Matteus 9:25
Men da folket var blitt jettet ut, gikk han inn og tok henne ved hånden, og piken stod opp.
Men da folket var blitt jettet ut, gikk han inn og tok henne ved hånden, og piken stod opp.
Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta sto opp.
Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
Men da folkemengden var blitt sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og piken reiste seg opp.
Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg opp.
Da mengden var sendt ut, gikk han inn og tok jenta i hånden, og hun reiste seg.
Men da folket var drevet ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg opp.
Da mengden var blitt jaget bort, gikk han inn og tok jenta ved hånden, og hun reiste seg.
Men da folket ble sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
Men da folkemengden ble fjernet, gikk han inn, tok piken i hånden, og hun sto opp.
Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok hennes hånd, og jenta reiste seg opp.
Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok hennes hånd, og jenta reiste seg opp.
Da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og jenta reiste seg opp.
After the crowd had been put outside, he went in and took the girl by the hand, and she got up.
Da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og piken reiste seg opp.
Men der Mængden var uddrevet, gik han ind og tog hende fat ved Haanden; da stod Pigen op.
But when the people were put forth, he went in, and took her by the hand, and the maid arose.
Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og jenta sto opp.
But when the people were put outside, he went in, and took her by the hand, and the girl arose.
Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg opp.
Men da mengden var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg.
Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne ved hånden, og jenta reiste seg.
Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og jenta reiste seg.
Assone as ye people were put forthe he went in and toke her by ye hond and the mayde arose.
But whan the people were put forth, he went in, and toke her by the honde, and the mayde arose.
And when the multitude were put foorth, hee went in and tooke her by the hande, and the maide arose.
But when the people were put foorth, he went in, and toke her by the hande, and the mayde arose.
But when the people were put forth, he went in, and took her by the hand, and the maid arose.
But when the crowd was put out, he entered in, took her by the hand, and the girl arose.
but, when the multitude was put forth, having gone in, he took hold of her hand, and the damsel arose,
But when the crowd was put forth, he entered in, and took her by the hand; and the damsel arose.
But when the crowd was put forth, he entered in, and took her by the hand; and the damsel arose.
But when the people were sent out, he went in and took her by the hand; and the girl got up.
But when the crowd was put out, he entered in, took her by the hand, and the girl arose.
But when the crowd had been forced outside, he went in and gently took her by the hand, and the girl got up.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49Mens han ennå talte, kom en fra huset til lederen for synagogen og sa til ham, Din datter er død; plager ikke Mesteren.
50Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa, Frykt ikke: tro bare, så skal hun bli helbredet.
51Og da han kom inn i huset, lot han ingen gå inn, unntatt Peter, Jakob og Johannes, og faren og moren til jenta.
52Og alle gråt og sørget for henne: men han sa, Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.
53Og de lo ad ham, fordi de visste at hun var død.
54Og han kastet dem alle ut, og tok henne ved hånden og ropte og sa, Jente, stå opp.
55Og hennes ånd kom tilbake, og hun sto straks opp: og han beordret at hun skulle få mat.
56Og foreldrene hennes ble forundret: men han befalte dem at de ikke skulle si til noen hva som var skjedd.
22Men Jesus snudde seg rundt, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter; din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble frisk fra den timen.
23Og da Jesus kom inn i herskerens hus, og så fløytisterne og folket som var i opprør,
24sa han til dem: «Gå bort, for piken er ikke død, men sover.» Og de lo av ham.
38Og han kom til huset til synagogelederen og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.
39Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere denne uro og gråter? Jenta er ikke død, men hun sover.
40Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han faren og moren til jenta, og de som var med ham, og gikk inn dit jenta lå.
41Og han tok jenta ved hånden og sa til henne: Talitha cumi; det betyr, jenta, jeg sier til deg, stå opp.
42Og straks reiste jenta seg opp og gikk; for hun var tolv år gammel. Og de ble ute av seg av stor undring.
43Og han påla dem strengt at ingen skulle vite om dette; og befalte at noe skulle gis henne å spise.
26Og ånden skrek og rev voldsomt i ham, og kom ut av ham. Han ble som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham ved hånden og løftet ham opp, og han reiste seg.
31Og han kom og tok henne ved hånden og løftet henne opp; og straks forlot feberen henne, og hun tjente dem.
18Mens han talte disse ting til dem, se, en viss hersker kom, og tilba ham og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
19Og Jesus stod opp og fulgte ham, og hans disipler fulgte også med.
14Og han gikk bort og rørte ved liket; og de som bar ham, stod stille. Og han sa: "Unge mann, jeg sier deg: Reis deg!"
15Og den døde satte seg opp og begynte å tale. Og han ga ham tilbake til sin mor.
26Og ryktet om dette gikk ut over hele den land.
15Og han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne; og hun sto op og tjenestegjorde for dem.
23Og han ba ham sterkt og sa: Min lille datter ligger for døden; kom og legg hendene dine på henne, så hun kan bli helbredet, og hun skal leve.
24Og Jesus dro med ham; og mye folk fulgte ham og trykket seg inn på ham.
40Men Peter sendte dem alle ut, og knelte ned og ba; og han snudde seg til kroppen og sa: Tabitha, reis deg. Og hun åpnet øynene sine; og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41Og han rakte henne hånden, løftet henne opp; og da han hadde kalt inn de hellige og enkene, viste han henne levende.
42For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for å dø. Men mens han gikk, presset folket ham.
38Og han reiste seg fra synagogen og gikk inn i Simons hus. Og svigermoren til Simon var rammet av høy feber; og de bad ham for henne.
39Og han sto over henne og talte til feberen; og den forlot henne; og straks reiste hun seg opp og tjente dem.
7Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.
13Og han la hendene på henne; og straks ble hun gjort rett, og hun priste Gud.
43Og da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lazarus, kom ut!
44Og han som var død, kom ut, bundet hender og føtter med likklær; og ansiktet hans var bundet med et svetteduk. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå.
25Og straks reiste han seg foran dem, tok opp det han lå på og gikk hjemmens, og priste Gud.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogelederne som sa: Datteren din er død; hvorfor plager du mesteren ytterligere?
11'Jeg sier deg: Reis deg, ta opp sengen din og gå hjem.'
12Og straks reiste han seg, tok opp sengen, og gikk ut foran dem alle, slik at de alle ble forundret og priste Gud og sa: 'Vi har aldri sett noe lignende.'
47Og da kvinnen så at hun ikke var skjult, kom hun skjelvende frem, og falt ned for ham, og forklarte for ham foran hele folket, hvorfor hun hadde berørt ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
27da hun hørte om Jesus, kom hun inn i folkemengden bakfra og rørte ved klærne hans.
28For hun sa: Hvis jeg bare kan røre ved klærne hans, skal jeg bli helbredet.
29Og straks ble kilden til blødningen hennes tørket opp; og hun kjente i kroppen sin at hun var helbredet fra sin plage.
29Så snart hun hørte dette, spratt hun opp og kom til ham.
8Jesus sa til ham: Reis deg, ta opp sengen din og gå.
11Det skjedde deretter at han dro inn i en by som heter Nain; og mange av disiplene hans gikk med ham, og en stor folkemengde.
31Da jødene som var med henne i huset, og trøstet henne, så at Maria stod brått opp og gikk ut, fulgte de etter henne, og sa: Hun går til graven for å gråte der.
7Og han stod opp og dro hjem.