Apostlenes Gjerninger 21:12
Og da vi hørte dette, bad både vi og de på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte dette, bad både vi og de på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som var der, ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, bad vi både vi og de innfødte ham om at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte dette, både vi og de som var der, bad vi ham sterkt om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Og da vi hørte disse tingene, ba både vi og de som var der, ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi, både vi og de lokale, om at han ikke skulle gå opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, både vi og de som bodde der, ba ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, bad både vi og de i den byen ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der Paulus inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de som bodde der Paulus om ikke å dra opp til Jerusalem.
When we heard this, we and the local believers pleaded with Paul not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som var der, om at Paulus ikke skulle dra opp til Jerusalem.
Men der vi hørte dette, bade vi og de der paa Stedet ham, at han ikke skulde drage op til Jerusalem.
And when we heard these things, both we, and they of that ple, besought him not to go up to Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre på stedet innstendig at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
And when we heard these things, both we and those of that place pleaded with him not to go to Jerusalem.
Da vi hørte dette, både vi og de fra stedet, ba vi ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og folket der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba både vi og de andre der ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der, Paulus om ikke å dra til Jerusalem.
And{G1161} when{G5613} we heard{G191} these things,{G5023} both{G5037} we{G2249} and{G2532} they{G3588} of that place{G1786} besought{G3870} him{G846} not{G3361} to{G1519} go up{G305} to Jerusalem.{G2419}
And{G1161} when{G5613} we heard{G191}{(G5656)} these things{G5023}, both{G5037} we{G2249}, and{G2532} they of that place{G1786}, besought{G3870}{(G5707)} him{G846} not{G3361} to go up{G305}{(G5721)} to{G1519} Jerusalem{G2419}.
When we hearde this both we and other of the same place besought him that he wolde not goo vp to Ierusalem.
Whan we herhe this, both we and they that were of the same place, besoughte him, that he wolde not go vp to Ierusalem.
And when we had heard these things, both we and other of the same place besought him that he would not go vp to Hierusalem.
And when we hearde these thynges, both we and other whiche were of the same place, besought him that he would not go vp to Hierusalem.
And when we heard these things, both we, and they of that place, besought him not to go up to Jerusalem.
When we heard these things, both we and they of that place begged him not to go up to Jerusalem.
And when we heard these things, we called upon `him' -- both we, and those of that place -- not to go up to Jerusalem,
And when we heard these things, both we and they of that place besought him not to go up to Jerusalem.
And when we heard these things, both we and they of that place besought him not to go up to Jerusalem.
And hearing these things, we and those who were living in that place made request to him not to go to Jerusalem.
When we heard these things, both we and they of that place begged him not to go up to Jerusalem.
When we heard this, both we and the local people begged him not to go up to Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Da svarte Paulus: 'Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? For jeg er klar til å bli bundet, ja, også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.'
14 Og da han ikke ville la seg overtale, holdt vi opp, idet vi sa: 'La Herrens vilje skje.'
15 Og etter disse dager pakket vi våre eiendeler og dro opp til Jerusalem.
10 Og mens vi ble der mange dager, kom en profet fra Judea, ved navn Agabus.
11 Og da han kom til oss, tok han Pauli belte, og bandt sine egne hender og føtter, og sa: 'Slik sier Den Hellige Ånd: Jødene i Jerusalem skal binde mannen som eier dette belte, og overgi ham til hedningene.'
4 Og vi fant disiplene der og ble hos dem i sju dager; de sa til Paulus gjennom Ånden at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
5 Og da vi hadde gjort ferdig de dagene, dro vi videre; og de alle fulgte oss med koner og barn helt ut av byen; og vi knelte ned ved stranden og ba.
6 Og da vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi ombord i skipet; og de dro hjem igjen.
7 Og da vi hadde fullført seilasen fra Tyrus, kom vi til Ptolemais, og hilste brødrene, og ble hos dem en dag.
22 Og nå, se, jeg går bundet i Ånden til Jerusalem, uten å vite hva som skal møte meg der:
30 Og da Paulus ville gå inn til folket, lot disiplene ham ikke.
31 Og noen av de asiatiske herskerne, som var vennene hans, sendte til ham og ba ham om ikke å utsette seg selv for teatret.
21 Og de sa til ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea angående deg, eller noen av brødrene som har kommet, har meldt eller talt noe ondt om deg.'
17 Og da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
18 Og dagen etter gikk Paulus inn til Jakob, og alle de eldste var til stede.
19 Og da han hilste dem, refererte han spesielt hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
21 Etter at disse tingene var avsluttet, bestemte Paulus i sin ånd, da han hadde reist gjennom Makedonia og Akhaia, å dra til Jerusalem, og sa: Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.
29 (For de hadde sett før med ham i byen Trofimus, en efesier, som de trodde Paulus hadde ført inn i templet.)
30 Og hele byen ble opprørt, og folket løp sammen; og de grep Paulus og drog ham ut av templet; og straks ble dørene stengt.
31 Og mens de søkte å drepe ham, kom det bud til høvdingen for den romerske troppen at hele Jerusalem var i opprør.
18 Og så ham som sa til meg: Skynd deg, og gå raskt ut av Jerusalem; for de vil ikke motta vitnesbyrdet ditt om meg.
20 Da de bad ham om å bli lenger hos dem, ga han ikke sitt samtykke.
14 Der møtte vi brødre, som ba oss om å bli hos dem i syv dager; og så dro vi mot Roma.
21 Og de lærer skikker som ikke er lovlige for oss å ta imot eller følge, da vi er romere.
2 Da informerte overpresten og de jødiske førstekjemperne ham om Paulus og ba ham,
13 Og vi gikk foran til skipet, og seilte til Assos, hvor vi hadde tenkt å ta imot Paulus; for så hadde han bestemt, da han selv ville gå til fots.
21 Og han sa til meg: Dra bort; for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
12 Og Ånden ba meg gå med dem, uten å tvile. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
18 Og med disse ord knapt holdt de folket tilbake fra å ofre til dem.
19 Og det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium, og de overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, og trodde han var død.
31 Deretter tok han de tolv til seg og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.
39 Og de kom og bad dem, og førte dem ut, og ba dem dra ut av byen.
37 Og det ble et stort gråt blant dem alle, og de falt omfavnet Paulo og kysset ham,
22 Da kom nyheten om disse tingene til ørene til menigheten som var i Jerusalem: og de sendte Barnabas for å dra så langt som til Antiokia.
20 Og han sa: "Jødene har avtalt å be deg om at du vil føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville spørre ham om noe mer presist."
21 Men du må ikke la deg overtale av dem; for mer enn førti menn ligger i bakhold for ham, som har bandt seg selv med en ed om at de verken vil spise eller drikke før de har drept ham; og nå er de klare, og venter på et løfte fra deg."
24 For vi har hørt at noen som er kommet ut fra oss, har forstyrret dere med ord, som uroliger deres sjeler, og sagt: "Dere må omskæreres og holde loven," som vi ikke hadde pålagt dem.
25 Det syntes godt for oss, da vi var samlet med ett sinn, å sende ut utvalgte menn til dere med våre elskede Barnabas og Paulus,
10 Og etter at han hadde sett synet, satte vi straks i gang med å dra til Makedonia, da vi forsikret oss om at Herren hadde kalt oss for å forkynne evangeliet til dem.
2 Og da han hadde reist gjennom de regionene og gitt dem mye formaning, kom han til Hellas,
36 Og noen dager senere sa Paulus til Barnabas: "La oss dra tilbake og besøke våre brødre i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det."
36 For folkemengden fulgte etter og ropte: 'Bort med ham!'
12 Og da det ble dag, bandt visse av de jøder seg sammen og svor en ed om at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
4 De bad oss inntrengende med mye overtalelse om at vi skulle ta imot gaven og ta del i tjenesten for de hellige.
19 Derfor er min dom, at vi ikke skal plage dem som fra hedningene omvender seg til Gud,
21 På grunn av dette grep jødene tak i meg i tempelet og forsøkte å ta mitt liv.
33 Han sa: Se, vi går opp til Jerusalem, og Sønn av mennesket skal overgis til de øverste prestene og de skriftlærde; og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.
2 Da det derfor ble stor strid og diskusjon mellom dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle dra opp til Jerusalem til apostlene og de eldste for å ta opp denne saken.
3 Paul ønsket å ta ham med seg; og han tok og omvendte ham, fordi jødene som var i de traktene kjente til at faren hans var greker.
17 Og Jesus, da han gikk opp til Jerusalem, tok de tolv disiplene til side underveis, og sa til dem,