Lukas 8:48
Og han sa til henne, Datter, vær ved godt mot: din tro har frelst deg; gå i fred.
Og han sa til henne, Datter, vær ved godt mot: din tro har frelst deg; gå i fred.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot! Din tro har helbredet deg. Gå i fred.
Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Han sa til henne: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Jesus sa til henne: Vær modig, datter! Din tro har frelst deg; gå i fred.
Og han sa til henne: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk; dra i fred.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot, din tro har frelst deg; gå i fred.
Og han sa til henne: Datter, vær frimodig! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot. Din tro har gjort deg frisk; gå i fred.
Jesus sa til henne: «Datter, vær oppmuntret. Din tro har frelst deg; gå i fred.»
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot. Din tro har gjort deg frisk; gå i fred.
Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
Then He said to her, "Daughter, your faith has healed you. Go in peace."
Da sa Jesus til henne: "Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred."
Men han sagde til hende: Vær frimodig, Datter! din Tro haver frelst dig, gak bort med Fred!
And he said unto her, Daughter, be of good comfort: thy faith hath made thee whole; go in peace.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot! Din tro har frelst deg; gå i fred.
And he said to her, Daughter, be of good comfort: your faith has made you whole; go in peace.
Han sa til henne: "Datter, vær ved godt mot. Din tro har frelst deg. Gå i fred."
Og han sa til henne, 'Fatt mot, datter, din tro har frelst deg, gå i fred.'
Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg; gå i fred.
Jesus sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
And{G1161} he said{G2036} unto her,{G846} Daughter,{G2364} {G2293} thy{G4675} faith{G4102} hath made{G4982} thee{G4571} whole;{G4982} go{G4198} in{G1519} peace.{G1515}
And{G1161} he said{G2036}{(G5627)} unto her{G846}, Daughter{G2364}, be of good comfort{G2293}{(G5720)}: thy{G4675} faith{G4102} hath made{G4982} thee{G4571} whole{G4982}{(G5758)}; go{G4198}{(G5737)} in{G1519} peace{G1515}.
And he sayde vnto hyr: Doughter be of good comforte Thy faith hath made the hoale goo in peace.
And he sayde vnto her: Doughter, be of good comforte, thy faith hath made the whole, go thy waye in peace.
And he said vnto her, Daughter, be of good comfort: thy faith hath saued thee: go in peace.)
And he sayde vnto her: Daughter, be of good comfort, thy fayth hath saued thee, go in peace.)
And he said unto her, ‹Daughter, be of good comfort: thy faith hath made thee whole; go in peace.›
He said to her, "Daughter, cheer up. Your faith has made you well. Go in peace."
and he said to her, `Take courage, daughter, thy faith hath saved thee, be going on to peace.'
And he said unto her, Daughter, thy faith hath made thee whole; go in peace.
And he said unto her, Daughter, thy faith hath made thee whole; go in peace.
And he said to her, Daughter, your faith has made you well; go in peace.
He said to her, "Daughter, cheer up. Your faith has made you well. Go in peace."
Then he said to her,“Daughter, your faith has made you well. Go in peace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Og han så seg rundt for å se henne som hadde gjort dette.
33 Men kvinnen, redd og skjelvende, og vel vitende om hva som hadde skjedd med henne, kom og falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34 Og han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg; gå i fred og vær frisk fra din plage.
35 Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogelederne som sa: Datteren din er død; hvorfor plager du mesteren ytterligere?
36 Så snart Jesus hørte de ordene som ble talt, sa han til synagogelederen: Frykt ikke, bare tro.
18 Mens han talte disse ting til dem, se, en viss hersker kom, og tilba ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
19 Og Jesus stod opp og fulgte ham, og hans disipler fulgte også med.
20 Og, se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kappen hans.
21 For hun sa ved seg selv: «Bare jeg får røre ved kappen hans, skal jeg bli frisk.»
22 Men Jesus snudde seg rundt, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter; din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble frisk fra den timen.
28 Da svarte Jesus og sa til henne: Å, kvinne, stor er din tro; la det skje med deg slik du vil. Og hennes datter ble helbredet fra den timen.
50 Og han sa til kvinnen: "Din tro har frelst deg; gå i fred."
49 Mens han ennå talte, kom en fra huset til lederen for synagogen og sa til ham, Din datter er død; plager ikke Mesteren.
50 Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa, Frykt ikke: tro bare, så skal hun bli helbredet.
51 Og da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn, unntatt Peter, Jakob og Johannes, og faren og moren til jenta.
52 Og alle gråt og sørget for henne: men han sa, Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
46 Og Jesus sa, Noen har berørt meg; for jeg har kjent at kraft har uttrettet seg fra meg.
47 Og da kvinnen så at hun ikke var skjult, kom hun skjelvende frem, og falt ned for ham, og forklarte for ham foran hele folket, hvorfor hun hadde berørt ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
19 Og han sa til ham: Stå opp, gå din vei; din tro har frelst deg.
29 Og han sa til henne: «For dette svaret, gå; demonene er forsvunnet fra datteren din.»
30 Og da hun kom hjem, fant hun at demonene hadde gått ut, og datteren lå på sengen.
23 Og han ba ham sterkt og sa: Min lille datter ligger for døden; kom og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet, og hun skal leve.
24 Og Jesus dro med ham; og mye folk fulgte ham og trykket seg inn på ham.
26 og hadde lidd mye av mange leger, og utspent alt hun hadde, og hadde ikke fått noe bedre, men hadde fått det verre,
27 da hun hørte om Jesus, kom hun inn i folkemengden bakfra og rørte ved klærne hans.
28 For hun sa: Hvis jeg bare kan røre ved klærne hans, skal jeg bli helbredet.
29 Og straks ble kilden til blødningen hennes tørket opp; og hun kjente i kroppen sin at hun var helbredet fra sin plage.
30 Og Jesus, straks kjent i seg selv at kraften hadde gått ut fra ham, snudde seg i folkemengden og sa: Hvem rørte ved klærne mine?
41 Og se, det kom en mann ved navn Jairus, og han var en leder i synagogen: og han falt ned ved Jesu føtter og ba ham om å komme inn i huset sitt.
42 For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for å dø. Men mens han gikk, presset folket ham.
43 Og en kvinne som hadde blodtrykksproblemer i tolv år, som hadde brukt all sin livsinntekt på leger, men ikke kunne bli helbredet av noen,
44 kom bak ham og berørte kanten av kappen hans; og straks stoppet blødningen hennes.
42 Og Jesus sa til ham: Få ditt syn; din tro har frelst deg.
52 Og Jesus sa til ham: Gå din vei; din tro har frelst deg. Og straks fikk han synet tilbake og fulgte Jesus på veien.
50 Jesus sa til ham: "Gå din vei; sønnen din lever." Og mannen trodde på ordet som Jesus hadde sagt til ham, og han gikk sin vei.
13 Og Jesus sa til officeren, Gå din vei; og som du har trodd, så skal det skje for deg. Og hans tjener ble helbredet i samme time.
12 Da Jesus så henne, kalte han på henne og sa til henne: «Kvinne, du er fri fra din sykdom.»
13 Og han la hendene på henne; og straks ble hun gjort rett, og hun priste Gud.
25 For en viss kvinne, hvis unge datter hadde en uren ånd, hørte om ham, og kom og falt ned for føttene hans.
41 Og han tok jenta ved hånden og sa til henne: Talitha cumi; det betyr, jenta, jeg sier til deg, stå opp.
42 Og straks reiste jenta seg opp og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble ute av seg av stor undring.
22 Og se, en kvinne fra Kanaan kom ut fra de samme områdene og ropte til ham og sa: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn; datteren min plager ille av en ond ånd.
54 Og han kastet dem alle ut, og tok henne ved hånden og ropte og sa, Jente, stå opp.
55 Og hennes ånd kom tilbake, og hun sto straks opp: og han beordret at hun skulle få mat.
15 Og han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne; og hun sto op og tjenestegjorde for dem.
48 Og han sa til henne: "Dine synder er tilgitt."
25 Men da folket var blitt jettet ut, gikk han inn og tok henne ved hånden, og piken stod opp.
26 Og ryktet om dette gikk ut over hele den land.
38 Og han kom til huset til synagogelederen og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.
39 Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere denne uro og gråter? Jenta er ikke død, men hun sover.