1 Samuelsbok 4:13
Da han kom, satt Eli på stol ved veikanten og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli på stol ved veikanten og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom dit, satt Eli på en stol ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, brast hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom for å melde det i byen, brøt hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Mannen kom for å melde det i byen, og hele byen satte i et skrik.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Mannen kom til byen og fortalte nyheten, og hele byen brøt ut i klagerop.
Da han kom, satt Eli på en stol ved siden av veien og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Og da han kom, satt Eli på en stol ved veien og så ut, for hjertet hans skalv for pakten med Gud. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen for å fortelle nyheten, satte hele byen i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien med blikket rettet mot veien, for hans hjerte banket av angst for Guds ark. Da mannen kom for å fortelle det i byen, begynte hele byen å skrike.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, så han at Eli satt ved veikanten og holdt vakt, for hans hjerte var tungt for Guds paktark. Da mannen kom inn i byen og fortalte nyheten, lød det et felles rop gjennom hele byen.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, satt Eli på stolen ved siden av veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Mannen kom inn for å fortelle det i byen, og hele byen klaget høyt.
When he arrived, Eli was sitting on his seat by the side of the road, watching, for his heart trembled for the Ark of God. When the man entered the city to report the news, the entire city cried out.
Da han ankom, satt Eli på stolen ved veien og så for å speide, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Og han kom, og see, Eli sad paa en Stol ved Siden af Veien og saae sig om, thi hans Hjerte var forskrækket for Guds Ark; og der Manden kom til at forkynde det i Staden, da skreg den ganske Stad.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veien og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
And when he came, behold, Eli sat upon a seat by the roadside watching, for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city and told it, all the city cried out.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på setet sitt ved veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli ved veien på stolen sin og stirret, for hans hjerte skalv for Guds ark. Mannen kom og fortalte hva som hadde skjedd, og hele byen klaget.
Da han kom, satt Eli ved veien og speidet, og i sitt hjerte fryktet han for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og brakte nyheten, brøt det ut et stort rop.
And whan he came in, Heli sat vpon the seate, that he mighte loke towarde the waye: for his herte was fearfull aboute ye Arke of God. And whan the man came in to the cite, he tolde it forth: and all the cite cried.
And when hee came, loe, Eli sate vpon a seate by the wayside, wayting: for his heart feared for the Arke of God and when the man came into the citie to tell it, all the citie cried out.
And when he came, lo, Eli sat vpon a stoole by the way side, wayting: for his heart feared for the arke of God. And when the man came into the citie, and tolde it, all the citie cryed.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told [it], all the city cried out.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
and he cometh in, and lo, Eli is sitting on the throne by the side of the way, watching, for his heart hath been trembling for the ark of God, and the man hath come in to declare `it' in the city, and all the city crieth out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, Eli was seated by the wayside watching: and in his heart was fear for the ark of God. And when the man came into the town and gave the news, there was a great outcry.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
When he arrived in Shiloh, Eli was sitting in his chair on the lookout by the side of the road, for he was very worried about the ark of God. As the man entered the city to give his report, the whole city cried out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Eli hørte skriket og sa: "Hva betyr dette larmet?" Mannen skyndte seg og fortalte Eli.
15Eli var nittini år gammel, og øynene hans var blitt svake, så han ikke kunne se.
16Mannen sa til Eli: "Jeg er han som kom fra hæren, og i dag har jeg flyktet fra slaget." Eli spurte: "Hva har skjedd, min sønn?"
17Budbringeren svarte: "Israel har flyktet for filisterne, det har også vært et stort mannefall blant folket. Dine to sønner, Hofni og Pinehas, er også døde, og Guds ark er tatt."
18Da han nevnte Guds ark, falt Eli bakover fra stolen ved porten. Hans nakke brakk, og han døde, for han var en gammel og tung mann. Han hadde dømt Israel i førti år.
19Hans svigerdatter, Pinehas' kone, var gravid og nær fødsel. Da hun hørte nyheten om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og ektemann var døde, fødte hun, for fødselsriene kom over henne.
11Guds ark ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, ble drept.
12En mann fra Benjamin løp fra hæren og kom til Sjilo samme dag, med klærne flerret og jord på hodet.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: "Hvorfor har Herren slått oss i dag foran filisterne? La oss hente Herrens paktsark fra Sjilo, slik at den kan komme blant oss og redde oss fra fiendens hånd."
4Så sendte folket bud til Sjilo og hentet derfra Herrens, hærskarenes Guds, paktsark, som troner over kjerubene. Elis to sønner, Hofni og Pinehas, var der med Guds paktsark.
5Da Herrens paktsark kom til leiren, jublet hele Israel med høy røst, og jorden dirret.
6Da filisterne hørte jubelropet, spurte de: "Hva betyr denne store jubeltonen i hebreernes leir?" Og de fikk vite at Herrens ark var kommet til leiren.
7Filisterne ble redde og sa: "Gud er kommet til leiren! Ve oss! For slike ting har aldri skjedd før.
4Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende imot ham og sa: Kommer du med fred?
4Budbringerne kom til Gibea, der Saul bodde, og sa disse ordene til folket. Da løftet hele folket sin røst og gråt.
5Saul kom fra marken bak oksene, og han sa: Hva er det folk gråter for? De fortalte ham da ordene fra mennene i Jabesj.
13Folket i Bet-Semes holdt på å høste korn i dalen. Da de så opp og så arken, gledet de seg over den.
15Samuel ble liggende til det ble morgen, og åpnet dørene til Herrens hus. Men Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.
16Da kalte Eli på Samuel og sa: Samuel, min sønn! Og han svarte: Her er jeg!
2Det skjedde på den tiden, da Eli lå på sitt sted (nå var øynene hans blitt så svake at han ikke kunne se),
3og Guds lampe ennå ikke hadde sluknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der hvor Guds ark var;
7Da mennene i Asdod så hva som skjedde, sa de: Guds ark for Israel skal ikke bli hos oss, for hans hånd er tung mot oss og vår gud Dagon.
8De sendte derfor bud og samlet alle filisternes fyrster og sa: Hva skal vi gjøre med Guds ark for Israel? De svarte: La Guds ark for Israel flyttes til Gat. Og de flyttet Guds ark til Gat.
9Men etter at de hadde flyttet den, var Jehovas hånd mot byen og forårsaket en stor forvirring. Han slo byens folk, både små og store, og svulster brøt ut på dem.
10Så sendte de Guds ark til Ekron. Da Guds ark kom til Ekron, ropte ekronittene: De har flyttet Guds ark for Israel til oss for å drepe oss og vårt folk.
11De sendte bud og samlet alle filisternes fyrster og sa: Send bort Guds ark for Israel, og la den vende tilbake til sitt sted, så den ikke dreper oss og vårt folk. For en dødbringende forvirring hadde omfavnet hele byen; Guds hånd var svært tung der.
12De som ikke døde, ble rammet av svulster, og byens skrik nådde opp til himmelen.
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere finne ham, før han går opp til haugstedet for å spise; for folket spiser ikke før han kommer, fordi han velsigner offeret; deretter spiser de innbudne. Gå opp, for nå vil dere finne ham.
14De gikk opp til byen; og da de var på vei inn, kom Samuel mot dem for å gå opp til haugstedet.
24Da kom også Sadok, og alle levittene med ham, og de bar Guds paktsark, og de satte ned Guds ark. Og Abiatar gikk opp, inntil alle folket hadde gått ut av byen.
4Alle Israels eldste kom, og levittene løftet opp arken.
18Saul sa til Ahia: Bring hit Guds ark. På den tiden var Guds ark med Israels barn.
27Og det kom en Guds mann til Eli og sa til ham: Så sier Herren: Har jeg åpenbart meg for din fars hus da de var i Egypt som treller for farao?
17Han løftet blikket og så den reisende mannen i byens gate, og den gamle mannen sa: Hvor drar du, og hvor kommer du fra?
3Denne mannen dro hvert år fra byen sin opp for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Der var Eli sine sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.
21Hun kalte barnet Ikabod og sa: "Æren er borte fra Israel;" fordi Guds ark var tatt, og på grunn av hennes svigerfar og ektemann.
22Hun sa: "Æren er borte fra Israel, for Guds ark er tatt."
9Og se om den går oppover langs sin egen grense til Bet-Semes. Da har han gjort denne store ondskapen mot oss. Men hvis ikke, så skal vi vite at det ikke var hans hånd som slo oss, men det hendte ved en tilfeldighet.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å støtte arken, for oksene snublet.
10Da kom Herren og sto der, og ropte som de andre ganger: Samuel, Samuel! Da sa Samuel: Tal, for din tjener hører.
22Nå var Eli svært gammel; og han hadde hørt alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til møteteltet.
23Og han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører om deres onde gjerninger fra hele folket.
12David ble redd for Gud den dagen og sa: «Hvordan skal jeg få Herrens ark til meg?»
21Og de sendte budbringere til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filistrene har brakt tilbake Herrens ark; kom ned og hent den opp til dere.
25Vaktmannen ropte og meldte det til kongen. Kongen sa, Hvis han er alene, bærer han budskap. Og han nærmet seg raskt.
5Han løp til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Men han sa: Jeg ropte ikke; legg deg ned igjen. Og han gikk og la seg.
6Og da skjedde det at da Abiatar, Ahimeleks sønn, flyktet til David i Ke'ila, kom han ned med en efod i hånden.
9David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan skal Herrens ark kunne komme til meg?
1Mennene fra Kirjat-Jearim kom og hentet Herrens ark og førte den til Abinadabs hus på haugen, og de innviet Eleasar, hans sønn, til å vokte Herrens ark.
22De spurte Herren videre: Er det enda en mann som skal komme hit? Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant utstyret.