Apostlenes gjerninger 27:19

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

og på den tredje dagen kastet vi med egne hender ut utstyret fra skipet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 8:35-37 : 35 For den som vil redde sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal redde det. 36 For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men taper sin sjel? 37 Eller hva kan en mann gi i bytte for sin sjel?
  • Luk 9:24-25 : 24 For den som vil redde sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal bevare det. 25 For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men taper seg selv eller blir kastet bort?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    13Og da den sørlige vinden blåste mildt, og de antok at de hadde fått viljen sin, løste de fra der og seilte tett forbi Kreta.

    14Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en kraftig vind, kalt Euroklidon.

    15Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde mot vinden, lot vi det drive.

    16Og da vi seilte under en viss øy som heter Klauda, hadde vi stor vanskelighet med å få tak i båten.

    17Når de hadde tatt opp båten, brukte de hjelpemidler, og undergirdet skipet; og i frykt for å falle på sandbankene, strøk de seil og lot skipet drive.

    18Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet;

  • 83%

    20Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ikke lite av stormen presset oss, ble all håp om å bli frelst tatt bort.

    21Men etter lang tid med avholdenhet, stod Paul frem midt imot dem, og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg, og ikke ha løst fra Kreta, og derved pådratt dere denne skaden og tapet.»

    22Og nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke gå tapt en eneste sjel av dere, men bare skipet.

  • 81%

    26Men vi må drives mot en viss øy.

    27Men da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, antok skipernes at de nærmet seg noe land;

    28Og de siktet, og fant det tjuen favner: og da de hadde seilt litt lenger, siktet de igjen, og fant femten favner.

    29Så fryktet de for at vi skulle falle på små steiner, og de kastet fire anker fra akterenden, og ønsket seg dag.

    30Og da sjøfolkene var i ferd med å rømme fra skipet, da de hadde senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra forsiden,

    31sa Paul til senturionen og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli frelst.»

    32Da kappet soldatene taugene til båten, og lot den falle av.

    33Og mens daggryet nærmet seg, ba Paul dem alle om å ta til seg mat, og sa: «Denne dagen er den fjortende dag dere har ventet og fortid uten mat, uten å ha fått i dere noe.»

  • 79%

    37Og vi var i alt i skipet to hundre seksten sjeler.

    38Og da de hadde fått nok å spise, lettet de skipet, og kastet hveten uti sjøen.

    39Og da det ble dag, kjente de ikke landet; men de oppdaget en viss bukt med strand, til hvilken de hadde forberedt seg, hvis det var mulig, å drive skipet inn.

    40Og da de hadde hevet ankerne, ga de seg ut på sjøen, og løste roret, og heiste seil mot vinden, og gjorde mot kysten.

    41Og da defalt de på et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forsiden satt fast, og ble stående ubevegelig, men akterenden ble brutt opp av bølgene.

    42Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme ut og rømme.

    43Men senturionen, som ønsket å redde Paul, hindret dem i deres plan; og han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først ut i sjøen, og komme seg til land.

    44Og de andre, noen på planker, og noen på biter av skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt til land.

  • 77%

    6Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss ombord i det.

    7Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet forbi Knidus, da vinden motarbeidet oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone.

    8Og, med stor vanskelighet, kom vi til et sted som kalles De gode havner; nær der lå byen Lasea.

    9Nå, da det hadde gått en god stund, og seilasen nå var farlig, fordi faste allerede var over, advarte Paul dem,

    10og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne seilasen vil bli til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.»

  • 73%

    1Og det skjedde at etter vi hadde fått seile fra dem, satte vi kursen rett mot Koos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Og etter å ha funnet et skip som seilte til Fenikia, gikk vi ombord og satte seil.

    3Da vi fikk øye på Kypros, forlot vi det til venstre, og seilte inn i Syria, og ankom Tyrus; for der skulle skipet losses.

  • 72%

    10De hedret oss også med mange æresbevisninger; og da vi måtte dra, la de på oss det som var nødvendig.

    11Og etter tre måneder seilte vi med et skip fra Alexandria som hadde vinterhavn på øya, med symbolet Castor og Pollux.

    12Da vi kom til Sirakusa, ble vi der i tre dager.

    13Og derfra la vi kurs mot Rhegium; og etter en dag blåste sydvinden, og vi kom den neste dagen til Puteoli.

  • 6Og da vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi ombord i skipet; og de dro hjem igjen.

  • 4Og da vi hadde lagt ut fra der, seilte vi under Kypros, fordi vindene var imot oss.

  • 1Da de hadde unnsluppet, kjente de at øya ble kalt Melita.

  • 15Og vi seilte derfra, og kom den neste dagen til Chios; og dagen etter nådde vi Samos, og oppholdt oss i Trogyllium; og den følgende dagen kom vi til Miletus.

  • 6Og vi seilte bort fra Filippi etter de usyrede brødrenes dager, og kom til dem i Troas på fem dager; hvor vi oppholdt oss i syv dager.

  • 2Og da vi gikk ombord på et skip fra Adramyttium, la vi ut, og hadde til hensikt å seile langs kysten av Asia; en Aristarkus, en makedoner fra Thessalonika, var med oss.

  • 11Derfor, da vi løste fra Troas, kom vi med direkte kurs til Samothrake, og dagen etter til Neapolis.

  • 37Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.

  • 24Men båten var allerede midt i sjøen, plaget av bølger; for vinden var imot.