Johannes 20:13
Og de sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun svarte dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
Og de sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun svarte dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt Herren min, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sier til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sier til dem: "Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
Og de sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du?' Hun svarte dem: 'Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.'
The angels said to her, 'Woman, why are you weeping?' She said to them, 'Because they have taken away my Lord, and I do not know where they have laid him.'
De sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun sier til dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
Og de sagde til hende: Qvinde! hvi græder du? Hun sagde til dem: Fordi de have taget min Herre bort, og jeg veed ikke, hvor de have lagt ham.
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
And they said to her, Woman, why are you weeping? She said to them, Because they have taken away my Lord, and I do not know where they have laid him.
De sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sa til dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
De sier til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du?' Hun sier til dem: 'Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.'
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
And{G2532} they{G1565} say{G3004} unto her,{G846} Woman,{G1135} why{G5101} weepest thou?{G2799} She saith{G3004} unto them,{G846} Because{G3754} they have taken away{G142} my{G3450} Lord,{G2962} and{G2532} I know{G1492} not{G3756} where{G4226} they have laid{G5087} him.{G846}
And{G2532} they{G1565} say{G3004}{(G5719)} unto her{G846}, Woman{G1135}, why{G5101} weepest thou{G2799}{(G5719)}? She saith{G3004}{(G5719)} unto them{G846}, Because{G3754} they have taken away{G142}{(G5656)} my{G3450} Lord{G2962}, and{G2532} I know{G1492}{(G5758)} not{G3756} where{G4226} they have laid{G5087}{(G5656)} him{G846}.
And they sayde vnto her: woman why wepest thou? She sayde vnto the: For they have taken awaye my LORde and I wote not where they have layde him.
And they sayde vnto her: Woma, why wepest thou? She saide vnto the: They haue taken awaye my LORDE, & I wote not where they haue layed hi.
And they said vnto her, Woman, why weepest thou? She said vnto them, They haue taken away my Lord, and I know not where they haue laide him.
They saye vnto her: Woman, why weepest thou? She saith vnto the: For they haue taken away my Lorde, & I wote not where they haue layde him.
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
They told her, "Woman, why are you weeping?" She said to them, "Because they have taken away my Lord, and I don't know where they have laid him."
And they say to her, `Woman, why dost thou weep?' she saith to them, `Because they took away my Lord, and I have not known where they laid him;'
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
They said to her, Woman, why are you weeping? She said to them, Because they have taken away my Lord, and I have no knowledge where they have put him.
They told her, "Woman, why are you weeping?" She said to them, "Because they have taken away my Lord, and I don't know where they have laid him."
They said to her,“Woman, why are you weeping?” Mary replied,“They have taken my Lord away, and I do not know where they have put him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Og da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stående, men hun visste ikke at det var Jesus.
15 Jesus sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?" Hun, som tenkte at han var hagearbeideren, sa til ham: "Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan ta ham bort."
16 Jesus sa til henne: "Maria." Hun snudde seg og sa til ham: "Rabboni," som betyr Mester.
1 Den første dagen i uken kom Maria Magdalena tidlig, da det ennå var mørkt, til graven, og så at steinen var tatt bort fra graven.
2 Da løp hun og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, som Jesus elsket, og sa til dem: "De har tatt bort Herren fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham."
3 Peter gikk derfor ut, og den andre disippelen, og kom til graven.
9 For ennå kjente de ikke skriftstedet, at han måtte stå opp fra de døde.
10 Så gikk disiplene igjen til sine egne hjem.
11 Men Maria sto utenfor ved graven og gråt, og som hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
12 Og hun så to engler i hvitt som satt der, den ene ved hodet, og den andre ved føttene, der hvor Jesu kropp hadde ligget.
31 Da jødene som var med henne i huset, og trøstet henne, så at Maria stod brått opp og gikk ut, fulgte de etter henne, og sa: Hun går til graven for å gråte der.
32 Da Maria kom dit Jesus var, og så ham, falt hun ned ved føttene hans og sa til ham: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.
33 Da Jesus så henne gråte, og jødene som kom med henne, gråt, ble han opprørt i sin ånd og ble bevart i seg selv.
34 Og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.
35 Jesus gråt.
5 Og engelen svarte og sa til kvinnene: Frykt ikke! For jeg vet at dere søker Jesus, som ble korsfestet.
6 Han er ikke her; han er oppstanden, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.
7 Og gå raskt, og si til disiplene hans at han er oppstått fra de døde; og, se, han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, jeg har sagt det til dere.
8 Og de forlot graven raskt med frykt og stor glede, og løp for å bringe nyheten til disiplene hans.
10 Og hun gikk og meldte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.
11 Og de, da de hørte at han var i live og hadde sett henne, trodde ikke.
2 Og tidlig om morgenen den første dagen i uken, kom de til graven ved soloppgang.
3 Og de sa til hverandre: Hvem vil rulle steinen vekk fra gravdøren for oss?
4 Og da de så opp, så de at steinen var rullet bort, for den var meget stor.
5 Og da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en lang hvit kappe; og de ble forferdet.
6 Og han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere søker Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet; han er oppstått; han er ikke her; seplassen der de la ham.
7 Men gå deres vei, si til disiplene hans og til Peter at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, som han sa til dere.
8 Og de gikk straks ut og flyktet fra graven, for de skalv og var forundret; de sa ikke noe til noen, for de var redde.
5 Og da de ble redde og bøyde ansiktene sine mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
6 Han er ikke her, men han er oppstanden. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea.
18 Maria Magdalena kom og fortalte disiplene at hun hadde sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.
1 Nå, på den første dagen i uken, meget tidlig om morgenen, kom de til graven, og brakte med seg de krydderne de hadde hatt beredt, og enkelte andre sammen med dem.
2 Og de fant steinen rullet bort fra graven.
3 Og de gikk inn, og fant ikke kroppen til Herren Jesus.
22 Ja, og noen kvinner fra vår krets forbauset oss, som kom tidlig til graven.
23 Og da de ikke fant hans kropp, kom de og sa at de også hadde sett et syn av engler, som sa at han lever.
24 Og noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
47 Og Maria Magdalena og Maria mor til Joses så hvor han ble lagt.
55 Og kvinnene som hadde kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven og hvordan hans legeme ble lagt.
37 Men de ble redde og forferdete, og antok at de så en ånd.
38 Og han sa til dem: Hvorfor er dere opprørte? Og hvorfor stiger slike tanker opp i deres hjerter?
12 Men Peter sto opp og løp til graven; og han bøide seg ned, og så linklærne lagt der for seg selv, og gikk bort, undrende for seg selv over det som hadde skjedd.
60 Og han la den i sin egen nye grav, som han hadde hugget ut i klippen; og han rullet en stor stein for gravens dør og gikk bort.
5 Og han bøyde seg ned og så inn, og så likklærne som lå der; likevel gikk han ikke inn.
6 Så kom Simon Peter etter ham, og gikk inn i graven, og så likklærne som lå der.
52 Og alle gråt og sørget for henne: men han sa, Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
53 Og de lo ad ham, fordi de visste at hun var død.
2 Og, se, det kom et stort jordskjelv; for Herrens engel steg ned fra himmelen, kom og rullet bort steinen fra døren og satte seg på den.
17 Og han sa til dem: Hva er det slags samtaler dere har med hverandre, mens dere går og er triste?
13 Og de sa: Si dere, disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.