1 Samuelsbok 14:28

Norsk oversettelse av ASV1901

Da sa en mann blant folket: Din far la folket under en streng ed og sa: Forbannet være den som spiser noe i dag. Folket var svake.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 14:24 : 24 Men Israels menn var bekymret den dagen, for Saul hadde lagt en ed på folket og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender. Så ingen av folket smakte mat.
  • 1 Sam 14:43 : 43 Da sa Saul til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Og Jonatan fortalte ham: Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden, og se, jeg må dø.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    29Jonatan sa: Min far har brakt uhell over landet. Se, hvordan mine øyne har blitt lysere fordi jeg smakte litt av denne honningen.

    30Hvor mye mer dersom folket hadde spist fritt i dag av byttet fra fiendene sine som de fant? Nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.

    31De slo filisterne den dagen fra Mikmas til Ajalon, og folket var veldig svake.

    32Folket kastet seg over byttet, tok sauer, okser og kalver, slaktet dem på bakken, og folket spiste med blodet.

    33Da ble det sagt til Saul: Se, folket synder mot Herren ved å spise med blodet. Han sa: Dere har sveket! Rull en stor stein til meg i dag.

    34Saul sa: Spred dere blant folket og si til dem: Bring hver mann sin okse, og hver mann sin sau, og slakt dem her og spis, og synd ikke mot Herren ved å spise med blodet. Hver mann brakte da sin okse med den natten og slaktet dem der.

  • 83%

    24Men Israels menn var bekymret den dagen, for Saul hadde lagt en ed på folket og sagt: Forbannet er den som spiser noe før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender. Så ingen av folket smakte mat.

    25Hele folket kom inn i skogen, og det var honning på bakken.

    26Da folket kom inn i skogen, så de honningen dryppet, men ingen tok hånd mot munnen sin, for folket fryktet eden.

    27Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far la folket under eden. Derfor rakte han ut enden av staven han hadde i hånden sin og dyppet den i honningkaken, og hans øyne ble lysere.

  • 76%

    43Da sa Saul til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Og Jonatan fortalte ham: Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden, og se, jeg må dø.

    44Saul sa: Gud gjøre så og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.

    45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø? Han som har brakt denne store frelsen i Israel? Det være langt fra det! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har virket med Gud i dag. Folket fridde Jonatan, så han ikke døde.

  • 75%

    34Så reiste Jonatan seg i brennende sinne fra bordet og spiste ikke på den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde gjort ham skam.

    35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den avtalte tiden med David, og en liten gutt var med ham.

  • 35Hele folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget: «Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer også, om jeg smaker mat eller noe annet før solen går ned.»

  • 73%

    38Saul sa: Kom hit, alle folkelederne, og få vite og se hvilken synd som er begått i dag.

    39For, så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, skal han dø. Men blant folket var det ingen som svarte ham.

    40Da sa han til hele Israel: Vær dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden. Men han sa det ikke til faren sin.

  • 29og honning, smør, sauer og oster fra buskapen, til David og folket som var med ham, for å spise. For de sa: Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.

  • 71%

    27Men neste dag etter nymånen, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?

    28Jonatan svarte Saul: David ba meg om lov til å dra til Betlehem.

    29Han sa: La meg dra, jeg ber deg, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg gå, så jeg kan se mine brødre. Derfor er han ikke kommet til kongens bord.

    30Da ble Saul sint på Jonatan og sa til ham: Du din opprørske kvinnes sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?

  • 70%

    9Jonatan sa: Det kommer ikke på tale; hvis jeg får vite at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?

    10David spurte Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?

  • 70%

    22Så jeg ber deg, lytt også til din tjenestekvinne, og la meg få sette fram et stykke brød for deg; spis, så du får styrke når du går din vei.

    23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men hans tjenere, sammen med kvinnen, insisterte, og han lyttet til dem. Så han reiste seg opp fra jorden og satte seg på senga.

    24Kvinnen hadde en fetet kalv i huset, og hun skyndte seg å slakte den; hun tok mel, knadde det og bakte usyret brød.

    25Hun bar det fram for Saul og hans tjenere, og de spiste. Så reiste de seg og dro av sted den natten.

  • 20Da falt Saul straks fullstendig til jorden og var meget redd for ordene fra Samuel. Det var ingen styrke igjen i ham, for han hadde ikke spist brød hele dagen og natten.

  • 32Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han bli drept? Hva har han gjort?

  • 9Han tok honningen i hendene, og mens han gikk, spiste han av den. Han kom til sin far og mor og gav dem, og de spiste, men han fortalte dem ikke at han hadde tatt honningen fra løvens kropp.

  • 22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på stedet hvor han sa til deg, Spis ikke brød, og drikk ikke vann, skal ikke ditt legeme komme til dine forfedres grav.

  • 13Og Saul sa til ham: Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?

  • 12Mennene i garnisonen ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi lære dere en ting eller to. Jonatan sa til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.

  • 68%

    2Jonatan svarte ham: Det er ikke slik; du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe stort eller lite uten å fortelle det til meg; hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.

    3David sverget og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet. Men så sant Herren lever og du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden.

  • 55slik at han ikke vil gi noen av kjøttet til sine barn som han spiser, fordi han ikke har noe igjen, i beleiringen og i den trengsel som fiendene dine påfører deg i alle dine portrier.

  • 18Og si til folket: Hellige dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Jehovas ører og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? For det var godt for oss i Egypt. Derfor vil Jehova gi dere kjøtt, og dere skal spise.

  • 12De gav ham også et stykke fikenkake og to drueklaser. Når han hadde spist, kom kraften tilbake til ham, for han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.

  • 3Jesus svarte dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham?

  • 12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israel, fordi de var falt for sverdet.

  • 21Hebreerne som tidligere var med filisterne og hadde gått opp med dem til leiren, vendte også for å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uomskårne. Kanskje vil Herren handle for oss, for ingenting hindrer Herren fra å frelse, enten med mange eller få.

  • 17Saul sa til folket som var med ham: Tell nå, og se hvem som har forlatt oss. Da de hadde talt, var Jonatan og våpenbæreren hans borte.