 Derfor, søsken, vi er slektninger, ikke etter kjødet, for å leve etter kjødet.
4 Derfor er vi begravet sammen med ham ved dåpen til døden, slik at like som Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.
5 For hvis vi har blitt plantet sammen i likheten av hans død, skal vi også være i likheten av hans oppstandelse.
10 som døde for oss, slik at enten vi våker eller sover, skal vi leve sammen med ham.
19 Hvis vi bare har håp i Kristus i dette livet, er vi de mest elendige blant alle mennesker.
18 For jeg regner med at lidelsene i denne tid ikke er verdt å sammenligne med den herlighet som skal åpenbares i oss.
2 Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbares, skal vi bli like ham, for vi skal se ham som han er.