Romerbrevet 3:5
Men hvis vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig som bringer hevn? (Jeg taler som et menneske)
Men hvis vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig som bringer hevn? (Jeg taler som et menneske)
Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som utøver straff? (jeg taler menneskelig)
Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
Men hvis vår urett gjør Guds rettferdighet tydeligere, hva skal vi da si? Er ikke Gud urettferdig når han fører vrede? (Jeg taler her som et menneske.)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han straffer? (Jeg snakker menneskelig.)
Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi si da? Er Gud urettferdig når han viser vrede? — Jeg taler på menneskelig vis. —
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? (Jeg taler menneskelig)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han utøser sin vrede? (Jeg taler på menneskelig vis.)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig når han tar hevn? (Jeg taler som et menneske)
Men om vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig som tar hevn? (Jeg taler som et menneske)
Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han viser vrede? (Jeg taler menneskelig.)
Men hvis vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han viser vrede? (Jeg taler menneskelig.)
Men dersom vår urettferdighet stadfester Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar harm komme? (Jeg taler på menneskelig vis)
But if our unrighteousness highlights the righteousness of God, what shall we say? Is God unjust for bringing His wrath on us? (I am speaking in human terms.)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig når han bringer vrede over oss? (Jeg taler menneskelig.)
Men dersom vor Uretfærdighed beviser Guds Retfærdighed, hvad ville vi da sige? mon Gud er uretfærdig, at han fører Vreden over os? — Jeg taler efter menneskelig Viis. —
But if our unrighteousness commend the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who taketh vengeance? (I speak as a man)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig når han tar hevn? (Jeg taler som et menneske)
But if our unrighteousness highlights the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who inflicts wrath? (I speak as a man)
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? Jeg taler på menneskelig vis.
Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han utøser sin vrede? (Jeg taler på menneskelig vis)
Men hvis vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler som et menneske.)
Men hvis Guds rettferdighet støttes av vår urett, hva skal vi si da? Er det galt av Gud å bli sint (som noen kanskje sier)?
But if our righteousness commendeth the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who visiteth with wrath? (I speak after the manner of men.)
But if our unrighteousness commend the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who taketh vengeance?(I speak as a man)
Yf oure vnrightewesnes make the rightewesnes of God more excellent: what shall we saye? Is God vnrighteous which taketh vengeauce? I speake after the maner of me.
But yf it be so, that oure vnrighteousnes prayseth ye righteousnes of God, what shal we saye? Is God then vnrighteous, that he is angrie therfore? (I speake thus after the maner off men)
Now if our vnrighteousnes comend the righteousnes of God, what shal we say? Is God vnrighteous which punisheth? (I speake as a man.)
But yf our vnrighteousnes setteth foorth the righteousnes of God, what shall we saye? Is God vnryghteous which taketh vengeaunce? I speake after the maner of men,
But if our unrighteousness commend the righteousness of God, what shall we say? [Is] God unrighteous who taketh vengeance? (I speak as a man)
But if our unrighteousness commends the righteousness of God, what will we say? Is God unrighteous who inflicts wrath? I speak like men do.
And, if our unrighteousness God's righteousness doth establish, what shall we say? is God unrighteous who is inflicting the wrath? (after the manner of a man I speak)
But if our righteousness commendeth the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who visiteth with wrath? (I speak after the manner of men.)
But if our righteousness commendeth the righteousness of God, what shall we say? Is God unrighteous who visiteth with wrath? (I speak after the manner of men.)
But if the righteousness of God is supported by our wrongdoing what is to be said? is it wrong for God to be angry (as men may say)?
But if our unrighteousness commends the righteousness of God, what will we say? Is God unrighteous who inflicts wrath? I speak like men do.
But if our unrighteousness demonstrates the righteousness of God, what shall we say? The God who inflicts wrath is not unrighteous, is he?(I am speaking in human terms.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Gud forby! For hvordan skal da Gud dømme verden?
7For hvis Guds sannhet har mer overvunnet gjennom mitt løgn for hans ære, hvorfor blir jeg da også dømt som synder?
8Og ikke heller, (som vi blir baktalt, og som noen bekrefter at vi sier,) La oss gjøre ondt, så godt kan komme? Deres dom er rettferdig.
9Hva så? Er vi bedre enn dem? Nei, slett ikke; for vi har allerede bevist at både jøder og hedninger er alle under synd;
10Som det er skrevet: Det er ingen rettferdig, ikke en eneste.
14Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Gud forby!
3For hva om noen ikke trodde? Skal deres vantro gjøre Guds tro uten kraft?
4Gud forby! La Gud være sann, men hvert menneske en løgner; som det står skrevet: For at du må bli rettferdiggjort i dine ord, og seire når du blir dømt.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet fra tro til tro; slik som det er skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
18For Guds vrede åpenbares fra himmelen mot all ugudlighet og urettferdighet hos mennesker, som holder på sannheten i urettferdighet;
1Derfor er du uunnskyldelig, du menneske, uansett hvem du er som dømmer; for i den samme grad du dømmer en annen, dømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
2Men vi er sikre på at Guds dom er i samsvar med sannheten mot dem som begår slike ting.
3Og tror du, menneske, som dømmer dem som gjør slike ting og gjør de samme selv, at du skal unnslippe Guds dom?
4Eller forakter du rikdommen av hans godhet og tålmodighet og langmodighet; uten å vite at Guds godhet fører deg til omvendelse?
5Men etter din hardhet og impenitente hjerte samler du opp vrede til deg selv mot vredens dag og åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
6som vil gi hver enkelt etter hans gjerninger:
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, selv også blir funnet å være syndere, er da Kristus en syndtjener? Det må aldri skje.
26For å erklære, sier jeg, i denne tiden hans rettferdighet: at han kan være rettferdig, og rettferdiggjøre den som tror på Jesus.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, selv rettferdigheten av tro.
20For menneskets sinne fører ikke til Guds rettferdighet.
5Som er et tydelig bevis på Guds rettferdige dom, for at dere kan bli ansett som verdige for Guds rike, for hvilket dere også lider:
6Ettersom det er en rettferdig ting hos Gud å gjengjelde trengsel mot dem som plager dere;
33Hvem skal anklage Guds utvalgte? Det er Gud som rettferdiggjør.
5Men til den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir hans tro regnet til rettferdighet.
6Like som David også beskriver velsignelsen over mennesket, som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger,
8Men til dem som er stridbare og ikke adlyder sannheten, men adlyder urettferdighet, vrede og harme,
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, så nåden kan bli større?
3For de er ukjente med Guds rettferdighet, og de prøver å etablere sin egen rettferdighet, og har ikke underlagt seg Guds rettferdighet.
9For hvis tjenesten for dom er herlighet, så overgår tjenesten for rettferdighet i herlighet.
18Derfor, som ved én mans overtredelse kom dommen over alle mennesker til fordømmelse; slik kom også ved én mans rettferdighet gaven til alle mennesker som gir liv.
21For han som ikke kjente synd, gjorde han til synd for oss; for at vi skulle bli Guds rettferdighet i ham.
15Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Langt ifra.
19I kjære, hevn ikke dere selv, men gi plass til vreden; for det står skrevet: Hevn tilhører meg; jeg vil gjengjelde, sier Herren.
18Og hvis den rettferdige knapt blir frelst, hvor skal da den ugudelige og synderen bli funnet?
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
30For vi vet ham som har sagt: Hämnd tilhører meg, jeg vil gjengjelde, sier Herren. Og igjen: Herren skal dømme sitt folk.
16Og ikke som det var ved én som syndet, er gaven; for dommen kom på grunn av én til fordømmelse, men gaven kom på grunn av mange overtredelser til rettferdiggjørelse.
19Du vil da si til meg: Hvorfor finner han da fortsatt feil? For hvem står imot hans vilje?