2 Krønikebok 6:12
Og han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut hendene sine;
Og han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut hendene sine;
Så stilte han seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og rakte hendene ut.
Så stilte han seg foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og rakte hendene ut.
Så sto han foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og løftet hendene.
Salomo sto foran HERRENS alter, i nærvær av hele menigheten til Israel, og løftet hendene sine.
Og han stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og strakte ut sine hender.
Og han sto foran Herrens altar i nærvær av hele folket Israel og strakte ut hendene sine:
Han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet hendene.
Og han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut sine hender.
Så sto han foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og bredde ut sine hender.
Han sto foran Herrens alter, i nærvær av hele Israels forsamling, og strakte ut sine hender.
Så sto han foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og bredde ut sine hender.
Så stilte Salomo seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling, strakte ut sine hender,
Then Solomon stood before the altar of the LORD in front of the entire assembly of Israel and spread out his hands.
Så stod Salomo foran Herrens alter, i nærvær av hele Israels forsamling, og løftet hendene sine.
Og han stod foran Herrens Alter for al Israels Forsamling, og udbredte sine Hænder.
And he stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands:
Han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og løftet hendene:
And he stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands:
And he stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands:
Han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut sine hender.
Han stod foran Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og rakte ut hendene.
Så stilte han seg foran Herrens alter, i nærvær av hele Israel.
And he stood{H5975} before{H6440} the altar{H4196} of Jehovah{H3068} in the presence of all the assembly{H6951} of Israel,{H3478} and spread forth{H6566} his hands;{H3709}
And he stood{H5975}{(H8799)} before{H6440} the altar{H4196} of the LORD{H3068} in the presence of all the congregation{H6951} of Israel{H3478}, and spread forth{H6566}{(H8799)} his hands{H3709}:
And he stode before the altare of the LORDE in the presence of the whole congregacion of Israel, and spred out his handes:
And the King stoode before the altar of the Lord, in the presence of all the Congregation of Israel, and stretched out his hands,
And the king stoode before the aulter of the Lorde in the presence of all the congregation of Israel, and stretched out his handes:
¶ And he stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands:
He stood before the altar of Yahweh in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands
And he standeth before the altar of Jehovah, over-against all the assembly of Israel, and spreadeth out his hand, --
And he stood before the altar of Jehovah in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands;
Then he took his place in front of the altar of the Lord, all the men of Israel being present,
He stood before the altar of Yahweh in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands
He stood before the altar of the LORD in front of the entire assembly of Israel and spread out his hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Og der har jeg satt en plass for arken, der Herrens pakt er, som han inngikk med våre fedre da han førte dem ut av Egyptens land.
22 Salomo sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling, og løftet sine hender mot himmelen.
23 Han sa: Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, i himmelen ovenfor eller på jorden nedenfor; som holder pakten og kjærligheten mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt med hele sitt hjerte;
13 (for Salomo hadde laget en bronseplattform, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og hadde satt den midt i forgården; på den sto han, knelte ned på knærne foran hele Israels forsamling og brettet ut hendene mot himmelen;)
14 og han sa: Å, Herre, Israels Gud, det finnes ingen Gud som deg, i himmelen eller på jorden; du som holder pakten og barmhjertigheten med dine tjenere, de som vandrer for deg av hele sitt hjerte;
54 Da Salomo hadde avsluttet å be denne bønnen og anmodningen til Herren, reiste han seg fra Herrens alter, der han hadde knelt på sine knær med sine hender utstrakt mot himmelen.
55 Han sto opp og velsignet hele Israels forsamling med høy røst og sa,
3 Kongen vendte ansiktet mot folket og velsignet hele Israels forsamling: og hele Israels forsamling sto.
4 Og han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har oppfylt det han sa:
14 Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels forsamling og velsignet dem, mens hele Israels forsamling sto.
15 Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til David, din far, og nå har oppfylt det med sin hånd, og sa,
2 Løft hendene mot helligdommen og velsign Herren.
6 Salomo gikk dit opp til kobberalteret foran Herren, som var ved møteteltet, og ofret tusen brennoffer på det.
12 Så ofret Salomo brennoffer til Herren på Herrens alter, som han hadde bygd foran forhallen,
29 hva enn bønn og påkallelse som gjøres av en mann eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut hendene sine mot dette huset;
18 Men vil Gud virkelig bo på jorden med mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
19 Likevel, ha akt på din tjeners bønn og påkallelse, å Herre min Gud, og hør den bønn og påkallelse som din tjener ber for ditt ansikt;
20 for at dine øyne må være åpne mot dette huset dag og natt, mot det stedet du har sagt at du vil sette ditt navn der, for å høre den bønn som din tjener skal be mot dette stedet.
38 hvilken som helst bønn og anmodning som er gjort av noen mann eller av hele ditt folk Israel, hver som kjenner sin egen hjertes plage, og sprer sine hender mot dette huset,
62 Og kongen og hele Israel med ham ofret slaktoffer foran Herren.
11 Og der har jeg satt arken, hvor Herrens pakt er, som han gjorde med Israels barn.
7 Dessuten helliget Salomo midten av forgården foran Herrens hus, for der ofret han brennofferne og fettet fra fredsofferne, fordi bronsalteret som Salomo hadde laget, ikke kunne romme brennofferet, matofferet og fettet.
40 Nå, å min Gud, la dine øyne være åpne og la dine ører være oppmerksomme på bønnen som blir gjort på dette stedet.
4 Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for det var et stort høyt sted; Salomo ofret tusen brennoffer på det alteret.
4 Deretter ofret kongen og hele folket offer for Herren.
2 La min bønn være som røkelse for deg, løftingen av mine hender som kveldsofferet.
20 David sa til hele forsamlingen: Nå, velsign Herren deres Gud. Og hele forsamlingen velsignet Herren, deres fedres Gud, og bøyde hodene og tilba Herren og kongen.
32 Når det gjelder utlendingen, som ikke er av ditt folk Israel, når han kommer fra et fjernt land for ditt store navns, din sterke hånds og din utstrakte arms skyld; når de kommer og ber mot dette huset;
2 Hør lyden av mine bønner når jeg roper til deg, når jeg løfter opp hendene mot ditt hellige tempel.
1 Da Salomo var ferdig med å be, kom det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og ofrene, og Herrens herlighet fylte huset.
26 David bygde der et alter for Herren, og ofret brennoffer og fellesskapsoffer, og påkalte Herren; og han svarte ham fra himmelen med ild over brennofferalteret.
15 Hizkia ba til Herren og sa:
12 Da kongen kom tilbake fra Damaskus, så han alteret. Han nærmet seg det og ofret der.
13 Han brente sitt brennoffer og sitt matoffer, helte ut sitt drikkoffer, og stenket blodet fra sine fredsofre på alteret.
13 Hvis du retter ditt hjerte riktig og strekker ut dine hender mot ham;
6 Jeg vil vaske mine hender i uskyld, slik vil jeg omgi ditt alter, Herre;
42 (for de skal høre om ditt store navn og din sterke hånd og din utstrakte arm); når han kommer og ber mot dette huset,
5 Og Esra åpnet boken i synet av hele folket; for han sto høyere enn de; og da han åpnet den, sto hele folket opp.
6 Og Esra velsignet Herren, den store Gud. Og hele folket svarte: Amen, Amen, mens de løftet opp hendene; og de bøyde hodene og tilbad Herren med ansiktene mot jorden.
5 Ved aftenofferet reiste jeg meg i ydmykhet, med klærne og kappen min revet i stykker; jeg falt på knærne, og strakte hendene ut mot Herren min Gud.
29 Da brennofferet var fullført, knelte kongen og alle med ham i tilbedelse.
10 Da Daniel visste at skriften var underskrevet, gikk han til sitt hus (vinduene i hans værelse vendte mot Jerusalem), og han knelte på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før.
11 Da samlet disse mennene seg og fant Daniel mens han ba og bad Gud.
18 Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og innbyggerne i Jerusalem falt ned foran Herren og tilba Herren.
28 Men ha respekt for din tjeners bønn og hans anmodning, Herre min Gud, og lytte til ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt i dag.
1 Så sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for brennoffer for Israel.
34 Hvis ditt folk drar ut i strid mot sine fiender, uansett hvilken vei du sender dem, og de ber til deg mot denne byen som du har valgt, og det huset jeg har bygd for ditt navn;
5 Kong Salomo og hele Israels menighet, som var samlet hos ham, var med ham foran arken og ofret så mange sauer og okser at de ikke kunne telles eller regnes.
47 Dessuten kom kongens tjenere for å velsigne vår herre kong David og sa: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn, og gjøre hans trone større enn din trone. Da bøyde kongen seg på sengen.
27 Og han la alt på Arons hender og på hans sønners hender, og viftet dem som et viftoffer for Herren.