Apostlenes Gjerninger 5:29
Da svarte Peter og de andre apostlene og sa, Vi må lydige mot Gud mer enn mot mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene og sa, Vi må lydige mot Gud mer enn mot mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og apostlene: En må lyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
Peter og de andre apostlene svarte: «Det er mer riktig å adlyde Gud enn mennesker.»
Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi bør adlyde Gud mer enn mennesker.
Peter og apostlene svarte: Man må adlyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi burde adlyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Man må lyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene: «Vi må heller være lydige mot Gud enn mot mennesker.»
Da svarte Peter og de andre apostlene: «En skal adlyde Gud mer enn mennesker.»
Da svarte Peter og de andre apostlene: «En skal adlyde Gud mer enn mennesker.»
Men Peter og apostlene svarte: "Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
But Peter and the apostles replied, 'We must obey God rather than men.'
Peter og apostlene svarte: «Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Men Petrus og Apostlerne svarede og sagde: Man bør adlyde Gud mere end Menneskene.
Then Peter and the other apostles answered and said, We ought to obey God rather than men.
Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Then Peter and the other apostles answered and said, We ought to obey God rather than men.
Men Peter og apostlene svarte: "Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Peter og apostlene svarte: "En må lyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
But{G1161} Peter{G4074} and{G2532} the{G652} apostles{G652} answered{G611} and{G2532} said,{G2036} We{G3980} must{G1163} obey{G3980} God{G2316} rather{G3123} than{G2228} men.{G444}
Then{G1161} Peter{G4074} and{G2532} the other apostles{G652} answered{G611}{(G5679)} and said{G2036}{(G5627)}, We ought{G1163}{(G5748)} to obey{G3980}{(G5721)} God{G2316} rather{G3123} than{G2228} men{G444}.
Peter and the other Apostles answered and sayde: We ought moare to obey God then men.
But Peter and the Apostles answered, and sayde: We ought more to obeye God then men.
Then Peter and the Apostles answered, & sayd, We ought rather to obey God then men.
Then Peter and the other Apostles aunswered, and sayde: We ought more to obey God then men.
Then Peter and the [other] apostles answered and said, We ought to obey God rather than men.
But Peter and the apostles answered, "We must obey God rather than men.
And Peter and the apostles answering, said, `To obey God it behoveth, rather than men;
But Peter and the apostles answered and said, We must obey God rather than men.
But Peter and the apostles answered and said, We must obey God rather than men.
But Peter and the Apostles, answering, said, We have to do the orders of God, not of man.
But Peter and the apostles answered, "We must obey God rather than men.
But Peter and the apostles replied,“We must obey God rather than people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Men da de befalte dem å gå ut av rådet, rådde de sammen med hverandre,
16 Og sa: «Hva skal vi gjøre med disse menneskene? for det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel er blitt gjort gjennom dem, og vi kan ikke benekte det.
17 Men for at det ikke skal spre seg ytterligere blant folket, la oss skarpt true dem, så de ikke lenger taler til noen i dette navn.»
18 Og de kalte dem inn og befalte dem strengt om ikke å tale eller lære i Jesu navn.
19 Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: «Om det er rett i Guds øyne å høre på dere mer enn på Gud, døm selv.»
20 For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.»
21 Så da de truet dem ytterligere, lot de dem gå, da de ikke fant noe grundlag for å straffe dem, på grunn av folket; for alle mennesker herliggjorde Gud for det som var skjedd.
25 Så kom en og fortalte dem og sa, Se, mennene som dere har satt i fengsel står i tempelet og lærer folket.
26 Da gikk kapteinen med tjenestemennene og brakte dem uten vold; for de fryktet folket, lest de skulle bli stenet.
27 Og da de hadde brakt dem, stilte de dem foran rådet: og øverstepresten spurte dem,
28 og sa, Sa vi ikke med streng befaling at dere ikke skulle undervise i dette navn? Og, se, dere har fylt Jerusalem med deres lære, og har til hensikt å lege denne mannens blod på oss.
30 Vår fedres Gud oppreiste Jesus, som dere drepte og hengte på et tre.
7 Og da de hadde stilt dem i midten, spurte de: «Med hvilken makt, eller med hvilket navn har dere gjort dette?»
8 Da sa Peter, fylt med den hellige ånd, til dem: «Dere herskere for folket og eldre i Israel,
9 Hvis vi i dag blir grillet for den gode gärning som er gjort mot den lamme mannen, ved hvilken måte han er blitt helbredet,
38 Og nå sier jeg til dere, avstå fra disse menn, og la dem være; for hvis dette råd eller dette verk er av mennesker, vil det bli til intet:
39 Men hvis det er av Gud, kan dere ikke kaste det omkull; omtrent finner dere også at dere kjemper mot Gud.
40 Og de enedes med ham; og da de hadde tilkalt apostlene og pisket dem, befalte de at de ikke skulle tale i Jesu navn, og lot dem gå.
41 Og de dro fra rådet, glade fordi de ble ansett verdige til å lide skam for hans navn.
37 Nå da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Menn og brødre, hva skal vi gjøre?
14 Men Peter, som sto fram sammen med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal være kjent for dere, og hør mine ord:
32 Og vi er vitner om disse ting; og også Den Hellige Ånd, som Gud har gitt til dem som adlyder ham.
33 Da de hørte dette, ble de opprørt i hjertet, og tok råd om å drepe dem.
35 og sa til dem, Israelitter, vær forsiktige med dere selv hva dere har til hensikt å gjøre med disse menn.
20 Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa: Guds Kristus.
5 Men det reiste seg noen av fariseernes parti, som trodde, og sa: "Det er nødvendig å omskære dem og pålegge dem å holde Moses' lov."
6 Og apostlene og de eldste kom sammen for å overveie denne saken.
7 Og da det hadde vært mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: "Brødre, dere vet at Gud for en tid tilbake valgte ut blant oss at hedningene skulle høre evangeliets ord gjennom meg og tro."
27 Da svarte Peter og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg; hva skal vi da få?
18 og la hendene på apostlene, og satte dem i det offentlige fengselet.
19 Men Herren sendte sin engel om natten, og åpnet fengselsdørene, og førte dem ut og sa,
20 Gå, stå og tal i tempelet til folket alle ord om dette liv.
21 Og da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og begynte å undervise. Men øverstepresten kom, og de som var med ham, og kalte sammen rådet, og hele senatet av Israels barn, og sendte til fengselet for å få dem hentet.
28 Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
29 Og nå, Herre, se på deres trusler, og gi dine tjenere mot, så de kan tale ditt ord med frimodighet,
46 For de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da svarte Peter,
47 Kan noen hindre vann, så disse ikke skal bli døpt, de som har fått Den Hellige Ånd akkurat som vi?
13 Underordne dere alle menneskelige myndigheter for Herrens skyld; enten det gjelder kongen som den høyeste.
5 Peter tok til orde og sa til Jesus: Mester, det er godt for oss å være her. La oss lage tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elias.
30 De svarte og sa til ham: Hvis han ikke var en lovbryter, ville vi ikke ha overgitt ham til deg.
26 Men Peter tok ham opp og sa: Reis deg, for jeg selv er også et menneske.
12 Og da Peter så dette, svarte han folket: 'Menn i Israel, hvorfor undrer dere dere over dette? eller hvorfor ser dere så inntrengende på oss, som om vi selv ved vår egen kraft eller fromhet hadde gjort dette mennesket sterkt?'
13 Abraham, Isak og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin Sønn Jesus, som dere overgav og fornektet i nærvær av Pilatus, da han hadde bestemt seg for å sette ham fri.
15 Og dere drepte livets opphavsmann, som Gud har oppreist fra de døde; om dette er vi vitner.
12 Og det finnes ikke frelse i noen annen; for det er ikke noe annet navn under himmelen gitt blant mennesker, som vi må bli frelst ved.
68 Simon Peter svarte ham: "Herre, til hvem skal vi gå? Du har ord som gir evig liv."
15 Og i de dagene reiste Peter seg blant disiplene og sa (det var omkring hundre og tjue sammenkomne):
28 Da begynte Peter å si til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
29 Men Peter sa til ham: Om alle blir forskrekket, vil jeg ikke bli det.