Matteus 26:74
Da begynte han å banne og sverge og si: Jeg kjenner ikke mannen. Og straks gol hanen.
Da begynte han å banne og sverge og si: Jeg kjenner ikke mannen. Og straks gol hanen.
Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen.
Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen.
Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen.
Da begynte han å forbande seg og sverge, og sa: «Jeg kjenner ikke mannen.» Og straks gol hanen.
Da begynte han å banne og sverge: Jeg kjenner ikke mannen. Og straks galer hønen.
Da begynte han å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det mennesket. Og straks gol hanen.
Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke mannen. Og straks gol hanen.
Da begynte han å forbanne og sverge: "Jeg kjenner ikke mannen!" Og straks gol hanen.
Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen.
Da begynte han å banne og sverge: 'Jeg kjenner ikke denne mannen!' Med det galte straks hanokken.
Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen.
Da begynte han å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke den mannen!» Straks gol hanen.
Then Peter began to call down curses and swore to them, "I do not know the man!" Immediately, a rooster crowed.
Da begynte han å forbanne og sverge: «Jeg kjenner ikke det mennesket!» Og straks gol hanen.
Da begyndte han at forbande sig og sværge: Jeg kjender ikke det Menneske. Og strax goel Hanen.
Then began he to curse and to swear, saying, I know not the man. And immediately the cock crew.
Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke mannen! Og straks gol hanen.
Then he began to curse and to swear, saying, I do not know the man. And immediately the rooster crowed.
Da begynte han å forbanne og sverge: "Jeg kjenner ikke mannen!" Umiddelbart gol hanen.
Da begynte han å banne og sverge: 'Jeg kjenner ikke den mannen.' Og straks gol hanen.
Da begynte han å banne og sverge: Jeg kjenner ikke mannen. Og straks gol hanen.
Da begynte han å forbanne seg og sverge: «Jeg kjenner ikke mannen.» Med det samme gol hanen.
Then beganne he to course and to sweare that he knewe not the man. And immedyatly the cocke krewe.
Then begane he to curse and to sweare: I knowe not the man. And immediatly the cock crew.
Then began hee to curse himselfe, and to sweare, saying, I knowe not the man; immediately the cocke crewe.
Then began he to curse, & to sweare, that he knewe not the man. And immediatly the Cocke crewe.
Then began he to curse and to swear, [saying], I know not the man. And immediately the cock crew.
Then he began to curse and to swear, "I don't know the man!" Immediately the rooster crowed.
Then began he to anathematise, and to swear -- `I have not known the man;' and immediately did a cock crow,
Then began he to curse and to swear, I know not the man. And straightway the cock crew.
Then began he to curse and to swear, I know not the man. And straightway the cock crew.
Then with curses and oaths he said, I have no knowledge of the man. And straight away there came the cry of a cock.
Then he began to curse and to swear, "I don't know the man!" Immediately the rooster crowed.
At that he began to curse, and he swore with an oath,“I do not know the man!” At that moment a rooster crowed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
54Så tok de ham og førte ham inn til prestens hus. Og Peter fulgte etter på lang avstand.
55Og da de hadde tent et bål midt i hallen, og satt seg ned sammen, satte Peter seg blant dem.
56Men en viss tjenestepike så ham mens han satt ved bålet, og så på ham og sa: Denne mannen var også med ham.
57Og han fornektet ham og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58Og etter en liten stund så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Jeg er ikke.
59Og omtrent en time senere bekreftet en annen med selvsikkerhet og sa: Sannlig, denne mannen var også med ham; for han er galileer.
60Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og idet han enda talte, galer hane.
61Og Herren snudde seg og så på Peter. Og Peter husket Herren sitt ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hane galer, skal du fornekte meg tre ganger.
62Og Peter gikk ut og gråt bittert.
66Og mens Peter var nedenfor i gården, kom en av tjenestepikene til den høye presten.
67Og da hun så Peter som varmet seg, så hun på ham og sa: Også du var med Jesus fra Nasaret.
68Men han nektet og sa: Jeg vet ikke, og jeg forstår ikke hva du sier. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.
69Og en tjenestepike så ham igjen og begynte å si til dem som sto der: Dette er en av dem.
70Og han fornektet det igjen. Og litt senere sa de som sto der til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er galileer, og måten du snakker på, stemmer overens med det.
71Men han begynte å forbande seg og svare svært: Jeg kjenner ikke denne mannen som dere snakker om.
72Og den andre gangen gol hanen. Og Peter kom i hu nåden som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og da han tenkte på det, gråt han.
75Og Peter husket Jesu ord, som sa til ham: Før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
25Og Simon Peter stod og varmet seg. De sa derfor til ham: Er du ikke også en av hans disipler? Han benektet det og sa: Jeg er ikke.
26En av tjenerne til øverstepresten, som var slektning til han hvis øre Peter hadde kappet av, sa: Såg jeg ikke deg i hagen med ham?
27Peter benektet deretter igjen; og straks beholden gol.
32Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke skal svikte; og når du er omvendt, styrk dine brødre.
33Og han sa til ham: Herre, jeg er klar til å gå med deg, både i fengsel og til døden.
34Og han sa: Jeg forteller deg, Peter, hane skal ikke galer denne dagen før du tre ganger fornektet at du kjenner meg.
69Men Peter satt utenfor i palasset; og en tjenestepike kom til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.
70Men han nektet for dem alle og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om.
71Og da han gikk ut til porten, så en annen pike ham og sa til dem som var der: Denne mannen var også med Jesus fra Nasaret.
72Og nok en gang nektet han med ed og sa: Jeg kjenner ikke mannen.
73Og etter en liten stund kom de som stod der bort til Peter og sa: Sannelig, også du er en av dem; for talen din avslører deg.
32Men etter at jeg er oppstått, vil jeg gå foran dere til Galilea.
33Peter svarte og sa til ham: Om alle blir anstøtt på grunn av deg, vil jeg aldri bli anstøtt.
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I natt, før hanekjøret, vil du fornekte meg tre ganger.
35Peter sa til ham: Om jeg så skulle dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Også de andre disiplene sa det samme.
29Men Peter sa til ham: Om alle blir forskrekket, vil jeg ikke bli det.
30Og Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg, i kveld, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
31Men han talte ennå mer bestemt: Om det så skulle bli slik at jeg måtte dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg på noe som helst vis. Og på samme måte sa de alle.
37Peter sa til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for din skyld.
38Jesus svarte ham: Vil du gi ditt liv for min skyld? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Han skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.
16Men Peter sto utenfor ved døren. Da gikk den andre disippel, som var kjent av øverstepresten, ut og snakket med døren og førte inn Peter.
17Da sa jenten som holdt døren til Peter: Er ikke du også en av denne mannens disipler? Han sa: Jeg er ikke.
32Og han talte åpent dette ordet. Og Peter tok ham til seg og begynte å irettesette ham.
58Men Peter fulgte ham på avstand, helt til yppersteprestens palass, og gikk inn og satte seg blant tjenerne for å se slutten.
50Og de forlot ham alle og flyktet.
40Og han kom til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: Kan dere ikke våke med meg en time?
37Og han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?
33Men hvem som helst som fornekter meg for mennesker, ham vil jeg også fornekte for min Far som er i himmelen.
22Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette skal ikke skje deg.
67Da spyttet de i ansiktet hans og slo ham; og andre slo ham med håndflatene sine,
45Da kom han til disiplene sine og sa til dem: Sov nå og hvil dere: se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.
56Men alt dette skjedde for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt. Da forlot alle disiplene ham og flyktet.
66Og så snart det ble dag, samlet folkets eldste, og de høyeste prestene og de skriftlærde seg og førte ham inn i sitt råd og sa,