Markus 10:18
Og Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Og Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, Gud.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.
Jesus svarte: "Hvorfor kaller du meg god? Ingen er helt god, unntatt én: Gud."
Og Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Det finnes bare én som er god, det er Gud.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Jesus svarte: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Jesus sa til ham: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, bare én, nemlig Gud.'
Jesus svarte: 'Hvorfor kaller du meg god? Det er kun én, nemlig Gud, som er god.'
Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Jesus replied, 'Why do you call me good? No one is good except God alone.'
Jesus svarte: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Men Jesus sagde til dem: Hvi kalder du mig god? Ingen er god, uden Een, nemlig Gud.
And Jesus said unto him, Why callest thou me good? there is none good but one, that is, God.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Det er ingen god uten én, nemlig Gud.
And Jesus said to him, Why do you call me good? No one is good but one, that is, God.
Jesus sa til ham: "Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god unntatt én—Gud.
Og Jesus sa til ham: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én – Gud;
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én, og det er Gud.
Iesus sayde to him: why callest thou me good? There is no ma good but one which is God.
But Iesus saide vnto him: Why callest thou me good? There is no man good, but God onely,
Iesus sayde to him, Why callest thou me good? there is none good but one, euen God.
Iesus sayde vnto hym: Why callest thou me good? There is no man good but one, which is God.
And Jesus said unto him, ‹Why callest thou me good?› [there is] ‹none good but one,› [that is], ‹God.›
Jesus said to him, "Why do you call me good? No one is good except one-- God.
And Jesus said to him, `Why me dost thou call good? no one `is' good except One -- God;
And Jesus said unto him, Why callest thou me good? none is good save one, `even' God.
And Jesus said unto him, Why callest thou me good? none is good save one, [even] God.
And Jesus said to him, Why do you say I am good? no one is good but one, and that is God.
Jesus said to him, "Why do you call me good? No one is good except one--God.
Jesus said to him,“Why do you call me good? No one is good except God alone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Og en viss hersker spurte ham og sa: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
19Og Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én, det er Gud.
20Du kjenner budene: Du skal ikke begå hor; du skal ikke drepe; du skal ikke stjele; du skal ikke bære falsk vitnesbyrd; hedre din far og din mor.
21Og han sa: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung av.
22Da Jesus hørte dette, sa han til ham: En ting mangler for deg: Selg alt det du har, og gi til de fattige, og du skal få skatt i himmelen; og kom, følg meg.
16Og, se, en kom og sa til ham: Gode mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?
17Og han sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud; men hvis du vil gå inn i livet, hold budene.
18Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke drepe, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke bære falskt vitnesbyrd.
19Ær din far og din mor; og du skal elske din neste som deg selv.
20Den unge mannen sa til ham: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung; hva mangler jeg ennå?
21Jesus sa til ham: Hvis du vil være fullkommen, gå og selg det du har og gi til de fattige, så skal du ha skatt i himmelen; og kom og følge meg.
17Og da han gikk ut på veien, kom en som sprang bort til ham, falt på kne foran ham og spurte: Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
31Og det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Det er ikke noe annet bud som er større enn disse.
32Og skriftlærde sa til ham: Godt, Mester, du har sagt sannheten; for det er én Gud, og det er ingen annen enn han.
19Du kjenner budene: Du skal ikke begå ekteskapsbrudd, du skal ikke myrde, du skal ikke stjele, du skal ikke bære falskt vitnesbyrd, du skal ikke svindle, ære din far og din mor.
20Og han svarte og sa til ham: Mester, alt dette har jeg holdt siden jeg var ung.
21Da Jesus så på ham, elsket han ham og sa til ham: Én ting mangler deg: Gå bort, selg hva du eier, og gi til de fattige, så skal du få skatt i himmelen. Kom, ta opp korset og følg meg.
28Og en av skriftlærde kom til ham og, da han hørte dem diskutere, og innså at han hadde svart dem godt, spurte ham: Hvilken er den første av alle budene?
29Og Jesus svarte ham: Den første av alle budene er: Hør, Israel; Herren vår Gud er én Herre:
34Og da Jesus så at han svarte fornuftig, sa han til ham: Du er ikke langt fra Guds rike. Og ingen våget deretter å spørre ham noe.
10Som det er skrevet: Det er ingen rettferdig, ikke en eneste.
11Det er ikke noen som forstår, ikke noen som søker Gud.
36Mester, hvilken er den store bud i loven?
37Jesus sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn.
28Og Thomas svarte og sa til ham: "Min Herre og min Gud."
46Og hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre, og gjør ikke de tingene jeg sier?
28Og han sa til ham: Du har svart riktig; gjør dette, så skal du leve.
29Men han, som ville rettferdiggjøre seg selv, sa til Jesus: Og hvem er min neste?
25Og se, en viss lovkyndig sto opp og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
26Han sa til ham: Hva er skrevet i loven? Hvordan leser du?
9Og kall ingen av dere far på jorden; for en er deres Far, den som er i himmelen.
10Og vær heller ikke kalt lærere; for en er deres Lærer, selv Kristus.
36Han svarte og sa: Hvem er han, Herre, slik at jeg kan tro på ham?
37Og Jesus sa til ham: Du har både sett ham, og det er han som taler til deg.
7'Hvorfor taler denne mannen slik? Han spotter Gud. Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?'
15Er det ikke lovlig for meg å gjøre hva jeg vil med mitt? Er ditt øye ondt, fordi jeg er god?
36sier dere om ham som Faderen har helliget og sendt inn i verden: Du blasfemer; fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
33Jødene svarte ham og sa: For et godt verk steiner vi deg ikke, men for blasfemi; og fordi du, som er et menneske, gjør deg selv til Gud.
14Men han sa til ham: Menneske, hvem har gjort meg til dommer eller skifter over dere?
34Jesus svarte ham: Si du dette av deg selv, eller sa andre det til deg om meg?
8Og Jesus svarte og sa til ham: «Gå bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Du skal tilbe Herren din Gud, og bare ham skal du tjene.»
20Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa: Guds Kristus.
17Og Jesus svarte og sa til dem: Gi Cæsar det som tilhører Cæsar, og Gud det som tilhører Gud. Og de undret seg over ham.
26Og de som hørte dette, sa: Hvem kan da bli frelst?
39Da svarte noen av skriftlærde og sa: Mester, du har sagt godt.
13Dere kaller meg Mester og Herre, og dere sier rett; for jeg er det.
26Og de ble veldig forferdet og sa blant seg selv: Hvem kan da bli frelst?