Galaterne 3:18
For hvis arv er av loven, er det ikke lenger av løftet; men Gud gav det til Abraham ved løftet.
For hvis arv er av loven, er det ikke lenger av løftet; men Gud gav det til Abraham ved løftet.
For er arven av loven, er den ikke lenger av løfte; men Gud ga den til Abraham ved et løfte.
For er arven av lov, er den ikke lenger av løfte; men til Abraham har Gud gitt den ved et løfte.
For kommer arven av loven, da kommer den ikke lenger av løftet; men Gud har gitt den til Abraham ved et løfte.
For hvis arven kom gjennom loven, så ville ikke den lenger komme gjennom løftet; men Gud ga Abraham arven gjennom løftet.
For hvis arv kommer av loven, er det ikke lenger av løfte; men Gud ga det til Abraham ved løfte.
For hvis arven er av loven, er den ikke lenger ved løftet; men Gud ga den til Abraham ved løftet.
For hvis arven er av loven, er den ikke lenger av løftet: men Gud ga den til Abraham ved løftet.
Hvis arven kom av loven, kommer den ikke lenger av løftet, men Gud gav den til Abraham ved et løfte.
Hvis arven er ved loven, er den ikke lenger av løfte, men Gud har gitt den til Abraham ved et løfte.
For if the inheritance depends on the law, then it no longer depends on the promise; but God gave it to Abraham through a promise.
For hvis arvingen kom via loven, ville den ikke være et løfte lenger; men Gud overlot den til Abraham gjennom sitt løfte.
For hvis arven beror på loven, hviler den ikke lenger på løfte; men det var ved løfte Gud gav den til Abraham.
For hvis arven beror på loven, hviler den ikke lenger på løfte; men det var ved løfte Gud gav den til Abraham.
For er arven av loven, er den ikke lenger av løftet, men Gud ga Abraham den ved løfte.
For dersom arven er av loven, er den ikke lenger av løftet. Men Gud gav den til Abraham ved løfte.
Thi er Arven ved Loven, da er den ikke mere ved Forjættelsen; men Gud skjenkede Abraham den ved Forjættelsen.
For if the inheritance be of the law, it is no more of promise: but God ve it to Abraham by promise.
For hvis arven kom ved loven, kommer den ikke lenger ved et løfte. Men Gud ga den til Abraham ved et løfte.
For if the inheritance is of the law, it is no longer of promise, but God gave it to Abraham by promise.
Hvis arven er av loven, er den ikke lenger av løfte; men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
For hvis arven var av loven, er den ikke mer av løftet, men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
For hvis arven kommer av loven, kommer den ikke av løfte. Men Gud har gitt den til Abraham ved løfte.
For hvis arven er ved loven, er den ikke lenger av løftet, men Gud ga det til Abraham ved et løfte.
For{G1063} if{G1487} the inheritance{G2817} is of{G1537} the law,{G3551} it is no more{G3765} of{G1537} promise:{G1860} but{G1161} God{G2316} hath granted{G5483} it to Abraham{G11} by{G1223} promise.{G1860}
For{G1063} if{G1487} the inheritance{G2817} be of{G1537} the law{G3551}, it is no more{G3765} of{G1537} promise{G1860}: but{G1161} God{G2316} gave{G5483}{(G5766)} it to Abraham{G11} by{G1223} promise{G1860}.
For yf the inheritaunce come of the lawe it cometh not of promes. But God gave it vnto Abraham by promes.
For yf the enheritaunce be gotten by the lawe, then is it not geuen by promes. But God gaue it frely vnto Abraham by promes.
For if the inheritance be of the Lawe, it is no more by the promise, but God gaue it freely vnto Abraham by promise.
For yf the inheritauce be of the lawe, then not nowe of promise: But God gaue it vnto Abraham by promise.
For if the inheritance [be] of the law, [it is] no more of promise: but God gave [it] to Abraham by promise.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise; but God has granted it to Abraham by promise.
for if by law `be' the inheritance, `it is' no more by promise, but to Abraham through promise did God grant `it'.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise: but God hath granted it to Abraham by promise.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise: but God hath granted it to Abraham by promise.
Because if the heritage is by the law, it is no longer dependent on the word of God; but God gave it to Abraham by his word.
For if the inheritance is of the law, it is no more of promise; but God has granted it to Abraham by promise.
For if the inheritance is based on the law, it is no longer based on the promise, but God graciously gave it to Abraham through the promise.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 For at Abrahams velsignelse skulle komme over hedningene ved Jesus Kristus, og at vi skulle motta lovnaden om Ånden ved tro.
15 Brødre, jeg taler etter menneskelig vis; selv om det bare er en menneskelig pakt, så hvis den er bekreftet, kan ingen annulere eller legge noe til.
16 Nå er løftene gitt til Abraham og hans etterkommere. Han sier ikke: «Og til etterkommerne,» som om det var flere, men som om det var én: «Og til ditt avkom,» som er Kristus.
17 Og dette sier jeg: Den pakt som ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke annulleres av loven som kom etter, fire hundre og tretti år etter; slik at den ikke kan gjøre løftet til intet.
21 Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For hvis en lov hadde vært gitt som kunne gi liv, ville rettferdigheten virkelig ha vært av loven.
22 Men Skriften har stengt alle under synd, for at løftet om troen på Jesus Kristus skulle bli gitt til dem som tror.
23 Men før troen kom, ble vi holdt under loven, innelåst til den tro som skulle bli åpenbart senere.
24 Slik at loven ble vår veileder til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro.
13 For løftet om at han skulle være arving til verden, ble ikke gitt Abraham eller hans etterkommere gjennom loven, men gjennom rettferdighet av tro.
14 For hvis de som er av loven er arvinger, da gjøres troen uten nytte, og løftet gjør ingen effekt.
15 For loven arbeider frem vrede; for hvor det ikke er lov, er det heller ingen overtramp.
16 Derfor er det av tro, for at det skal være ved nåde; så løftet kan være sikkert for alle etterkommere; ikke bare til dem som er av loven, men også til dem som er av troen til Abraham; som er far til oss alle.
19 Hvorfor da loven? Den ble lagt til på grunn av overtredelser, inntil det frø skulle komme, til hvem løftet var gitt; og den ble pålagt av engler ved en formidler.
29 Og hvis dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams etterkommere, og arvinger ifølge løftet.
5 Han som gir dere Ånden, og virker under blant dere, gjør han det ved lovens gjerninger, eller ved å høre troen?
6 Akkurat som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7 Dere må derfor vite at de som er av tro, de er Abrahams barn.
8 Og Skriften, som forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, forkynte på forhånd evangeliet for Abraham, idet den sa: «I deg skal alle folkeslag bli velsignet.»
9 Så de som er av tro, blir velsignet sammen med den troende Abraham.
10 For alle som er av lovens gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: «Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står skrevet i lovens bok for å gjøre det.»
11 Men at ingen blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er åpenbart; for «den rettferdige skal leve av tro.»
12 Og loven er ikke av tro; men den som gjør dem, skal leve i dem.
13 For når Gud ga sitt løfte til Abraham, fordi han ikke kunne sverge ved noe større, sverget han ved seg selv,
1 Hva skal vi da si om Abraham, vår far, som gjelder kjødet? Hva har han funnet?
2 For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
3 Hva sier skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
27 Hvor er da skrytet? Det er utelukket. Ved hvilken lov? Lovens? Nei, men ved troens lov.
28 Derfor konkluderer vi at et menneske blir rettferdiggjort ved tro uten lovens gjerninger.
17 Ved tro, da Abraham ble prøvd, ofret han Isak: og han som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn,
18 til hvem det ble sagt: 'I Isak skal ditt avkom kalles.'
22 For det står skrevet at Abraham hadde to sønner, den ene av en slavekvinne, og den andre av en fri kvinne.
23 Men han som var av slavekvinnen, ble født etter kjødet; men han som var av den frie kvinnen, ble født gjennom løftet.
5 Og han ga ham ingen arv i det, ikke engang så mye som å sette foten på; men han lovet å gi det til ham til besittelse og til hans etterkommere etter ham, da han enda ikke hadde noen sønn.
31 Opphever vi da loven ved tro? Gud forby! Men vi stadfester loven.
6 Men han som ikke er regnet blant dem, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
8 Det vil si, de som er kjødelige barn, de er ikke Guds barn: men løftets barn blir regnet som ætt.
9 For dette er løftets ord: På denne tid vil jeg komme, og Sara skal få en sønn.
2 Det vil jeg bare lære av dere: Mottok dere Ånden ved lovens gjerninger, eller ved å høre troen?
28 Nå, mine brødre, er vi, som Isaac, barn av løftet.
17 I dette vil Gud, som vil vise sine arvinger til løftet en uforanderlig råd, bekreftet det med en ed:
20 Derfor skal ingen kjøtt bli rettferdiggjort for hans ansikt ved lovens gjerninger; for ved loven er kunnskap om synd.
25 Dere er profetenes barn, og av den pakt som Gud inngikk med våre fedre, da han sa til Abraham: 'Og i ditt avkom skal alle slekter på jorden bli velsignet.'
16 viter at en mann ikke blir rettferdiggjort av lovens gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus, vi har også trodd på Jesus Kristus, for at vi skal bli rettferdiggjort av troen på Kristus, og ikke av lovens gjerninger; for ved lovens gjerninger skal ingen kjød bli rettferdiggjort.