2 Krønikebok 32:31
Men i anliggende med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt for å spørre ham om undrene som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men i anliggende med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt for å spørre ham om undrene som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster kom for å spørre om underet som var skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så det ble klart hva som var i hjertet hans.
Slik var det også da sendebudene fra Babylons fyrster kom til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet: Gud lot ham være for å prøve ham, så han skulle få kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da utsendingene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som var i hans hjerte.
Da ambassadørene fra Babylons fyrster ble sendt til ham for å spørre om det mirakelet som hadde skjedd i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham og for å kjenne alle hjertets tanker.
Men i saken med babylonernes sendebud, som ble sendt for å spørre om tegnet som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, så han kunne kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken med ambassadørene fra prinsene i Babylon, som sendte til ham for å spørre om underet som skjedde i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, så han kunne vite hva som var i hans hjerte.
Men da prinsene fra Babel sendte budbringere for å spørre om det underfulle tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Likevel, da høvdingene fra Babylon ble sendt til ham for å spørre om undere som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å sette ham på prøve så han kunne vite alt som var i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken til de babylonske fyrstene, som sendte sine sendebud for å undersøke det underverket som var gjort i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og kjenne alt som lå i hans hjerte.
Men da de babylonske fyrstenes sendebud kom til ham for å spørre om undret som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men da babylonernes fyrster sendte bud for å forhøre seg om tegnet som hadde funnet sted i landet, lot Gud ham være alene for å prøve ham, slik at det som var i hans hjerte skulle bli kjent.
However, regarding the envoys sent by the rulers of Babylon to inquire about the miraculous sign that had occurred in the land, God left Hezekiah to test him and to know what was in his heart.
Så på samme tid som Babylons høvdinger sendte folk for å forhøre seg om tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og for å erkjenne alt som var i hans hjerte.
Men (det skede) saa, der Fyrsterne af Babels Tolke vare sendte til ham at spørge om det underlige Tegn, som var skeet i Landet, da forlod Gud ham for at forsøge ham, for at kjende alt det, som var i hans Hjerte.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken med ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å spørre om det under som var skjedd i landet, lot Gud ham være for å prøve ham, for at han skulle vite alt hva som var i hans hjerte.
However, concerning the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire about the wonder that was done in the land, God left him, to test him, that He might know all that was in his heart.
Howbeit in the business of the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
Men i saken om ambassadørene fra Babylons fyrster, som ble sendt til ham for å undersøke underet som var gjort i landet, lot Gud ham være alene, for å prøve ham, så han skulle få vite alt som var i hans hjerte.
og da ambassadørene fra Babylons ledere, som ble sendt til ham for å spørre om undere i landet, kom, overlot Gud ham for å prøve ham, for å kjenne alt som var i hans hjerte.
Men i saken med utsendingene sendt av Babylons herskere for å få vite om underet som hadde funnet sted i landet, overlot Gud ham til seg selv for å teste ham og se hva som var i hans hjerte.
But whan the interpreters the chefe of Babilon were sent vnto him, to axe question at him (concernynge the wondertoke that had happened in the londe) God lefte him to be tempted, that it mighte be knowne what soeuer was in his hert.
But because of the ambassadours of the princes of Babel, which sent vnto him to enquire of the wonder that was done in the lande, God left him to trie him, and to knowe all that was in his heart.
And when the princes of Babylon sent vnto him ambassadours, to enquire of the wonder that chaunced in the lande, God left him, to trye him, and that all that was in his heart might be knowen.
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to enquire of the wonder that was [done] in the land, God left him, to try him, that he might know all [that was] in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
and so with the ambassadors of the heads of Babylon, those sending unto him to inquire of the wonder that hath been in the land, God hath left him to try him, to know all in his heart,
Howbeit in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent unto him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
However, in the business of the representatives sent by the rulers of Babylon to get news of the wonder which had taken place in the land, God gave up guiding him, testing him to see what was in his heart.
However in [the business of] the ambassadors of the princes of Babylon, who sent to him to inquire of the wonder that was done in the land, God left him, to try him, that he might know all that was in his heart.
So when the envoys arrived from the Babylonian officials to visit him and inquire about the sign that occurred in the land, God left him alone to test him, in order to know his true motives.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Og resten av hendelsene i Esekias' liv og hans gode gjerninger, se, de er skrevet i synet av profeten Jesaja, sønn av Amos, i boken om kongene i Juda og Israel.
21Og Herren sendte en engel som utryddet alle de tapre krigerne, lederne og høvdingene i leiren til kongen av Assyria. Så han vendte skamfullt tilbake til sitt eget land. Og da han kom inn i sin guds hus, drepte de ham der med sverdet, de som kom fra hans egne innvoller.
22Slik frelste Herren Esekias og innbyggerne i Jerusalem fra hånden til Sankerib, kongen av Assyria, og fra hånden til alle andre, og ledet dem på alle sider.
23Mange brakte gaver til Herren i Jerusalem og verdifulle ting til Esekias, kongen av Juda, så han ble opphøyet i alle nasjoners øyne fra den tid av.
24I de dager ble Esekias syk helt til døden, og han ba til Herren, og Herren svarte ham og ga ham et tegn.
25Men Esekias gjengjeldte ikke etter den velgjørenhet som var gjort for ham, for hans hjerte var blitt stolt; derfor var det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
26Men Esekias ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Esekias' dager.
27Og Esekias hadde svært mye rikdom og ære, og han skaffet seg skattkammere for sølv, gull, edle steiner, krydderier, skjold og alle slags vakre gjenstander;
1På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen av Babylon, brev og en gave til Hiskia, for han hadde hørt at han hadde vært syk, men var blitt frisk igjen.
2Hiskia ble glad for dem og viste dem huset med alle sine kostbare skatter, sølvet, gullet, krydderne, den dyrebare oljen og hele våpenhuset, og alt som fantes i hans skattkammer: det var ingenting i huset hans eller i hele riket som Hiskia ikke viste dem.
3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva sa disse mennene? Og hvor kom de fra? Hiskia sa: De kom fra et land langt borte, fra Babylon.
4Så sa han: Hva har de sett i huset ditt? Hiskia svarte: Alt som er i huset mitt har de sett: det er ingenting i mine skatter som jeg ikke har vist dem.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds ord:
13Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort mot alle folkene i landene? Var noen av gudene til nasjonene i landene i stand til å redde deres land ut av min hånd?
14Hvem blant alle gudene til disse nasjonene, som mine fedre ødela fullstendig, kunne redde sitt folk ut av min hånd, så deres Gud skulle være i stand til å redde dere ut av min hånd?
15La derfor ikke Esekias lure dere eller overtale dere på denne måten, og tro ikke på ham; for ingen gud av noen nasjon eller rike var i stand til å redde sitt folk ut av min hånd og fra mine fedres hånd: hvor mye mindre skal deres Gud redde dere ut av min hånd?
16Og hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Esekias.
17Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og talte mot ham ved å si: Som gudene til folkene i landene, som ikke reddet sine folk ut av min hånd, slik skal ikke Hezekias Gud redde sitt folk ut av min hånd.
9Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv var foran Lakisj med all sin styrke, til Esekias, kongen av Juda, og til alle i Juda som var i Jerusalem, og sa:
10Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på, som gjør at dere blir i beleiringen i Jerusalem?
11Overbeviser ikke Esekias dere til å gi dere over til å dø ved sult og tørst, ved å si: Herren vår Gud vil redde oss ut av kongen av Assyrias hånd?
20Og slik gjorde Hiskia i hele Juda; og han utførte det som var godt, rett og trofast for Jehovah, hans Gud.
21Og i alt arbeid som han begynte i tjenesten i Guds hus, og i loven, og i budene, for å søke sin Gud, gjorde han det med hele sitt hjerte, og hadde framgang.
30Denne samme Esekias stengte også den øverste kilden til Gihon-vannene, og førte dem rett ned på vestsiden av Davids by. Og Esekias hadde fremgang i alt han foretok seg.
12På den tiden sendte Merodak-Baladan, Baladans sønn, kongen av Babylon, brev og en gave til Hiskia, for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk.
13Hiskia lyttet til dem og viste dem hele huset med sine skatter, sølvet og gullet, krydderiene og den dyre oljen, samt sitt våpenlager, alt det som var i sine skatter. Det var ingenting i hans hus eller i hele hans rike som ikke Hiskia viste dem.
14Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte: «Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra?» Hiskia svarte: «De kom fra et land langt borte, fra Babylon.»
15Jesaja spurte videre: «Hva har de sett i ditt hus?» Hiskia svarte: «De har sett alt som er i mitt hus. Det er ingenting blant mine skatter som jeg ikke har vist dem.»
16Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør Herrens ord.
10Slik skal dere tale til Juda kong Hizkia og si: La ikke din Gud som du stoler på, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.
21Da sendte Jesaja, Amos' sønn, dette budskapet til Hizkia: Slik sier Herren, Israels Gud: Fordi du har bedt til meg mot Sankerib, Assyrias konge,
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: "Så sier Herren, Israels Gud, om ordrene du har hørt,
1Etter disse hendelsene og denne trofastheten, kom Sankerib, kongen av Assyria, inn i Juda og slo leir mot de befestede byene og planla å erobre dem for seg selv.
2Da Esekias så at Sankerib hadde kommet og at han hadde til hensikt å kjempe mot Jerusalem,
3rådførte han seg med sine ledere og krigere for å stenge vannet i kildene utenfor byen, og de hjalp ham.
29Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne fri dere ut av min hånd.
30Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil visselig fri oss ut, og denne byen skal ikke gis i Assyrias konges hånd.
18Til kongen av Juda, som sendte dere for å spørre Herren, slik skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder de ordene du har hørt,
22Hiskia hadde også sagt: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?
18Vokt dere for at ikke Hiskia overtaler dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av nasjonenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyrias hånd?
4Før Jesaja hadde gått ut av den midtre delen av byen, kom Herrens ord til ham og sa,
10Slik skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg ved å si, Jerusalem skal ikke bli gitt i hendene på kongen av Assyria.
15Hiskia ga ham alt sølvet som ble funnet i Herrens hus og i skattkammeret i kongens hus.
3og sa: Husk nå, Herre, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et fullkomment hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
4Da kom Herrens ord til Jesaja, og han sa,
19Da sa Hiskia til Jesaja: «Godt er Herrens ord som du har talt.» Og han sa videre: «For det skal vel være fred og sannhet i mine dager.»
26Resten av hans gjerninger og alle hans veier, fra først til sist, er skrevet i boka om Judas og Israels konger.
5Da kong Hizkias tjenere kom til Jesaja,
8Da sa Hiskia til Jesaja: Godt er Herrens ord som du har talt. Og han sa videre: For det skal være fred og sannhet i mine dager.
15Hizkia ba til Herren og sa: