Romerbrevet 11:6
Og hvis det er ved nåde, er det ikke mer av gjerninger, ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke mer nåde, ellers er gjerningen ikke mer gjerning.
Og hvis det er ved nåde, er det ikke mer av gjerninger, ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke mer nåde, ellers er gjerningen ikke mer gjerning.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger av nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Og er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
Er det derimot av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger – ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde – ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville ikke nåden lenger være nåde. Og hvis det kommer av gjerninger, er det ikke lenger nåde; for da er ikke gjerningen lenger en gjerning.
Hvis det er av nåde, så er det ikke lenger basert på gjerninger; hvis ikke, ville ikke nåden lenger være nåde. Men hvis det derimot er basert på gjerninger, så er det ikke lenger nåde; for ellers ville ikke gjerningen lenger være en gjerning.
Er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger, for da ville nåden ikke lenger være nåde; men er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
Men er det av nåde, da er det ikke mer av gjerninger, ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men er det av gjerninger, da er det ikke lenger nåde, ellers blir gjerning ikke lenger gjerning.
Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
Men er det av nåde, da er det ikke på grunn av gjerninger, ellers er nåden ikke lenger nåde. Men er det på grunn av gjerninger, da er det ikke lenger nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Om det er ved nåde, er det ikke lenger basert på gjerninger; for ellers ville ikke nåden være nåde. Men om det er basert på gjerninger, er det heller ikke nåde, for da er arbeidet bare arbeid.
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde. Men dersom det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde. Ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
Men dersom det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger. Ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, da er det ikke lenger nåde; ellers skulle gjerningen ikke lenger være gjerning.
And if by grace, then it is no longer based on works; otherwise grace would no longer be grace.
Og hvis det er ved nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være en gjerning.
Men er det af Naade, da er det ikke mere af Gjerninger, ellers bliver Naaden ikke mere Naade; men er det af Gjerninger, da er det ikke mere Naade, ellers er Gjerningen ikke mere Gjerning.
And if by grace, then is it no more of works: otherwise grace is no more grace. But if it be of works, then is it no more grace: otherwise work is no more work.
Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; for da ville ikke nåde være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; for da ville gjerningen ikke være gjerning.
And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
Og hvis det er av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerning ikke lenger gjerning.
og hvis det er av nåde, er det ikke lenger ved gjerninger, ellers ville ikke nåden lenger være nåde; og hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde, ellers ville gjerningen ikke lenger være gjerning.
Er det nåde, er det ikke av gjerninger. Ellers ville nåden ikke være nåde.
Men er det av nåde, er det ikke lenger ved gjerninger; ellers ville nåde ikke være nåde.
Yf it be of grace the is it not of workes. For then were grace no moare grace. Yf it be of workes then is it no moare grace. For then were deservyng no lenger deservynge.
Yf it be done of grace, the is it not of deseruynge: els were grace no grace. But yf it be of deseruynge, then is grace nothinge: els were deseruynge no deseruynge.
And if it be of grace, it is no more of workes: or els were grace no more grace: but if it be of workes, it is no more grace: or els were worke no more worke.
If it be of grace, then is it not nowe of workes: For the grace is no more grace. But yf it be of workes, then is it nowe no grace: For then worke is no more worke.
And if by grace, then [is it] no more of works: otherwise grace is no more grace. But if [it be] of works, then is it no more grace: otherwise work is no more work.
And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
and if by grace, no more of works, otherwise the grace becometh no more grace; and if of works, it is no more grace, otherwise the work is no more work.
But if it is by grace, it is no more of works: otherwise grace is no more grace.
But if it is by grace, it is no more of works: otherwise grace is no more grace.
But if it is of grace, then it is no longer of works: or grace would not be grace.
And if by grace, then it is no longer of works; otherwise grace is no longer grace. But if it is of works, it is no longer grace; otherwise work is no longer work.
And if it is by grace, it is no longer by works, otherwise grace would no longer be grace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8For av nåde er dere frelst ved tro; og dette ikke av dere selv; det er Guds gave.
9Ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.
5Slik er det også i denne tiden: Det finnes en rest ifølge nådevalg.
4Nå er belønningen til den som arbeider ikke regnet som nåde, men som en gjeld.
5Men til den som ikke arbeider, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir hans tro regnet til rettferdighet.
6Like som David også beskriver velsignelsen over mennesket, som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger,
7Hva så? Israel har ikke oppnådd det de søkte etter; men utvelgelsen har oppnådd det, og resten ble forblindet.
4Kristus har blitt uten virkning for dere, dere som blir rettferdiggjort ved loven; dere har falt bort fra nåden.
2For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av; men ikke for Gud.
14For synden skal ikke herske over dere; for dere er ikke under loven, men under nåden.
15Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Langt ifra.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er; og hans nåde som ble gitt meg, var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn dem alle; likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
14Hva skal vi da si? Er det urettferdighet hos Gud? Gud forby!
15For han sier til Moses: Jeg vil ha barmhjertighet med den jeg vil ha barmhjertighet med, og jeg vil ha medfølelse med den jeg vil ha medfølelse med.
16Så er det altså ikke av den som vil, eller av den som løper, men av Gud som viser barmhjertighet.
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, så nåden kan bli større?
16viter at en mann ikke blir rettferdiggjort av lovens gjerninger, men ved troen på Jesus Kristus, vi har også trodd på Jesus Kristus, for at vi skal bli rettferdiggjort av troen på Kristus, og ikke av lovens gjerninger; for ved lovens gjerninger skal ingen kjød bli rettferdiggjort.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, selv også blir funnet å være syndere, er da Kristus en syndtjener? Det må aldri skje.
21Jeg forkaster ikke Guds nåde; for hvis rettferdighet kommer ved loven, da er Kristus død forgjeves.
27Hvor er da skrytet? Det er utelukket. Ved hvilken lov? Lovens? Nei, men ved troens lov.
28Derfor konkluderer vi at et menneske blir rettferdiggjort ved tro uten lovens gjerninger.
15Men ikke som overtredelsen, så heller ikke gaven; for dersom gjennom én mans overtredelse mange døde, da mye mer er Guds nåde og gaven ved nåde, som kommer av én mann, Jesus Kristus, blitt overflødig for mange.
1Vi, som er arbeidere sammen med ham, ber dere også om ikke å ta Guds nåde forgjeves.
14For hvis de som er av loven er arvinger, da gjøres troen uten nytte, og løftet gjør ingen effekt.
15For loven arbeider frem vrede; for hvor det ikke er lov, er det heller ingen overtramp.
11Men at ingen blir rettferdiggjort ved loven for Gud, er åpenbart; for «den rettferdige skal leve av tro.»
30For hvis jeg deltar i nåden, hvorfor blir jeg da baktalt for det jeg takker for?
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, selv rettferdigheten av tro.
31Men Israel, som søkte etter loven om rettferdighet, har ikke nådd loven om rettferdighet.
11For barna var ikke ennå født, verken hadde gjort noe godt eller ondt, for at Guds hensikt med utvelgelse skulle stå fast, ikke av gjerninger, men av ham som kaller;)
24Og de blir rettferdiggjort som en gave ved hans nåde, gjennom forløsningen i Kristus Jesus.
29For Guds gaver og kall er uten anger.
30For slik dere i gamle dager ikke trodde på Gud, men nå har fått nåde gjennom deres vantro;
31Slik har også disse nå ikke trodd, for at de gjennom deres nåde også skal få nåde.
17Slik er også troen, hvis den ikke har gjerninger, er den død i seg selv.
11Jeg sier da: Har de snublet for at de skulle falle? Det må være umulig! Men heller ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å vekke dem til jalousi.
12Hvis deres fall er verdens rikdom, og deres tap rikdom for hedningene; hvor mye mer deres fylde?
15For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal da deres mottakelse være, om ikke liv fra de døde?
6Ikke som om Guds ord har falt bort. For de er ikke alle Israel, som er av Israel:
5Han som gir dere Ånden, og virker under blant dere, gjør han det ved lovens gjerninger, eller ved å høre troen?
22Se derfor på Guds godhet og straff: På dem som falt, straff; men mot deg, godhet, hvis du fortsetter i hans godhet; ellers vil også du bli avskåret.
5ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men i henhold til hans barmhjertighet, frelste han oss, ved badet av gjenfødelse og fornyelse av Den Hellige Ånd;
20Dessuten kom loven inn for at overtredelsen skulle bli mer fremtredende. Men der hvor synden ble mer, ble nåden enda mer overflødig.
20Derfor skal ingen kjøtt bli rettferdiggjort for hans ansikt ved lovens gjerninger; for ved loven er kunnskap om synd.
6Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere til Kristi nåde, til et annet evangelium:
9Hva så? Er vi bedre enn dem? Nei, slett ikke; for vi har allerede bevist at både jøder og hedninger er alle under synd;
11For Guds nåde som gir frelse, har åpenbart seg for alle mennesker,
17Og hvis noen av greinene ble brutt av, og du, som er et vill oliventre, ble innpodet blant dem og fikk del i roten og fedme fra oliven treet,
24Dere ser da at en mann blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke bare ved tro.
21Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For hvis en lov hadde vært gitt som kunne gi liv, ville rettferdigheten virkelig ha vært av loven.