2 Krønikebok 1:7
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa: Be om hva jeg skal gi deg.
Samme natt viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa: Be om hva jeg skal gi deg.
Samme natt viste Gud seg for Salomo og sa til ham: «Be om hva du ønsker at jeg skal gi deg.»
Samme natt viste Gud seg for Salomo og sa til ham: "Be om hva du vil at jeg skal gi deg."
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva du ønsker.
Samme natt åpenbarte Gud seg for Salomo og sa til ham: "Be om hva jeg skal gi deg."
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: «Be om hva du ønsker at jeg skal gi deg.»
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
Den natten åpenbarte Gud seg for Salomo og sa til ham: 'Be om hva jeg vil gi deg.'
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: "Be om hva jeg skal gi deg."
That night God appeared to Solomon and said to him, "Ask for whatever you want me to give you."
Samme natt åpenbarte Gud seg for Salomo og sa: 'Be om hva du vil, så skal jeg gi deg det.'
I den samme Nat saaes Gud for Salomo og sagde til ham: Begjær, hvad jeg skal give dig.
In that night did God appear unto Solomon, and said unto him, Ask what I shall give thee.
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
In that night God appeared to Solomon, and said to him, Ask what I shall give you.
In that night did God appear unto Solomon, and said unto him, Ask what I shall give thee.
Den natten viste Gud seg for Salomo og sa til ham: Be om hva jeg skal gi deg.
Samme natt åpenbarte Gud seg for Salomo og sa til ham: «Be om hva jeg skal gi deg.»
Den natten kom Gud til Salomo i en visjon og sa til ham: Si hva jeg skal gi deg.
In that night{H3915} did God{H430} appear{H7200} unto Solomon,{H8010} and said{H559} unto him, Ask{H7592} what I shall give{H5414} thee.
In that night{H3915} did God{H430} appear{H7200}{(H8738)} unto Solomon{H8010}, and said{H559}{(H8799)} unto him, Ask{H7592}{(H8798)} what I shall give{H5414}{(H8799)} thee.
In the same nighte appeared God vnto Salomon, and sayde vnto him: Axe, what shal I geue the?
The same night did God appeare vnto Salomon, and sayde vnto him, Aske what I shall giue thee.
And the same night did God appeare vnto Solomon, and said vnto him: Aske what I shall geue thee.
In that night did God appear unto Solomon, and said unto him, Ask what I shall give thee.
In that night did God appear to Solomon, and said to him, Ask what I shall give you.
In that night hath God appeared to Solomon, and saith to him, `Ask -- what do I give to thee?'
In that night did God appear unto Solomon, and said unto him, Ask what I shall give thee.
In that night God came to Solomon in a vision, and said to him, Say what I am to give you.
In that night God appeared to Solomon, and said to him, "Ask what I shall give you."
That night God appeared to Solomon and said to him,“Tell me what I should give you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for det var et stort høyt sted; Salomo ofret tusen brennoffer på det alteret.
5 I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten, og Gud sa: Be om hva jeg skal gi deg.
6 Salomo svarte: Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt åsyn i sannhet, rettferdighet og ærbarhet i hjertet med deg; og du har bevart denne store godheten mot ham, at du har gitt ham en sønn som kan sitte på hans trone, slik som i dag.
7 Og nå, Herre min Gud, du har satt din tjener til konge etter min far David, men jeg er bare et lite barn; jeg vet ikke hvordan jeg skal gå ut eller komme inn.
8 Salomo sa til Gud: Du har vist stor miskunnhet mot David, min far, og har gjort meg til konge i hans sted.
9 Nå, Herre Gud, la ditt løfte til David, min far, bli oppfylt; for du har gjort meg til konge over et folk som er så tallrikt som jordens støv.
10 Gi meg nå visdom og kunnskap, så jeg kan gå ut og komme inn foran dette folket; for hvem kan dømme dette ditt store folk?
11 Gud sa til Salomo: Fordi dette var i ditt hjerte, og du har ikke bedt om rikdom, eiendom eller ære, heller ikke livet til dem som hater deg, eller et langt liv for deg selv; men du har bedt om visdom og kunnskap for å dømme mitt folk, som jeg har satt deg til konge over,
12 så er visdom og kunnskap gitt deg; og jeg vil gi deg rikdom, eiendom og ære, som ingen konge før deg har hatt, og som ingen etter deg skal ha maken til.
13 Så dro Salomo tilbake fra offerhøyden i Gibeon, fra møteteltet, til Jerusalem; og han regjerte over Israel.
12 Herren viste seg for Salomo om natten og sa til ham: «Jeg har hørt din bønn, og jeg har valgt dette stedet til meg selv som et offerhus.
9 Gi derfor din tjener et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk og skille mellom godt og ondt; for hvem er i stand til å dømme dette ditt store folk?
10 Og talen behaget Herren, at Salomo hadde bedt om dette.
11 Gud sa til ham: Fordi du har bedt om dette, og ikke bedt om langt liv for deg selv, heller ikke rikdom for deg selv, heller ikke livet til dine fiender, men har bedt om forstand til å skjelne rettferdighet;
12 se, jeg har gjort i henhold til ditt ord: Jeg har gitt deg et vist og forstående hjerte, slik at ingen har vært som deg før, og ingen vil komme etter deg som deg.
13 Og jeg har også gitt deg det du ikke ba om, både rikdom og ære, så det ikke skal være noen blant kongene lik deg i alle dine dager.
1 Da det var slik at Salomo hadde fullført bygningen av Herrens hus, og kongens hus, og alt det Salomo ønsket å gjøre,
2 kom Herren for andre gang til Salomo, slik han hadde vist seg for ham i Gibeon.
3 Og Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og din påkallelse, som du har gjort for meg. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, for å sette mitt navn der for alltid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alltid.
11 Herrens ord kom til Salomo og sa:
15 Salomo våknet, og se, det var en drøm. Han kom til Jerusalem, sto foran Herrens paktskiste, ofret brennoffer og fredsoffer, og holdt en fest for alle sine tjenere.
6 Salomo gikk dit opp til kobberalteret foran Herren, som var ved møteteltet, og ofret tusen brennoffer på det.
46 Også sitter Salomo på rikets trone.
47 Dessuten kom kongens tjenere for å velsigne vår herre kong David og sa: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn, og gjøre hans trone større enn din trone. Da bøyde kongen seg på sengen.
1 Salomo, Davids sønn, ble styrket i sitt kongedømme, og Herren hans Gud var med ham og opphøyet ham stort.
2 Salomo talte til hele Israel; til høvdingene over tusener og hundre, til dommerne og til hver fyrste i hele Israel, overhodene for fedrenes hus.
1 Da Salomo var ferdig med å be, kom det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og ofrene, og Herrens herlighet fylte huset.
19 og gi min sønn Salomo et fullkomment hjerte til å holde dine bud, dine vitnesbyrd og dine lover, og gjøre alt dette, og bygge huset som jeg har gjort i stand.
23 Og alle jordens konger søkte Salomos nærvær for å høre den visdom som Gud hadde lagt i hans hjerte.
16 Batseba bøyde seg og falt på kne for kongen. Og kongen sa: Hva vil du?
17 Hun svarte: Min herre, du sverget ved Herren din Gud til din tjenerinne: Salomo, din sønn, skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone.
20 Og nå, min herre konge, alle Israels øyne er vendt mot deg, at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
25 Og Herren opphøyet Salomo meget i hele Israels øyne, og skjenket ham en slik kongelig prakt som ingen konge før ham i Israel hadde hatt.
22 Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling, og løftet sine hender mot himmelen.
6 Så kalte han på Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
7 David sa til Salomo, sin sønn: Det var i mitt hjerte å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.
16 Nå ber jeg deg om én ting; nekt meg det ikke. Hun sa til ham: Snakk videre.
17 Og han sa: Be kong Salomo (for han vil ikke nekte deg) om å gi meg Abisjag fra Sjunem til kone.
12 Kom nå, la meg gi deg råd, så du kan redde ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
24 Hele verden søkte Samuels nærvær for å høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte.
20 Hun sa: Jeg ber om én liten ting av deg; nekt meg det ikke. Kongen sa til henne: Be om det, mor, for jeg vil ikke nekte deg.
4 Men samme natt kom Herrens ord til Natan og sa:
1 Da talte Salomo: Herren har sagt at han vil bo i det mørke.
37 Slik som Herren har vært med min herre kongen, må Han også være med Salomo, og gjøre hans trone større enn tronen til min herre kong David.
1 Og kong David sa til hele forsamlingen: Min sønn Salomo, som Gud alene har utvalgt, er ennå ung og uerfaren, og arbeidet er stort; for palasset er ikke for mennesker, men for Herren Gud.
53 Så sendte kong Salomo noen for å føre ham ned fra alteret. Han kom og bøyde seg for kong Salomo, og Salomo sa til ham: Gå til ditt hus.
54 Da Salomo hadde avsluttet å be denne bønnen og anmodningen til Herren, reiste han seg fra Herrens alter, der han hadde knelt på sine knær med sine hender utstrakt mot himmelen.
7 Da Hiram hørte Salomos ord, gledet han seg stort og sa: Velsignet være Herren i dag, som har gitt David en vis sønn over dette store folket.
13 Kong Salomo ga dronningen av Saba alt hun ønsket seg, det hun ba om, i tillegg til det han allerede hadde gitt henne av sin kongelige overflod. Så dro hun hjem til sitt eget land, hun og hennes tjenere.
27 Er dette gjort av min herre kongen, uten at du har fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?