Lukas 8:28
Da han så Jesus, ropte han ut, og kastet seg ned for ham, og med høy stemme sa, Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds sønn? Jeg ber deg, plåg meg ikke.
Da han så Jesus, ropte han ut, og kastet seg ned for ham, og med høy stemme sa, Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds sønn? Jeg ber deg, plåg meg ikke.
Da han så Jesus, ropte han, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pine meg ikke.
Da han fikk se Jesus, ropte han høyt, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg: Pine meg ikke!
Da han fikk se Jesus, skrek han, falt ned for ham og ropte høyt: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke!
Da han så Jesus, ropte han ut og falt ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Guds Sønn, Den Høyeste? Jeg ber deg, plag meg ikke.
Da han så Jesus, ropte han ut og falt ned for ham, og med høy røst sa han: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, den Høyeste? Jeg ber deg, plager meg ikke.
Da han så Jesus, ropte han, falt ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, den høyeste Guds sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke!
Da han så Jesus, ropte han, falt ned foran ham og ropte med høy stemme og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke!
Da han så Jesus, ropte han høyt og falt ned foran ham og ropte med høy røst: Hva vil du meg, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg, pin meg ikke.
Da han så Jesus, ropte han høyt, kastet seg ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du den høyeste Guds sønn? Jeg ber deg, ikke plag meg.
Da mannen så Jesus, ropte han ut, falt ned for ham og sa med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, høyeste Guds Sønn? Fornærm meg ikke.»
Da han så Jesus, skrek han opp, kastet seg ned foran ham og ropte høyt: «Hva har du med meg å gjøre, Jesus, Sønn av Den høyeste Gud? Jeg ber deg, ikke pin meg!»
Da han så Jesus, skrek han opp, kastet seg ned foran ham og ropte høyt: «Hva har du med meg å gjøre, Jesus, Sønn av Den høyeste Gud? Jeg ber deg, ikke pin meg!»
Da han så Jesus, ropte han høyt, kastet seg foran ham og sa med høy stemme: Hva vil du meg, Jesus, Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, ikke plager meg!
When he saw Jesus, he cried out and fell down before Him, shouting in a loud voice, "What do You want with me, Jesus, Son of the Most High God? I beg You, do not torment me!"
Da han så Jesus, ropte han høyt, falt ned for ham og sa med høy røst: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg, ikke pine meg!"
Men der han saae Jesum, raabte han, og faldt ned for ham og sagde med høi Røst: Hvad haver jeg med dig at skaffe, Jesu, den allerhøieste Guds Søn? jeg beder dig, at du ikke vil pine mig.
When he saw Jesus, he cried out, and fell down before him, and with a loud voice said, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of God most high? I beseech thee, torment me not.
Da han så Jesus, ropte han ut, falt ned for ham og sa med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, den høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, pin meg ikke.
When he saw Jesus, he cried out, and fell down before him, and with a loud voice said, What have I to do with you, Jesus, Son of God most high? I beg you, torment me not.
Da han så Jesus, ropte han og falt ned foran ham og sa med høy røst: "Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, ikke plager meg!"
Da han så Jesus, ropte han ut og kastet seg ned for ham og sa med høy stemme, 'Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den Høyeste Guds Sønn? Jeg ber deg, ikke pine meg!'
Da han så Jesus, skrek han ut, falt ned for ham og ropte med høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyestes Sønn? Jeg ber deg, ikke plag meg!
Da han så Jesus, ropte han høyt, falt ned foran ham og sa i en høy røst: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Den høyeste Guds Sønn? Ikke plagg meg!
When he sawe Iesus he cryed and fell doune before him and with a loude voyce sayde: What have I to do with the Iesus the sonne of the God moost hyest? I beseche the torment me not.
Neuertheles wha he sawe Iesus, he cried, and fell downe before him, and cried loude, & sayde: What haue I to do with the Iesus, thou sonne of the Hyest God? I beseke the, that thou wilt not tormete me.
And when he sawe Iesus, he cryed out and fell downe before him, and with a loude voyce sayd, What haue I to doe with thee, Iesus the Sonne of God the most High? I beseech thee torment me not.
When he sawe Iesus, and had cryed, he fell downe before hym, and with a loude voyce sayde: What haue I to do with thee Iesus, thou sonne of God most hyest? I beseche thee torment me not.
When he saw Jesus, he cried out, and fell down before him, and with a loud voice said, What have I to do with thee, Jesus, [thou] Son of God most high? I beseech thee, torment me not.
When he saw Jesus, he cried out, and fell down before him, and with a loud voice said, "What do I have to do with you, Jesus, you Son of the Most High God? I beg you, don't torment me!"
and having seen Jesus, and having cried out, he fell before him, and with a loud voice, said, `What -- to me and to thee, Jesus, Son of God Most High? I beseech thee, mayest thou not afflict me!'
And when he saw Jesus, he cried out, and fell down before him, and with a loud voice said, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the Most High God? I beseech thee, torment me not.
And when he saw Jesus, he cried out, and fell down before him, and with a loud voice said, What have I to do with thee, Jesus, thou Son of the Most High God? I beseech thee, torment me not.
And when he saw Jesus, he gave a loud cry and went down on the earth before him and in a loud voice said, What have I to do with you, Jesus, Son of the Most High God? Do not be cruel to me.
When he saw Jesus, he cried out, and fell down before him, and with a loud voice said, "What do I have to do with you, Jesus, you Son of the Most High God? I beg you, don't torment me!"
When he saw Jesus, he cried out, fell down before him, and shouted with a loud voice,“Leave me alone, Jesus, Son of the Most High God! I beg you, do not torment me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og da han gikk ut av skipet, møtte straks en mann fra gravene ham, som hadde en uren ånd.
3Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
4For han var ofte bundet med fotjern og lenker, og lenkene hadde han revet over, og fotjernene knust; ingen kunne temme ham.
5Og alltid, natt og dag, var han i fjellene og blant gravene og skrek, og skadet seg selv med steiner.
6Men da han så Jesus på avstand, løp han og tilbad ham.
7Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, Den Høyeste? Jeg ber deg ved Gud, plage meg ikke.
8For han sa til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
9Og han spurte ham: Hva er ditt navn? Og han svarte og sa: Mitt navn er Legion, for vi er mange.
10Og han ba ham sterkt om at han ikke måtte sende dem ut av landet.
28Og da han kom til den andre siden, til landet til gerasenerne, møtte to besatte ham som kom ut av gravene, svært ville, så ingen kunne passere forbi den veien.
29Og se, de ropte ut og sa, Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds sønn? Er du kommet hit for å plage oss før tiden?
30Og det var ganske langt borte fra dem en svineflokk som beitet.
31Da bad demonene ham og sa, Hvis du driver oss ut, la oss gå bort i svineflokken.
32Og han sa til dem, Gå! Og da de var kommet ut, dro de inn i svineflokken; og se, hele flokken kastet seg voldsomt ned et bratt sted inn i havet og omkom i vannet.
26Og de kom til Gadarenes land, som ligger overfor Galilea.
27Og da han steg ut på land, møtte ham en mann fra byen som hadde vært demonbesatt i lang tid, og som ikke hadde klær, og ikke bodde i noe hus, men i gravene.
29For han hadde befalt den urene ånd å gå ut av mannen. For den hadde ofte grepet ham; og han ble bundet med lenker og fotjern; og han brøt bandene, og ble drevet av djevelen ut i ørkenen.
30Og Jesus spurte ham og sa, Hva er ditt navn? Og han svarte, Legion; for mange demoner hadde gått inn i ham.
31Og de bad ham at han ikke ville befale dem å gå ut i avgrunnen.
32Og det var der en stor svineflokk som beitet på fjellet; og de ba ham om å la dem gå inn i svinene. Og han tillot dem.
33Så gikk demonene ut av mannen og gikk inn i svinene: og flokken stormet ned et bratt sted i sjøen, og druknet.
34Da de som passet på dem så hva som skjedde, flyktet de og gikk og fortalte det i byen og i landet.
35Så gikk de ut for å se hva som hadde skjedd, og kom til Jesus, og fant mannen, som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, kledd og i sitt rette sinn; og de ble redde.
36De som også hadde sett det, fortalte dem hvordan han som var demonbesatt ble helbredet.
37Så ba hele folket i Gadarenes land ham om å dra bort fra dem; for de var grepet av stor frykt: og han gikk om bord i skipet og reiste tilbake.
38Nå ba mannen, som var besatt av demoner, ham om å få være med ham: men Jesus sendte ham bort og sa,
39Gå tilbake til ditt hus, og fortell hvor store ting Gud har gjort for deg. Og han gikk sin vei og fortalte i hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort for ham.
33Og i synagogen var det en mann med en uren ånd, og han skrek med høy røst,
34og sa: «La oss være i fred; hva har vi med deg å gjøre, du Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er; Guds Hellige.»
35Og Jesus talte til ham og sa: «Tyst! Kom ut av ham!» Og da djevelen kastet ham midt i blant dem, kom han ut av ham og gjorde ham ikke noe skade.
23Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd; og han ropte,
24og sa: La oss være i fred; hva har vi med deg å gjøre, du Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, den Hellige av Gud.
25Og Jesus irettesatte ham og sa: Ti still, og kom ut av ham.
26Og den urene ånd rev og skrek med høy røst og fór ut av ham.
11Og de uren åndene, når de så ham, falt ned for ham og ropte og sa: Du er Guds Sønn.
34Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus; og da de så ham, bad de at han skulle dra bort fra grensene deres.
20Og de førte ham til ham. Og når han så ham, rev straks ånden i ham, og han falt til jorden og rullet seg skummende.
15Og de kom til Jesus, og så ham som var besatt av en ond ånd, som hadde legionen, sittende, kledd og i riktig sinn; og de ble redde.
16Og de som hadde sett det, fortalte dem hvordan det skjedde med ham som var besatt av djevelen, og om svinene.
38Og se, en mann i mengden ropte ut og sa: Mester, jeg ber deg, se på min sønn; for han er min eneste sønn.
39Og se, en ånd tar ham, og han skriker plutselig; og han kaster ham ned så han skummer, og han sliter ham hardt så han knapt kan slippe unna.
18Og da han gikk ombord i skipet, ba den som hadde vært besatt av djevelen ham om å få være med ham.
41Og også onde ånder kom ut av mange, som skrek og sa: «Du er Kristus, Guds Sønn!» Og han irettesatte dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
25Da Jesus så at folket strømmet til, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå aldri mer inn i ham!
26Og ånden skrek og rev voldsomt i ham, og kom ut av ham. Han ble som død, så mange sa: Han er død.
38Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, vær nådig mot meg.
39Og de som gikk foran, irettesatte ham, for at han skulle tie; men han ropte enda mer: Du Davids sønn, vær nådig mot meg.
40Og Jesus sto, og befalte at han skulle bli brakt til ham; og da han nærmet seg, spurte han ham:
47Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg.
48Og mange irettesatte ham så han skulle tie; men han ropte mye mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg.