Romerbrevet 4:2
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For ble Abraham rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort gjennom gjerninger, så har han noe å skryte av; men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, kunne han rose seg; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han grunn til ros, men ikke overfor Gud.
For dersom Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For om Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, da har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved sine gjerninger, ville han hatt grunn til å prise seg selv – men ikke for Gud.
For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For dersom Abraham var blitt rettferdiggjort ved gjerninger, da hadde han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about—but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
Thi dersom Abraham blev retfærdiggjort ved Gjerninger, haver han Ros, men ikke for Gud.
For if Abraham were justified by works, he hath whereof to glory; but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort av gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
For if Abraham was justified by works, he has reason to boast; but not before God.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble erklært rettferdig ved gjerninger, har han noe å rose seg av – men ikke overfor Gud.
For om Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke overfor Gud.
For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud.
If Abraham were iustified by dedes the hath he wherin to reioyce: but not with god.
This we saye: Yf Abraham were made righteous thorow workes, then hath he wherin to reioyse, but not before God.
For if Abraham were iustified by workes, he hath wherein to reioyce, but not with God.
For if Abraham were iustified by workes, the hath he wherein to boaste, but not before God.
For if Abraham were justified by works, he hath [whereof] to glory; but not before God.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about, but not toward God.
for if Abraham by works was declared righteous, he hath to boast -- but not before god;
For if Abraham was justified by works, he hath whereof to glory; but not toward God.
For if Abraham was justified by works, he hath whereof to glory; but not toward God.
For if Abraham got righteousness by works, he has reason for pride; but not before God.
For if Abraham was justified by works, he has something to boast about, but not toward God.
For if Abraham was declared righteous by works, he has something to boast about– but not before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Hva sier skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
4Nå er belønningen til den som arbeider ikke regnet som nåde, men som en gjeld.
5Men til den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir hans tro regnet til rettferdighet.
6Like som David også beskriver velsignelsen over mennesket, som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger,
1Hva skal vi da si om Abraham, vår far, som gjelder kjødet? Hva har han funnet?
20Men vil du forstå, du tomme menneske, at tro uten gjerninger er død?
21Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22Ser du ikke at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullendt ved gjerningene?
23Og skriften ble oppfylt som sier: 'Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet'; og han ble kalt Guds venn.
24Dere ser da at en mann blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke bare ved tro.
25Slik var også Rahab, prostituerte, ikke rettferdiggjort ved gjerninger, da hun tok imot budbringere og sendte dem ut en annen vei?
5Han som gir dere Ånden, og virker under blant dere, gjør han det ved lovens gjerninger, eller ved å høre troen?
6Akkurat som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Dere må derfor vite at de som er av tro, de er Abrahams barn.
8Og Skriften, som forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, forkynte på forhånd evangeliet for Abraham, idet den sa: «I deg skal alle folkeslag bli velsignet.»
9Så de som er av tro, blir velsignet sammen med den troende Abraham.
9Kommer da denne velsignelsen bare over de omskårede, eller også over de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet til Abraham som rettferdighet.
10Hvordan ble den så regnet? Var det da han var omskåret, eller da han var uomskåret? Ikke i omskjæring, men i uomskåret tilstand.
11Og han mottok omskjæringens tegn, et segl av rettferdigheten til den tro han hadde, mens han ennå var uomskåret; for at han skulle være far til alle de som tror, selv om de ikke er omskåret; for at rettferdighet også kunne bli tilregnet dem.
12Og far til omskjæringen, ikke bare til dem som er omskåret, men også til dem som følger i troens fotspor til vår far Abraham, som han hadde mens han var uomskåret.
13For løftet om at han skulle være arving til verden, ble ikke gitt Abraham eller hans etterkommere gjennom loven, men gjennom rettferdighet av tro.
14For hvis de som er av loven er arvinger, da gjøres troen uten nytte, og løftet gjør ingen effekt.
15For loven arbeider frem vrede; for hvor det ikke er lov, er det heller ingen overtramp.
16Derfor er det av tro, for at det skal være ved nåde; så løftet kan være sikkert for alle etterkommere; ikke bare til dem som er av loven, men også til dem som er av troen til Abraham; som er far til oss alle.
17Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far til mange nasjoner,) for hans ansikt, han som han trodde, selv Gud, som gir liv til de døde, og kaller det som ikke er, som om det var.
20Han vaklet ikke ved Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i troen, og ga Gud ære.
21Og han var fullt overbevist om at det han hadde lovet, var han også i stand til å utføre.
22Derfor ble det regnet ham til rettferdighet.
23Nå ble det ikke skrevet bare for hans skyld, at det ble regnet ham;
9Ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.
26For å erklære, sier jeg, i denne tiden hans rettferdighet: at han kan være rettferdig, og rettferdiggjøre den som tror på Jesus.
27Hvor er da skrytet? Det er utelukket. Ved hvilken lov? Lovens? Nei, men ved troens lov.
28Derfor konkluderer vi at et menneske blir rettferdiggjort ved tro uten lovens gjerninger.
16viter at en mann ikke blir rettferdiggjort av lovens gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus, vi har også trodd på Jesus Kristus, for at vi skal bli rettferdiggjort av troen på Kristus, og ikke av lovens gjerninger; for ved lovens gjerninger skal ingen kjød bli rettferdiggjort.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, selv også blir funnet å være syndere, er da Kristus en syndtjener? Det må aldri skje.
11Men at ingen blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er åpenbart; for «den rettferdige skal leve av tro.»
6Og hvis det er ved nåde, er det ikke mer av gjerninger, ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke mer nåde, ellers er gjerningen ikke mer gjerning.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, selv rettferdigheten av tro.
20Derfor skal ingen kjøtt bli rettferdiggjort for hans ansikt ved lovens gjerninger; for ved loven er kunnskap om synd.
18For hvis arv er av loven, er det ikke lenger av løftet; men Gud gav det til Abraham ved løftet.
13For ikke hørerne av loven er rettferdige for Gud, men de som gjør lovens gjerninger skal rettferdiggjøres.
29for at ikke noe kjøtt skal rose seg for hans ansikt.
31for at, slik som det er skrevet: Den som roser seg, la ham rose seg i Herren.
21Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For hvis en lov hadde vært gitt som kunne gi liv, ville rettferdigheten virkelig ha vært av loven.
1Derfor, siden vi er rettferdiggjort ved tro, har vi fred med Gud gjennom vår Herre Jesus Kristus.
17For i det åpenbares Guds rettferdighet fra tro til tro; slik som det er skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
9Og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, som er av loven, men den som er gjennom troen på Kristus, rettferdigheten fra Gud på grunn av tro.
4Men la hver mann prøve sitt eget arbeid, så skal han glede seg i seg selv alene, og ikke i en annen.