Markus 9:26
Og ånden skrek og rev voldsomt i ham, og kom ut av ham. Han ble som død, så mange sa: Han er død.
Og ånden skrek og rev voldsomt i ham, og kom ut av ham. Han ble som død, så mange sa: Han er død.
Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
Da skrek den høyt, slet voldsomt i ham og fór ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
Da skrek den og rev hardt i ham og fór ut, og han ble som død, så mange sa: "Han er død."
Og den ropte med høy røst og slet ham voldsomt, og gikk ut; og han ble som død, så mange sa: Han er død.
Og ånden skrek, og angrep ham voldsomt og kom ut av ham; og han var som om han var død; så mange sa: Han er død.
Den skrek høyt, rev og slet i gutten og for ut. Han ble som død, slik at mange sa: Han er død.
Da skrek den og rev kraftig i ham og fór ut; og han ble som en død, så mange sa: Han er død.
Da skrek den, rev og slet i gutten og forlot ham. Gutten lå som død, slik at mange sa: Han er død.
Den skrek og rev ham voldsomt og kom ut; gutten ble som død, slik at mange sa: Han er død.
Ånden skrek, rev ham voldsomt, og forlot ham; han så ut som død, og mange sa: «Han er død.»
Ånden skrek og slet hardt i gutten før den for ut, og han lå som død, så mange sa: «Han er død!»
Ånden skrek og slet hardt i gutten før den for ut, og han lå som død, så mange sa: «Han er død!»
Ånden skrek, og rev og slet i gutten før den fór ut. Gutten ble liggende som livløs, slik at mange sa: «Han er død.»
The spirit cried out, convulsed him violently, and came out. The boy looked so much like a corpse that many said, 'He is dead.'
Da skrek og rev ånden hardt i ham og forlot ham. Gutten ble liggende som død, så mange sa: Han er død.
Da skreg den og sled ham saare og foer ud; og han blev ligesom død, saa at Mange sagde: Han er død.
And the spirit cried, and rent him sore, and came out of him: and he was as one dead; insomuch that many said, He is dead.
Ånden skrek og ristet ham voldsomt og dro ut av ham. Gutten lå som død, så mange sa: Han er død.
And the spirit cried out, convulsed him greatly, and came out of him; and he was as one dead, so that many said, He is dead.
Ånden skrek og ristet gutten kraftig, og kom ut av ham. Gutten ble liggende som død, slik at de fleste sa: "Han er død."
Da skrek ånden, rystet gutten kraftig og kom ut. Han ble liggende som død, så mange sa at han var død.
Ånden skrek og rev i ham voldsomt og kom ut; barnet lå som dødt, slik at mange sa: Han er død.
Og etter å ha ropt og revet voldsomt i ham, dro ånden ut. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
And{G2532} having cried{G2896} out, and{G2532} torn{G4682} him{G846} much,{G4183} he came out:{G1831} and{G2532} the boy became{G1096} as{G5616} one dead;{G3498} insomuch that{G5620} the more{G4183} part said,{G3754} He is dead.{G599}
And{G2532} the spirit cried{G2896}{(G5660)}, and{G2532} rent{G4682}{(G5660)} him{G846} sore{G4183}, and came out of him{G1831}{(G5627)}: and{G2532} he was{G1096}{(G5633)} as{G5616} one dead{G3498}; insomuch{G5620} that{G3754} many{G4183} said{G3004}{(G5721)}, He is dead{G599}{(G5627)}.
And the sprete cryed and rent him sore and came out: And he was as one that had bene deed in so moche yt many sayde he is deed.
And he cried, and rent him sore, and departed. And he was as though he had bene deed, in so moch that many sayde: he is deed.
Then the spirit cried, and rent him sore, and came out, and he was as one dead, in so much that many said, He is dead.
And the spirite, when he had cryed and rent him sore, came out of hym: and he was as one that had ben dead, insomuch that many sayde, he is dead.
And [the spirit] cried, and rent him sore, and came out of him: and he was as one dead; insomuch that many said, He is dead.
Having cried out, and convulsed greatly, it came out of him. The boy became like one dead; so much that most of them said, "He is dead."
and having cried, and rent him much, it came forth, and he became as dead, so that many said that he was dead,
And having cried out, and torn him much, he came out: and `the boy' became as one dead; insomuch that the more part said, He is dead.
And having cried out, and torn him much, he came out: and [the boy] became as one dead; insomuch that the more part said, He is dead.
And after crying out and shaking him violently, it came out: and the child became like one dead; so that most of them said, He is dead.
Having cried out, and convulsed greatly, it came out of him. The boy became like one dead; so much that most of them said, "He is dead."
It shrieked, threw him into terrible convulsions, and came out. The boy looked so much like a corpse that many said,“He is dead!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38 Og se, en mann i mengden ropte ut og sa: Mester, jeg ber deg, se på min sønn; for han er min eneste sønn.
39 Og se, en ånd tar ham, og han skriker plutselig; og han kaster ham ned så han skummer, og han sliter ham hardt så han knapt kan slippe unna.
40 Og jeg ba dine disipler om å drive ham ut, men de kunne ikke.
24 Og straks ropte barnets far og sa med tårer: Jeg tror, Herre; hjelp min vantro!
25 Da Jesus så at folket strømmet til, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå aldri mer inn i ham!
25 Og Jesus irettesatte ham og sa: Ti still, og kom ut av ham.
26 Og den urene ånd rev og skrek med høy røst og fór ut av ham.
27 Og de ble alle forundret, så de spurte seg imellom: Hva er dette? Hva er denne nye lære? For med makt gir han til og med de urene ånder ordre, og de adlyder ham.
16 Og han spurte de skriftlærde: Hva er det dere diskuterer med dem?
17 Og en fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en ånd som gjør ham stum.
18 Og hvor som helst den tar ham, river den ham, og han skummer og skjærer tenner, og blir stiv. Og jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de kunne ikke.
19 Han svarte ham og sa: Å, vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!
20 Og de førte ham til ham. Og når han så ham, rev straks ånden i ham, og han falt til jorden og rullet seg skummende.
21 Og han spurte hans far: Hvor lenge har han hatt det slik? Og han svarte: Fra barndommen.
22 Og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men om du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.
42 Og mens han kom, kastet den onde ånd ham ned, og lot ham ligge. Men Jesus befalte den urene ånd og helbredet gutten og ga ham tilbake til sin far.
27 Men Jesus tok ham ved hånden og løftet ham opp, og han reiste seg.
28 Og da han var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
27 Og da han steg ut på land, møtte ham en mann fra byen som hadde vært demonbesatt i lang tid, og som ikke hadde klær, og ikke bodde i noe hus, men i gravene.
28 Da han så Jesus, ropte han ut, og kastet seg ned for ham, og med høy stemme sa, Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds sønn? Jeg ber deg, plåg meg ikke.
29 For han hadde befalt den urene ånd å gå ut av mannen. For den hadde ofte grepet ham; og han ble bundet med lenker og fotjern; og han brøt bandene, og ble drevet av djevelen ut i ørkenen.
30 Og Jesus spurte ham og sa, Hva er ditt navn? Og han svarte, Legion; for mange demoner hadde gått inn i ham.
7 Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, Den Høyeste? Jeg ber deg ved Gud, plage meg ikke.
8 For han sa til ham: Kom ut av mannen, du urene ånd.
35 Og Jesus talte til ham og sa: «Tyst! Kom ut av ham!» Og da djevelen kastet ham midt i blant dem, kom han ut av ham og gjorde ham ikke noe skade.
36 Og alle ble forskrekket og talte med hverandre og sa: «Hva er dette for et ord! For med autoritet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut.»
18 Og Jesus irettesatte djevelen; og den forlot ham, og gutten ble helbredet fra den stunden.
23 Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd; og han ropte,
14 Og han drev ut en djevel, som var stum. Og det skjedde, da djevelen var ute, talte den stumme; og folket undret seg.
32 Og da de gikk ut, se, bragte de til ham en stum mann som var besatt av en demon.
33 Og da demonene ble drevet ut, begynte den stumme å tale; og folkemengden undret seg, og sa: «Aldri har det blitt sett slik i Israel!»
11 Og de uren åndene, når de så ham, falt ned for ham og ropte og sa: Du er Guds Sønn.
33 Og i synagogen var det en mann med en uren ånd, og han skrek med høy røst,
14 Og da de kom til folkemengden, kom en viss mann til ham og falt på kne for ham og sa:
15 Herre, ha medynk med sønnen min, for han lider av månesyke og plages hardt; for han faller ofte i ilden og ofte i vannet.
28 Og da han kom til den andre siden, til landet til gerasenerne, møtte to besatte ham som kom ut av gravene, svært ville, så ingen kunne passere forbi den veien.
41 Og også onde ånder kom ut av mange, som skrek og sa: «Du er Kristus, Guds Sønn!» Og han irettesatte dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
22 Da ble det brakt til ham en besatt, blind og stum mann, og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
2 Og da han gikk ut av skipet, møtte straks en mann fra gravene ham, som hadde en uren ånd.
3 Han bodde blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
4 For han var ofte bundet med fotjern og lenker, og lenkene hadde han revet over, og fotjernene knust; ingen kunne temme ham.
5 Og alltid, natt og dag, var han i fjellene og blant gravene og skrek, og skadet seg selv med steiner.
38 Og han kom til huset til synagogelederen og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.
39 Og da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor lager dere denne uro og gråter? Jenta er ikke død, men hun sover.
15 Og den døde satte seg opp og begynte å tale. Og han ga ham tilbake til sin mor.
48 Og mange irettesatte ham så han skulle tie; men han ropte mye mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg.
36 De som også hadde sett det, fortalte dem hvordan han som var demonbesatt ble helbredet.
25 Men da folket var blitt jettet ut, gikk han inn og tok henne ved hånden, og piken stod opp.
39 Og de som gikk foran, irettesatte ham, for at han skulle tie; men han ropte enda mer: Du Davids sønn, vær nådig mot meg.
15 Og de kom til Jesus, og så ham som var besatt av en ond ånd, som hadde legionen, sittende, kledd og i riktig sinn; og de ble redde.